Bedre ferdigheter med en sunn spillhverdag

Det er lett å bli engasjert av digitale spill både for barn og voksne, og det utvikles stadig mer avanserte og fengende spill som både utfordrer evner, interesser og engasjement. Som ved annen skjermbruk trenger barn og unge at vi voksne viser interesse og skaffer oss informasjon om spillene de er interessert i, slik at vi kan være tilstede også på denne arenaen av livet deres.

Mange foreldre bekymrer seg for barnas spilling, de er engstelige for om det skaper avhengighet, at det blir for mye stillesitting, eller at det fører til økt aggresjon. Vi vet ikke alt ennå om hvilke konsekvenser digital spilling gir, men det har i en årrekke vært forsket på ulike sider av saken.

Hvor mye spilling?

Det store spørsmålet som vi foreldre ønsker svar på, er «hvor mye er for mye spilling?» Når overstiger de negative konsekvensene av spilling, de læringsmessige og helsemessige fordelene?

Dette har også forskerne vært opptatt av, og foreløpig kan det se ut til at spørsmålet må forbli ubesvart. Delvis skyldes det nok at barn og unge selv er så forskjellige at det som for en person vil være greit, vil for en annen gi uheldige konsekvenser. Likevel jobber forskerne for å komme nærmere et svar som kan være veiledende for foreldre i den digitale oppdragelsen.

I slutten av juli 2016 ble det publisert en studie i et amerikansk tidsskrift; Annals of Neurology, som het: «Video gaming in school children, how much is enough». Den rykende ferske studien har undersøkt forholdet mellom ukentlig spilling, utvalgte kognitive evner og atferdsproblemer hos 2442 barn i alderen syv til elleve år. Omtrent ett år senere ble en stor undergruppe av barna som deltok i studien undersøkt med MR, med tanke på hvilken effekt spilling hadde hatt på hjernen.

Ifølge studien kom de positive konsekvensene ved spilling tydeligst frem ved én times spilling i uken ved at man så en raskere og mer konsekvent psykomotorisk respons på visuelle stimuli. Videre er det verdt å merke seg at ved mer enn to timer spilling i uken var det ingen ytterligere endring påvist. Det viste seg at ved ni timer eller mer spilling i uken så man en større grad av atferdsproblemer.

Resultatene antyder at selv relativt lite spilling kan gi betydelig bedre ferdigheter. Men at overdreven spilling på den andre siden ble forbundet med atferdsproblemer. Spørsmålet artikkelforfatterne stiller seg er om dette i realiteten bare er et uttrykk for at barn med atferdsproblemer spiller mer, eller om spillingen er årsak til atferdsproblemene. Det vil være behov for ytterligere forskning for å finne ut av dette, samt å bekrefte eller avkrefte sammenhengen som ble funnet mellom moderat spilling og forbedrede visuelle ferdigheter.

Fordeler ved spilling

Professor Mark Griffiths ved Nottingham Trent University peker i en artikkel på nettsiden theconversation.com/uk på alle fordelene man har av spilling når det gjelder utvikling av koordineringsevne, reaksjonsevne, oppmerksomhet og sosial interaksjon. Griffiths peker på at digitale spill kan være nyttige både for økt læring i skolen, men også i for eksempel fysioterapi, og han viser til at studier viser at barn som spiller etter kjemoterapi, trenger mindre smertestillende.

Isabela Granic, som er professor ved Radboud University i Nijmegen i Nederland, har sammen med kollegaer gitt ut en artikkel som sammenfatter fordelene med spilling. Bakgrunnen for artikkelen er et ønske om å skape mer balanse i forhold til at fokuset ofte har vært på de negative effektene av spilling. I artikkelen pekes det på hovedsakelig fire områder der spilling har positive effekter; kognitivt, motivasjon, emosjonelt og sosialt.

Mye tyder på at spilling fremmer kognitive ferdigheter, blant annet når det gjelder problemløsing, romfølelse og kreativitet. De kognitive ferdighetene synes å være enklere å måle enn for eksempel emosjonelle effekter av spilling.

Artikkelforfatterne peker videre på motivasjonen som skapes ved at spillerne tas med inn i en virtuell virkelighet der man jobber for å nå spennende mål sammen med andre. En motivasjon som kan være svært nyttig i læringsøyemed.

Når det gjelder de emosjonelle positive effektene ved spilling, pekes det på hvordan spilling kan skape gode intense følelser, og kanskje i noen grad være med å skape emosjonell balanse, men at det trengs mer forskning på dette området.

Spilling er blitt en mer sosial aktivitet enn noen gang før, og man spiller på internett med familie og venner, men også med fremmede, på tvers av landegrenser og kulturer, alder og språk.

Kilder:

Granic I, Lobel A, Engels RC. (2014): The benefits of playing video games. Am Psychol. Jan;69(1):66-78. 

Pujol, J., Fenoll, R., Forns, J., Harrison, B. J., Martínez-Vilavella, G., Macià, D., Alvarez-Pedrerol, M., Blanco-Hinojo, L., González-Ortiz, S., Deus, J. and Sunyer, J. (2016): Video gaming in school children- how much is enough? Annals of Neurology.