Foto: Shutterstock.com

Barna våre trenger ikke å være verdensmestere

I vårt samfunn, inkludert sosiale medier, er det mye fokus på å være vellykket, flink og populær. For barnas del, er det langt viktigere å kunne føle godt om seg selv. Det kan vi voksne hjelpe dem med, sier psykolog og tidligere PP-rådgiver, Kjell Totland.

Foto: Privat
Psykolog Kjell Totland. (Foto: Privat)

Det er en forskjell på begrepene selvbilde og selvtillit, sier Totland. Han forklarer selvtillit som måten man fremstår gjennom sine handlinger og det man sier, mens selvfølelse handler om hvordan man egentlig ser på seg selv.

– I utgangspunktet er vel alle mennesker født med en indre usikkerhet og et stort behov for å finne trygghet og bli bekreftet av andre. Det er derfor foreldres kjærlighet og trygghet betyr så mye for barn, ikke minst i den første tiden etter fødselen. Men i puberteten dukker dette også i særlig grad opp, først og fremst fordi ungdom i puberteten er i en omstillingsfase, der det blir påtrengende å finne ut av hvem man egentlig er og hvem man vil være. Det at kjønnsmodningen kommer like brått og uventet på alle ungdommer, og det at ungdomhar kommet så langt i sin intellektuelle utvikling, at de i økende grad reflekterer over seg selv og sitt forhold til andre mennesker, gjør også ungdomstiden spesielt utfordrende. Dette gjør de fleste ungdommer så sårbare og usikre, at de for en periode må gjøre som hummeren når den mister skallet sitt: Man gjemmerseg bort inntil man har fått et ny «skall» til å beskytte seg med, sier Totland.

– Betyr dette at alle ungdommer opplever ungdomstiden likt, og da like vanskelig? 

– Nei. Alle ungdommer er forskjellige. Og en viktig forskjell i denne sammenhengen dreier seg om at ungdommer kommer inn i puberteten med ulike selvbilder. Den som allerede har opparbeidet seg et rimelig godt selvbilde vil ha lettere for å våge å fremstå som den man faktisk er, mens den som har et dårlig selvbilde mangler indre trygghet til å gjøre dette. Fokuset for den siste gruppen blir å rette oppmerksomheten mot hvordan man «fremstår», samt å unngå å blir avslørt av andre. Å fremstå med god selvtillit og samtidig dekke over egen usikkerhet, oppleves da som hensiktsmessig for de fleste, mens det å fremstå som usikker og avhengig av andre oppleves som skamfullt, sier Totland.

– Hvem mener du da ungdommer først og fremst vil «vise» seg overfor? 

– Først og fremst nærmeste venner og bekjente. Og det er ikke tilfeldig: Venner og kjente er de som kjenner en selv best, og som derfor er den største trusselen for å bli «avslørt». Samtidig er venner og kjente gode å ha fordi man trenger dem og fordi anerkjennelse og positive bekreftelser fra dem faktisk betyr mye for en selv, sier Totland.

Viktig å være flink og populær 

– Du mener altså at dette er grunnen til at så mange ungdommer, f.eks. gjennom sosiale medier, har så mye fokus på å være vellykket, flink og populær? 

– Ja, det er i alle falle etter min mening en viktig grunn. Det kommer blant annet til uttrykk gjennom konformitetspress hos ungdom, der mange ungdommer bruker mye energi på å fremstå som «alle de andre», ved å selv prøve å tilpasse seg dem, og om nødvendig måtte gi avkall på den man egentlig ønsker å være. For vi lever i en kultur der det å være som de andre er et signal om at det ikke er noe galt med en selv, mens det å være annerledes er et signal om at det er noe galt med en selv. Og det siste må selvsagt unngås for enhver pris. Men konformitetspresset kan også komme til uttrykk ved at ungdommer presser andre til å bli lik en selv. Kort og godt fordi de har behov for det.

– Den store «hemmeligheten» hos ungdommer, som de snakker lite om, og som de kanskje heller ikke er klar over, er denne: Både den som fremstår med liten selvtillit og som derfor presser seg selv til å være mest mulig lik de andre, og den som fremstår med stor selvtillit og som derfor presser andre til å være mest mulig lik en selv, har et felles problem: De har begge et stort behov for anerkjennelse fra andre, og har en indre usikkerhet som de gjør alt de kan for å dekke over, sier Totland.

Det er her sosiale medier kommer inn i bildet, sier Totland. For noen dreier sosiale medier seg først og fremst om å få en bekreftelse fra andre om at det ikke er noe galt med en selv, delvis om å bli likt og å få anerkjennelse. Og siden alle kan lese det man får av likes, blir det å få flest mulig likes viktig for mange.

– Trygge ungdommer, derimot, har mindre behov for dette, og bruker ikke sosiale medier først og fremst for selv å bli sett og bekreftet, men som en del av et sosialt fellesskap der man også kan gi rom for å kunne se, og gi anerkjennelse til, andre, sier Totland.

Foreldrene er uunnværlige  

– Hvordan kan foreldre bidra til at ungdom får et godt selvbilde, selv etter de viktige, første leveårene? 

– Selv om det å forebygge er bedre enn å reparere er det mye vi voksne kan gjøre. Men samtidig: Jo eldre et barn eller ungdom er før man begynner å gjøre noe med dette, desto mer utfordrende og krevende blir det som regel. Det første skrittet er uansett at vi voksne erkjenner at ungdom som har sitt fokus på hvordan de fremstår overfor andre, kanskje i særlig grad har behov for å bli møtt på den de egentlig er, bak denne fasaden, sier Totland

Barna må tenke gode tanker om seg selv. Dette er et viktig grunnlag som stiftes i de første leveårene. Og her er foreldrene nøkkelpersoner, sier Totland:

– Foreldrene er barnas første møte med mennesker og de representerer derfor prototypen på mennesker: Hvordan foreldre er overfor sine barn, forteller barn hva de kan forvente å møte senere i livet i møte med andre mennesker. Er mennesker til å stole på? Vil mennesker meg vel? Tenker mennesker godt om meg? Liker mennesker meg? Har mennesker respekt for meg? Osv. I tillegg til det å gi barn kjærlighet og trygghet handler dette også mye om det å tilbringe tid sammen med barna. Foreldre må være tilstede, og gjennom det vise hvilken verdi barna har for dem, sier Totland.

– Hvordan viser man barna hvilken verdi de har? 

– Det handler mye om å akseptere barna for den de er, og ikke det de muligens kan bli. Det handler om å se dem som hele mennesker, både det gjør og det de er. For eksempel, kan det å gi riktig form for ros være viktig:Ros rettet mot selvtillit dreier seg om å gi anerkjennelse for noe barn gjør, f.eks. «Det gjorde du bra», eller å gi anerkjennelse for observerbare egenskaper, f.eks. «Så flott du ser ut!». Slik ros er viktig for barn og betyr mye for dem. Men det er minst like viktig å bekrefte barn for den de er.

– Ros som går på selvbilde kan f.eks. dreie seg om å bekrefte intensjoner og holdninger som ikke er umiddelbart målbare, men som likevel betyr noe for barnet, f.eks. når vi bekrefter at vi ser at det barnet har gjort, ble gjort i god hensikt. Så det å f.eks. si at: «Så flott at du greide det! Jeg så at du virkelig måtte anstrenge deg for å få det til», er en type ros som betyr mye for barn, Totland.

– Hvis du skulle gi ett råd til foreldre om hvordan de kan motarbeide dette jaget hos ungdom etter det å være vellykket, flink og populær, hva ville du da sagt?

– Det må vel være at man selv går foran med et godt eksempel ved kort og godt å være den man er. Være et ekte menneske og sørge for at det man gjør, det man sier og det man faktisk mener henger sammen. Og å tørre å være et vanlig menneske og ikke være opptatt av å fremstå som «fantastiske» og beundringsverdige eller ved å sette opp fasader som vi vil andre skal se. La oss heller møte hverandre som de menneskene vi faktisk er. For når alt kommer til alt så er vi alle i samme båt, sier Totland.