Brasil innfører alderskontroll på sosiale medier

Onsdag 17. september 2025 signerte Brasils president Lula lov nummer 15.211.2025, også kalt «ECA Digital» eller «Adultization Bill». Digitale tjenester må etter denne loven i Brasil iverksette «rimelige tiltak» for å hindre, eller i det minste redusere risikoen for, at barn blir påvirket negativt på en lang rekke områder.

Barn skal ikke se oppfordringer eller instruksjoner til selvskading, atferd som fører til skade på den fysiske eller mentale helsen. Innholdet må heller ikke handle om selvdiagnose, selvmedisinering, selvmord, sjansespill, rusmidler, tobakk, porno eller seksuelt misbruk, det må heller ikke vise villedende reklame som forårsaker økonomisk skade.

Pålagt alderskontroll

Alt som digitale tjenester må ha filter mot i Brasil, impliserer i seg selv at alderskontroll nå nærmest er pålagt. Loven sier også at tilbyderne må ta proporsjonale tiltak for å vurdere alderen til brukerne.

Samtidig skal personvernet opprettholdes. Loven åpner for aldersignaler kan leveres fra tredjepart og over til tilbyderen, for eksempel til sosiale medier, via API. Data som samles inn for å verifisere alderen, kan bare brukes til dette formålet.

Loven sier også tilbyderne må kontinuerlig forbedre sine aldersverifiseringsmekanismer for å identifisere kontoer som drives av barn og unge. 

Det virker som at loven åpner for at sosiale medier selv kan stå for alderskontrollen, så lenge dataene som samles inn, kun brukes til å verifisere alderen. Dette kan være en svakhet ved loven. Barnevakten mener at pålagt alderskontroll helst bør enten skje via API eller en tredjepart som er profesjonell innen alderskontroller, slik at det sosiale mediet ikke får i hendene noen ID-data overhodet – og får kun tilsendt alderen.

Pålagt med foreldreinnstillinger

Plattformene må tilby foreldreinnstillinger som er satt på sikreste nivå som standard, disse må inkludere skjermtid, hindringer mot voksenkontakt, blokkering av lokasjonsdata samt ha innstillinger for innhold. De må også kunne begrense kjøp samt kunne identifisere profilene til voksne som barna kommuniserer med. Innstillingene skal vises på portugisisk.

I tillegg må brukere under 16 år være knyttet til ansvarlige voksne som kan følge med på bruken.

Lootbokser blir forbudt

Lootbokser som tilbys i elektroniske spill rettet mot barn og ungdom, eller som sannsynligvis vil bli åpnet av dem, blir forbudt.

Må lage rapporter

Tjenester som retter seg mot barn og ungdommer, og som har mer enn en million brukere, må utarbeide halvårlige rapporter på portugisisk, om moderering, mottak av klager, tiltak og så videre.

Bøter

Loven sier at nivået på bøter kan være på opptil ti prosent av inntektene som selskapet har i Brasil. Utenlandske selskapers lokale kontor i Brasil pålegges å være solidarisk ansvarlig for å betale bøter.

Utestengelse

Loven åpner for at Brasil kan utestenge utenlandske tjenester fra landet, dette skjer i tilfelle via en blokkeringsordre som rettes til leverandørene internettforbindelse, domener og lignende. 

Klistremerke på emballasje ble nedstemt

Emballasjen til datamaskiner og lignende som gir tilgang til internett, skulle med den nye loven inneholde et klistremerke, på portugisisk, som ville informerer foreldre om behovet for å beskytte barn og ungdom mot upassende innhold på nettet. Men dette ble nedstemt og ble ikke en del av loven som ble vedtatt.

Omfattende lov

Loven gjelder for alle digitale tjenester som retter seg mot barn og ungdommer, eller som barn og unge sannsynligvis vil benytte, så langt Barnevakten forstår. Altså ikke kun sosiale medier, men også spill, videotjenester og nettbutikker. Men det virker som at i kapittel 39 gir man delvis unntak for journalistisk innhold samt tjenester som er under redaksjonell kontroll. Muligens betyr det at redaktørstyrte medier ikke behøver å fjerne innhold som noen klager på, men at redaktørstyrte medier likevel må ha en del tiltak for å beskytte barn, for eksempel aldersklassifisering av innhold. Men detaljene her krever en grundigere gjennomgang av lovteksten.

Loven trer i kraft om et halvt år, altså i mars 2026. Det var presidenten som krevde en såpass kort tidsfrist, det normale er ett år.

(Hovedbildet øverst viser Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, det er et arkivbilde fra 2022: Shutterstock / Isaac Fontana.)