Høringssvar fra Barnevakten om endring i personopplysningsloven 

Høringssvar fra Barnevakten – Endring i personopplysningsloven

Svarfrist 7. oktober 2025

Barnevakten takker for at vi får anledning til å gi vår uttalelse.

Om Barnevakten

Barnevakten er en stiftelse som arbeider for at barn og unge skal være trygge og bevisste skjerm- og mediebrukere. Vi ønsker å bidra til å redusere mobbing, overgrep og andre negative forhold som barn kan utsettes for i det digitale universet. Hvert år møter vi over 45 000 barn, foreldre og lærere til dialogbaserte foredrag over hele landet og fremmer krav til myndigheter og tech-selskap om å sikre barnas digitale rettigheter.

1) Dette mener Barnevakten – oppsummert

• Vi støtter at personvernalderen samkjøres med aldersgrensen for å opprette konto i sosiale medier.
• En heving av personvernalderen fra 13 til 15 år vil kunne føre til at foreldre må også godkjenne at barn under 15 år bruker spillplattformer og redaktørstyrte medier.
• Det finnes per i dag ikke gode løsninger for foreldresamtykke. Vi anbefaler at departementet kommer med forslag til hvordan foreldresamtykke skal praktiseres og hvordan loven kan håndheves på en måte som er både effektiv og rettferdig for barn, foreldre og tjenestetilbydere.

2) Barnevaktens vurderinger og innspill

Hvem blir rammet?

Regjeringen ønsker en lovpålagt aldersgrense 15 år for sosiale medier, noe som kanskje ikke er mulig når man samtidig ønsker å innlemme DSA i norsk rett. Men hvis det er mulig, så må nødvendigvis personvernalderen for sosiale medier harmoniseres med aldersgrensen for opprettelse av konto.

Når personvernalderen i dette lovforslaget skal økes til 15 år, gjelder det for informasjonssamfunnstjenester:

• sosiale medier
• spill
• søkemaskiner
• musikktjenester
• kommunikasjonstjenester
• videotjenester
• nyhets- og andre informasjonssider
• tjenester knyttet til ting (klokker, høyttalere, leker mv.) som er koblet til internett.

Unntak: Offentlige selvbetjeningsløsninger og andre offentlige nettbaserte tjenester.

Lovforslaget gjelder ikke for innmelding i foreninger eller lignende, der er aldersgrensen allerede 15 år i en annen lov, og da kan barnet oppgi personopplysninger for å bli medlem.

Slik vi tolker lovforslaget, må barn på 14 år som vil opprette konto i et spill, be foreldrene levere samtykke til selskapet bak spillet. Effekten av dette bør utredes grundigere.

Det mangler løsninger

Til nå har tilbyderne vært svært motvillige til å hente inn samtykker. En av grunnene kan være at det er vanskelig å bevise at det faktisk er en forelder som samtykker og ikke bare en storesøster eller at barnet bare bruker to e-postadresser der den ene liksom er mamma eller pappa.

Tilbyderne ønsker heller ikke å ta imot millioner av kopier av pass eller bilsertifikater. Derfor er det enklere for tilbyderne å sette en absolutt aldersgrense i sine egne vilkår, det betyr at muligheten for foreldresamtykke faller vekk.

Det kan bety at tilbyderne, når Norge eventuelt hever personvernalderen, rett og slett skriver i sine vilkår at aldersgrensen er høyere for norske barn enn for andre barn, og at foreldresamtykke dermed ikke er mulig for norske barn.

Et foreldresamtykke vil uansett ikke være lovlig for sosiale medier når den lovpålagte aldersgrensen settes til 15 år for sosiale medier. Men hva med de andre tjenestene som faller inn under definisjonen informasjonssamfunnstjenester?

Et foreldresamtykke må ikke forveksles med foreldrekontroller. Sistnevnte behøver egentlig ingen bevis for at man faktisk er forelder, det er en frivillig innsats fra forelderens side som gjør en personlig avtale med sitt barn om å overstyre barnets konto.

Foreldresamtykke for å ikke bryte personopplysningsloven krever derimot at tilbyderen er rimelig sikker på at det er en forelder som har sagt ok. Men det finnes ingen regler som forklarer hvordan tilbyderen kan være rimelig sikker. Å se et pass fra en voksen kan sette samtykket i tvil når etternavnet til den voksne er et annet enn barnets etternavn. Eller det kan være samme etternavn, og tilhøre en onkel. Det enkleste for tilbyderne er derfor å spille samtykket av banen i sine vilkår.

Det betyr i praksis at vilkårsalderen kanskje vil øke for en rekke spill, sosiale medier og lignende for norske barn. Det kan bety at det blir færre spill tilgjengelig for norske barn under 15 år.

Kan stenge barn helt ute

Høringsnotatet sier: “Det overordnede formålet med å øke aldersgrensen er å styrke beskyttelsen av barns personvern gjennom å innføre et krav om foreldresamtykke også for barn i denne aldersgruppen.”

Dette skal altså gjelde for opprettelse av konto i sosiale medier, spill, kommunikasjonstjenester og så videre.

Men som nevnt kan det hende at selskapene i stedet for å tilby løsning for foreldresamtykke, heller velger å sette høyere aldersgrense i sine vilkår.

Spørsmålet er for øvrig om foreldreinnstillinger kan defineres som et samtykke. Mange apper tilbyr foreldreinnstillinger der både barnet og foreldrene må oppgi for eksempel hver sin e-postadresse og så knyttes de to kontoene sammen der foreldrene kan overstyre barnets konto. Men man vet jo ikke om det er barnet som har opprettet begge kontoene. Likevel, noe tryggere vil det bli for mange barn, dersom flere foreldre med dette begynner å bruke foreldreinnstillinger som en slags samtykkeløsning.

Lokalavisene rammes

Hva med kontofri bruk av tjenester? Man kan bruke søketjenester uten å opprette konto. Man kan også se Youtube-videoer uten å opprette konto. Men man kan ikke se nyhetsartikler i lokalaviser uten konto. Med dette lovforslaget ser det ut til at det blir aldersgrense 15 år for å lese lokalaviser, men at foreldre kan samtykke til at barn under 15 år kan få lov. Men dette utløser at avisen samler inn et samtykke, og dermed får avisen samme utfordring som sosiale medier pleier å finte seg unna. Hvordan skal man hente inn samtykke og hvilke beviser er gode nok for at samtykke faktisk kommer fra en forelder?

Krav om alderskontroll

Enten personvernalderen blir stående på 13 år som i dag eller den heves til 15 år, ligger det i kortene at tilbyderne enten må ha alderskontroll eller aldersberegning. Førstnevnte kan føre til en nedkjøling av ytringsfriheten. Sistnevnte kan bety omfattende KI-overvåking for å beregne alder. Begge aspekter bør inngå i en balansert vurdering av lovforslagets praktiske konsekvenser.

Lovforslaget bør også vurderes i lys av barns rett til ytring og tilgang til informasjon (barnekonvensjonen art. 13–17). Det er viktig å sikre at strengere aldersgrenser ikke utilsiktet begrenser barns digitale deltakelse, læring eller tilgang til informasjon og nyheter, og at barns rett til tilpasset informasjon ivaretas.

• Her er høringsnotatet
• Flere høringssvar fra Barnevakten

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Kleber Cordeiro.)