Foto: Shutterstock.com

Barnas digitale fotspor på skolen

Barna legger igjen svært mange filer og spor gjennom ti år i grunnskolen.

Visste du at besvarelsene til ditt barn blir sendt videre til det amerikanske selskapet Turnitin som bruker tekstene til plagiatkontroll? Tekstene til ditt barn svever et sted der ute i skyen. Dette er bare et av mange steder der barna setter igjen digitale fotspor. Hvor lenge blir tekstene liggende der? Kan de dukke opp i andre sammenhenger? Det er umulig for foreldre å ha oversikten over alle kanaler, apper og avtaler som skolene bruker.

Giganten Itslearning vet alt om norske elever

De fleste norske skoler bruker dataløsningen Itslearning som er laget av et norsk selskap som er Europas største leverandør av læringsplattformer. Selskapet har avdelinger i mange land, inkludert USA, og har over syv millioner aktive brukere av dataløsningen.

Her er noe av det som Itslearning inneholder:

  • Elevenes samtaler med lærerne
  • Elevenes innleverte besvarelser
  • Begrunnelser for anmerkninger og fravær
  • Vurderinger av elevene

Itslearning legger kun forholdene til rette for skoleeierne og har ikke ansvar for å slette data når en elev slutter. Det er skoleeier, altså kommunen, som må ha rutinene på plass. Kommunen kan selv sette opp automatiske sletterutiner eller eventuelt slette manuelt. Ved sletting ligger filene i karantene hos Itslearning i to-tre måneder som sikkerhet mot tabbesletting. Deretter slettes de automatisk av Itslearning.

Itslearning er en av mange dataleverandører som skolene benytter. I databasene ligger alt fra barnas portrettbilder og telefonnummer til informasjoner om sykdommer og skolens tiltak overfor barn med utfordringer.

Skal man arbeide som assistent eller lærer i norsk skole, må man ha politiattest. Noe annet er det hvis man er ansatt hos en av leverandørene som har databaser med sensitive opplysninger om norske skolebarn, der må man bare håpe at det ikke er noen som misbruker informasjonen.

Fant ukjente søsken i Itslearning

Itslearning havnet i avisene da elever gjennom systemet kunne finne søsken som de ikke visste at de hadde. Elever kunne gå inn på sine egne profiler og trykke videre på sine foreldre, da kom det frem eventuelle andre barn som er registrert på foreldrene, for eksempel barnevernsbarn som foreldrene har ansvar for. Det tok tre måneder å rette feilen. Systemene er altså ikke er vanntette.

Hva slettes og hva beholdes?

Hver skole har plikt til å oppbevare en del opplysninger om hver elev i 25 år, deretter sendes mappene videre til kommunens felles arkiv. I for eksempel Oslo har man fremdeles papirarkiver. Skolene printer ut opplysninger fra blant annet Itslearning og legger arkene i elevmapper.

Neste år kommer nye EU-regler om personvern som skolene må forholde seg til. Oslo kommune skal derfor gå over til digitalt arkiv fra mai 2018 og da skal mye av slettingen skje automatisk.

Her er noen eksempler på opplysninger som i dag tas vare på for ettertiden:

  • Undervisningstilbud til den enkelte elev
  • Skriftlig vurdering av hver elev
  • Vedtak om bortvisning eller utvisning
  • Fravær
  • Søknader om permisjon fra undervisningen
  • Varsel om fare for nedsatt karakter
  • Andre særskilte forhold omkring den enkelte elev

Så langt vi forstår, blir foreldrenes beskjeder til skolene liggende en stund før de slettes. Når du har forklart hvorfor datteren din var syk i tre dager, da blir den opplysningen liggende muligens et par års tid. Selv om en del informasjoner slettes for hvert år, kan lærerne via datasystemene ta kopi av forrige års hendelser. Men når barnet slutter på skolen, da skal dine beskjeder slettes for godt etter en viss tid.

Det samme ser ut til å gjelde for anmerkninger som hver elev får. Det kan ligge en stund i systemet at «Ola stakk av fra timen og begynte å slåss bak gymsalen», men når Ola går ut av tiende klasse, da skal kun karakteren i orden og oppførsel tas vare på for alltid, ikke begrunnelsene.

Usikkerhet om hva som skal arkiveres

Oslo kommune svarer Barnevakten slik: «Per i dag er det ikke hundre prosent klart fra myndighetenes side hva som er arkivverdig, og verken Kunnskapsdepartementet eller Riksarkivaren gir klare råd om dette. Hver kommune og i noen tilfeller hver skole, må derfor gjøre sin tolkning av loven og av Datatilsynets pålegg/anbefalinger.»

Alle kommuner får en stor jobb i skoleåret 2017-2018 med å lage nye rutinebeskrivelser og programmere datasystemer etter de nye kravene. Lærernes og elevenes digitale liv har mange kanaler, apper og rom.

Noen eksempler:

Lærerne kommuniserer med elevene per SMS, epost, Itslearning og flere apper. I tillegg noterer lærerne anmerkninger og gir begrunnelser for hver anmerkning.

Ta vårrengjøring sammen med barna hvert år i dataverdenen

Det er mange dataleverandører og mange ansatte i skolene. Skal du gi sensitive opplysninger om deg selv eller barnet, kan du vurdere å gi dem muntlig og be læreren vise hensyn og ikke sende epost om saken til kollegene. Andre ganger kan det kanskje være best å gi dine beskjeder via eposter. Blir for eksempel barnet mobbet, har du bevis for hvor mange ganger du har sagt fra.

På slutten av hvert skoleår kan du selv ta en dataopprydning sammen med barnet. Spør hvilke apper barnet har brukt gjennom skolearbeidet. Nullstill historikk og sjekk om det er noe annet som kan slettes samtidig. En del kan du ikke slette, for læreren sitter på innloggingsmuligheten.

Og akkurat som du tok vare på tegningene fra da barnet var fem år gammel, kan du også hvert år passe på å ta kopi av skoleinnleveringer. Hent ut kopier fra systemet eller be skolen sende deg kopier.

Når barnet skal levere tilbake nettbrettet som skolen delte ut, kan du selv ta grep og sette den tilbake til fabrikkinnstilling.

Du kan også ta opp temaet sletting blant foreldrene på skolen, kanskje kan dere få til at lærerne arrangerer en slettedag for klassen før hver sommerferie.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com