Dine KI-samtaler lagres for kontroll

New York Times mener den kunstige intelligensen ChatGPT ikke bare har trent på avisens artikler, men også har kopiert artikler som deretter blir vist til brukerne av ChatGPT. Det er i tilfelle brudd på opphavsretten. Derfor har avisen gått til sak mot OpenAI som er selskapet bak ChatGPT.

Et av kravene til avisen er at ChatGPT må ta vare på alle svar som den viser brukerne, slik at det er mulig å sjekke mengden kopibrudd.

Vanskelig å bevise kopibrudd

Kunstig intelligens er skrudd sammen slik at den viser litt forskjellige svar til brukerne, selv om spørsmålet er det samme. Når du har sett et svar fra en KI, vil svaret forsvinne dersom du sletter samtalen. Dermed forsvinner samtidig eventuelle bevis for kopibrudd. Derfor krever altså avisen New York Times at alle svar må lagres slik at noen kan søke etter kopibrudd blant svarene. Kravet er at også svar som slettes av brukerne, må lagres.

Dommeren var enig med avisen om at alle KI-svar må tas vare på og ikke slettes.

Gjelder kanskje også dine spørsmål

Rettsordren ser ut til å kun gjelde kun svarene fra KI-en og at spørsmålene fra brukeren ikke må lagres. Men flere medier tolker rettsordren til å gjelde både spørsmålene fra brukere og svarene fra ChatGPT, altså at samtalene må lagres.

OpenAI mener dommerens beslutning er et overtramp som setter personvernet ditt i fare: «We strongly believe this is an overreach. It risks your privacy without actually helping resolve the lawsuit.» Uttalelsen impliserer at spørsmålene fra brukerne blir lagret.

Selskapet har anket dommerbeslutningen.

Selv om OpenAI må ta vare på alle svar, og kanskje alle spørsmål, betyr ikke det automatisk at New York Times får se samtalene. Foreløpig lagres svarene hos OpenAI, så får tiden vise hvem som får tilgang og om samtalene lagres for evig eller ikke.

Også andre aviser har gått til søksmål mot OpenAI, noen har også gått til søksmål mot Microsofts KI som kalles Copilot.

Barnevaktens råd om KI

Barnevaktens råd har lenge vært: «Ikke fortell hemmeligheter til KI-ene». Det rådet står enda sterkere etter denne krangelen mellom New York Times og OpenAI. Hvis du forteller hemmeligheter til KI-er, kan det hende at KI-ene trener seg opp på dine hemmeligheter, i teorien kan da hemmelighetene spyttes ut til andre brukere eller havne i hendene på tredjepartselskaper. Det er også risiko for at KI-selskapene ser seg nødt til å lagre hemmelighetene dine, og at det ikke hjelper at du forsøker å slette dem.

Hva mener vi med hemmeligheter? Din brukerkonto kan for eksempel knyttes til din seksuelle legning, religion, sykdommer, bankkonto, kjærester, bilder eller lignende dersom du stiller KI-en spørsmål om dette. KI-er ikke en lege med taushetsplikt, men et dataprogram som trener seg opp på alt den kan finne på nettet.

Det er for øvrig ikke noe i veien for at kriminelle kan tilby falske KI-er, kanskje ved å vise deg en ekte KI i et vindu på skjermen, og så sitter de kriminelle og leser alt du skriver.

Husk at også filer som du laster opp til KI-er, i prinsippet kan bli brukt til trening av KI-ene.

Et annet generelt tips er at du i KI-innstillingene kan be om at det du skriver ikke bli brukt til opptrening av KI-en, det vil forhåpentligvis hjelpe noe.

Aldersgrensen for ChatGPT er i praksis 18 år

Vilkårene til ChatGPT sier at brukeren må være minst 13 år og samtidig ha tillatelse fra foreldrene opp til 18 år. Dersom barnet har fått nei fra foreldrene, er altså aldersgrensen 18 år.

Dette er vilkårene per 29. april 2025:

«Minimum age. You must be at least 13 years old or the minimum age required in your country to consent to use the Services. If you are under 18, you must have your parent or legal guardian’s permission to use the Services and ask them to read these Terms with you.» 

Les også: Barnevaktens startside om KI