Alderskontroller har begynt å spre seg på nettet for å beskytte barn mot skadelig innhold. For å slippe alderskontrollen, velger enkelte å benytte VPN, men slike tjenester kan samle inn personopplysninger.
I slutten av 2025 må australske innbyggere gjennom en alderskontroll når de vil opprette konto i en søkemotor, slik som Google Søk. På den måten kan søkemotorene gjøre sine søkesvar mer barnevennlige for brukere under 18 år.
Allerede har DSA-reglene gitt EU-borgere digitale rettigheter en stund, men nå er også EUs tolkning av "barnereglene" i DSA klare. Norge vil kopiere DSA i løpet av noen år.
DIGITALE RETTIGHETER PÅ VEI TIL NORGE: To EU-lover er til høring i Norge nå i sommer. Enda en EU-lov kommer på høring i løpet av året. Disse har betydning for både barn og voksnes digitale rettigheter.
Sosiale medier som kan ha skadelig innhold for barn, må hindre barn tilgang. Derfor krever EU robust alderskontroll. Samtidig sier DSA-reglene at plattformene ikke kan samle inn mer persondata for å oppfylle reglene. Det taler sterkt for at nøytrale tredjeparter må stå for alderskontrollen.
Fremmede stater forsøker å påvirke norske innbyggere via falske nyheter. Også barn og unge blir påvirket av propaganda gjennom KI, dataspill og sosiale medier. Regjeringen har lagt planer for å motvirke desinformasjon.
DSA-reglene i EU gir barn digitale rettigheter. Barnevakten har sendt inn et høringssvar om artikkel 28 i DSA. Norge har planer om å innføre DSA i vårt lovverk.
Trenden fortsetter. Stadig nye foreldre og kommuner ønsker å redusere barnas skjermtid. Tønsberg kommune stanser bruk av skjermer i spisepausene på skolene høsten 2025.
Datatilsynet avslørte at Alarmtelefonen for barn og unge hadde et hull i personvernet. Alarmtelefonen har tettet hullet, og gjenåpnet nettstedet, så nå skal det være helt anonymt for barn som ønsker å snakke med noen om vold, overgrep eller omsorgssvikt.
PARTIPROGRAMMENE 2025-2029: Barnevakten kårer fire partier som har de beste partiprogrammene for å gjøre barnas skjermliv tryggere. Les her hva alle partiene skriver om sosiale medier, internett, kunstig intelligens og skjermbruk i skolen.
"Trygg oppvekst i et digitalt samfunn". Dette er navnet på stortingsmeldingen som regjeringen presenterte i dag. Den inneholder mange tiltak for å gjøre det digitale livet tryggere og bedre for barn og unge.
Digitale ferdigheter bør ikke lenger regnes som grunnleggende ferdigheter i læreplanene, ifølge regjeringen da den presenterte stortingsmeldingen "Trygg oppvekst i et digitalt samfunn".
Helsedirektoratet kom med skjermråd for barn og tenåringer første gang i 2022. Tre år senere er rådene nå justert. De handler om både skjermtid og hva man bruker skjermen til.
USA vil ha slutt på at folk sprer nakenbilder av andre uten samtykke. Den nye loven skal også beskytte barn bedre. «Take it down act» dekker både ekte bilder og KI-materiale.
Staten har laget en oversikt over læremidler som elevene benytter i skolene. På sikt kan kanskje denne katalogen gjøre det enklere for lærere å velge læremidler som har godt personvern, er sikre og som har universell utforming. Men det er stykke igjen til mål.