Barn og unge snakker helst med venner etter negative nettopplevelser

Få barn og unge sier ifra til foreldre og andre voksne når de får negative netterfaringer, viser resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge. Det innebærer at en del barn står i vanskelige situasjoner på nett alene.

Mobbing, stygge kommentarer, ryktespredning og nakenbilder – internett kan til tider være en ganske så tøff arena for barn og unge.

Så mange som 96 prosent av barn mellom ni og 17 år har egen mobiltelefon med nett-tilgang. Gjennomsnittlig bruker barn og unge internett rett under fire timer hver dag. Åtte av ti barn har også egen profil på et sosialt nettverk (EU Kids Online: 2019).

Kaja Hegg er rådgiver i Redd Barna. Foto: Røde Kors.

 

– Før, når barn først og fremst var på en fysisk arena som på fritidsklubben eller skolen, var det lettere for foreldre å ha oversikt og følge opp problemer som er et voksenansvar. Barn og unge i dag tilbringer mye av tiden på sosiale medier og på en arena der voksne ikke klarer å fange opp mye av det som skjer. Diskusjoner foregår i nye grupper som kontinuerlig blir etablert, og mange bilder og mye innhold blir slettet etter hvert som samtalene avsluttes. Vi voksne må allikevel beskytte og hjelpe barna våre når de støter på vanskelige situasjoner. Da er vi avhengig av en dialog med dem og at de forteller oss om vonde ting som oppstår, sier Kaja Hegg som er rådgiver i Redd Barna.

Få tar kontakt

Samtidig viser spørreundersøkelsen som tar for seg barn og unges medievaner, EU-Kids Online, at mange norske barn ikke sier ifra til voksne når de opplever vanskeligheter på nett. Dette gjelder også i tilfeller der barn oppgir at de har følt seg triste, oppgitte, sinte, redde og ydmyket.

Kun 33 prosent av barna i undersøkelsen har fortalt foreldre om vanskelige nettopplevelser. Venner blir oftere foretrukket når man skal dele  bekymringer. Over halvparten av barna og de unge i undersøkelsen har betrodd seg til en venn.

Samtidig er det tjue prosent som ikke sa ifra til noen som helst.

– Disse tallene er urovekkende. Det kan i ytterste konsekvens dreie seg om alvorlige episoder som barna ikke får hjelp til å løse. I tillegg kan det bidra til en kultur der uønsket oppførsel blir normalisert på nett. Det kan være seksualisert atferd, banning og ufin oppførsel. Hadde barna vært på en ungdomsklubb, så hadde det vært voksne der som kunne ha fanget dette opp og lagt noen spilleregler for god oppførsel. Internett derimot er en arena der vi voksne i mange tilfeller mangler oversikt og ikke har tilsyn og tilstedeværelse, sier Hegg.

Håper at problemene forsvinner

Barn og unge håndterer utfordringer ulikt. Noen gir opp og vet ikke hvordan de skal løse det. Andre forsøker å finne løsninger selv, og noen henvender seg til en voksen for hjelp.

Den beste løsningen, og som gir best utsikter for barna selv, er at barna sier ifra til voksne og har strategier til å håndtere utfordringene, ifølge undersøkelsen.

Hele tretti prosent av barna i undersøkelsen ignorerte problemene eller håpet at de ville løse seg selv. Ti prosent følte selv skyld for det som gikk galt. Andre blokkerte, rapporterte personen eller brukte andre måter for å håndtere situasjonen på.

Hvorfor sier ikke barna ifra til oss?

Selv om det er ulike grunner til at barn ikke sier ifra, så mener Kaja Hegg som er rådgiver i Redd Barna, at en av årsakene er at voksne kan ha en tendens til å overreagere.

– Noen ganger er barn redde for å si ifra fordi de tror at foreldrene vil få panikk og stenge kontoen og nett-tilgangen deres med en gang. Det handler om voksne som skrur på blålysene med en gang og krisemaksimerer situasjonen. Om det er skremmende inntrykk eller ekskludering, så kan det også hende at barna selv føler en skyldfølelse og at de er en del av problemet. De tar på seg skyld og føler at det er deres feil. Noen barn har også dårlig selvfølelse og tenker at de fortjener å bli behandlet på en dårlig måte. De tror ikke at det ikke finnes noen løsning eller hjelp å få, sier Hegg.

Andre barn opplever reelle trusler og negative konsekvenser dersom de sier ifra til en voksen. Og at det er å «sladre» dersom de sier ifra når de blir mobbet, sier Hegg.

Skal foreldre slutte å være strenge?

Foreldre må være aktive, nysgjerrige og spørre barna oftere for å finne ut mer om deres digitale liv, sier Hegg.

Bare en av fire barn sier at foreldrene ofte eller svært ofte snakker med dem om hva de skal gjøre om noe på internett plager dem eller gjør dem opprørt (EU Kids Online: 2019).

– Før man reagerer når barna sier ifra, så må man spørre og finne ut mer om hva som egentlig har skjedd. Dette bør komme først, så kan man slippe reaksjonen til. Det finnes klare eksempler der foreldre kan være strenge, for eksempel dersom noe ufint deles i anonyme apper eller ved uønsket og ulovlig spredning av nakenbilder. Her kan det skje ting som foreldre absolutt ikke skal måtte passivt akseptere. Man behøver ikke å snoke i barnas mobil, men man bør ha en spørrende holdning og finne ut hva som egentlig har skjedd, sier Hegg.

Hvordan møte barn som sliter?

Når barnet sier ifra om noe ubehagelig som har skjedd på nett, er det viktig å lytte og gi rom for barna til å snakke ut om det som har skjedd, sier Hegg.

– Trygg barnet ditt. Det er de voksne som har ansvaret for å finne ut hva som har skjedd. Ikke krisemaksimer og overdriv situasjonen, men fokuser heller på å finne løsninger, sier Hegg.

For å komme i en posisjon der barna faktisk har tillit og vil henvende seg til foreldre når problemer oppstår, starter arbeidet i forkant, mener Hegg.

– Begynn med å fokusere på de positive tingene. Spør barna om hva de synes er så gøy med appene eller spillene de bruker. Barn blir oppgitt dersom vi stadig er problemorienterte. Hva er det med spillene som er så bra? Hvordan er de kreative når de tar bilder med mobilen? Vis nysgjerrighet og interesse. Det betyr ikke at vi skal si ja til alt, men vi må forholde oss til det at barn bruker medier aktivt og så må vi sette oss inn i det de gjør, sier Hegg.

Det innebærer også å akseptere premisset om at barn og unge stort sett har det positivt og gøy på nett. Og ved å ha en positiv tilnærming, kan man også skape rom for å snakke om det som er utfordrende, mener Hegg.

Alle voksne må bidra

Tall fra samme undersøkelse viser også at kun seks prosent av barn sier ifra til lærere og kun seks prosent sier ifra til andre voksne dersom de opplever utfordringer på nett.

I rapporten står det:

«De lave tallene når det gjelder å be om hjelp fra voksne generelt og fra lærere og de som har det som jobb å hjelpe barn er spesielt overraskende gitt det økte fokuset på digital kompetanse og digital dømmekraft i den norske skolen de siste årene.»

Kaja Hegg synes at tallene er urovekkende.

– Det er mange voksne som burde være relevante for barn. Dette gjelder særlig i situasjoner der barn ikke ønsker eller kan si ifra til foreldrene sine. Helsesykepleier, lærere, ansatte på fritidsklubb og andre som jobber med barn, må engasjere seg mer. Voksne må ta større ansvar og vise at også de ønsker å ta et ansvar for kulturen som eksisterer blant ungdommene man møter på i deres digitale hverdag, sier Hegg.

Råd fra Kaja Hegg i Redd Barna (oppsummert):

  • Trygg barna når de sier ifra om noe som har vært vanskelig på nett.
  • Ikke gå i panikkmodus. Vær rolig, finn ut hva som har skjedd og la barna fortelle mest mulig.
  • Prøv å finn løsninger. Kan skolen involveres i en mobbesak for eksempel?
  • Snakk med barna ofte om deres digitale liv.
  • Ha en positiv holdning, spør barna om hvorfor de liker spillene sine og hva de synes er gøy å gjøre på mobilen sin.
  • Man må ikke godta alt, men man må som forelder anerkjenne at barn og unge tilbringer mye tid på digitale medier, og sette seg inn i hva de gjør.

Mer om undersøkelsen

Her er spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen: «Sist gang det skjedde noe på nettet som plaget deg eller gjorde deg opprørt, snakket du med noen av disse menneskene om det?»

Det var flere svaralternativer enn de som er oppgitt i vår figur, her er alle:
57 prosent = «En venn på min alder».
33 prosent = «Mamma, pappa, ste-/fostermor eller -pappa.»
20 prosent = «Jeg snakket ikke med noen.»
12 prosent = «Bror, søster, ste-/foster-/halvsøsken.»
6 prosent = «En lærer.»
6 prosent = «En annen voksen som jeg stoler på.»
6 prosent = «Noen andre.»
4 prosent = «Noen som har som jobb å hjelpe barn.»
3 prosent = «Vet ikke.»
0 prosent = «Vil ikke svare.»

Tallene stammer fra rapporten «Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018. Elisabeth Staksrud, Kjartan Ólafsson.»

Bli medlem av Barnevakten

Vis Forskning