Foto: Sveinung Arnestad for Barneombudet. Montasje: Barnevakten

Disse seksuelle krenkelsene opplever ungdom nå

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer om seksuelle krenkelser som omfatter alt fra å bli kalt hore til å bli utsatt for voldtekt. Rapporten er på 50 sider.

Urovekkende utvikling

Barneombud Anne Lindboe skriver i rapporten at det var nedslående og urovekkende å høre hva ungdom opplever i hverdagen. Det er snakk om dette:

  • Ufrivillig spredning av nakenbilder
  • Seksualiserte rykter
  • Man kan bli tatt på rompa eller i skrittet
  • Skjult filming
  • Man blir ropt etter
  • Eller man kan bli presset eller lurt

Ungdommene var i alderen 15-19 år. Rapporten er på 17.500 ord og er ganske lettlest uten byråkratisk språk. Du finner rapporten her.

Barneombudet har også lagt ut en film med sitater fra rapporten på Facebook

Seksualiserte ord er vanlig

Ord som «groping», «slutshaming», «catcalling» og «dickpics» er vanlig blant ungdommene. I rapporten ble det ikke forklart hva begrepene betyr:

  • Groping = å fysisk berøre en annen på en måte som er seksualisert og ubehagelig
  • Slutshaming = å kritisere eller spre dårlig rykte om ei jente, knyttet til noe seksuelt
  • Catcalling = å rope «hey beautiful» eller tute med bilen til jenter på gaten
  • Dickpics = å sende bilder av sin penis

Rapporten forteller om en tidligere undersøkelse som viser at over 62 prosent av elevene i videregående opplæring har blitt seksuelt trakassert. Uønsket beføling og kyssing er mest vanlig. En annen undersøkelse viser at jevnaldrende står bak halvparten av overgrepene.

Digitale overgrep og situasjoner med press

Også digitale krenkelser foregår, skriver Barneombudet. Barn mellom 13 år og 16 år opplever å få uønskede seksuelle kommentarer. Omkring 15 prosent av 15-16 åringene sender nakenbilder. Én av fire jenter mellom 13-16 år som har sendt nakenbilde, sier at de følte seg presset til dette.

Skadelig med krenkelser

Forskning viser videre at seksuelle overgrep gir økt risiko for en dårlig psyke, man kan få alt fra utagerende adferd til selvmordstanker, forklarer rapporten innledningsvis og viser til tidligere forskning.

Mange sitater gir et godt bilde

Barneombudet skulle denne gangen ikke regne ut tall og prosenter for å vise frem kakediagrammer og søyler. Fremgangsmåten var å samle unge i mindre grupper over hele landet og stille åpne spørsmål i samtaler.

Noen ganger får man vite mer med en slik metode enn når man sender ut skjemaer der alle skal krysse av hvor enig man er i ferdige utsagn.

Listen under viser eksempler på poenger fra ungdommene. Samlet sett får man dermed et bilde av dagens situasjon, men man kan ikke legge alt for mye vekt på hvert enkelt poeng. For det kan være kun én ungdom som står bak opplysningen og da er det ikke sikkert at beskrivelsen passer for alle andre. I rapporten ser du de fulle sitatene, i listen nedenfor er sitatene forkortet av Barnevakten slik at kun poenget kommer frem.

Eksempler på hva ungdommene fortalte

Nakenbilder

  • Man mottar plutselig nakenbilde
  • Noen andre lager konto i ditt navn og skriver at du gjerne kan sende nakenbilde
  • Det bør være lov å motta nakenbilder fra noen du stoler på, men det er ikke ok å sende videre
  • De som er på nakenbildene, må ha samtykket, er moralen
  • Man kan dessverre bli tatt bilde av i skjul, for eksempel i svømmehallen
  • Jentene kan plutselig få nakenbilder av voksne menn, det oppleves verre enn å få nakenbilder fra gutter på skolen
  • Når man diskuterer noe i sosiale medier, kan man plutselig få ekkel privat melding fra en voksen mann som kanskje sier han kan betale for nakenbilder
  • En guttelek anses som ok blant kompiser: Gutta tar bilde av «pikk eller pung», så må de andre guttene gjette hva det er tatt bilde av

Berøring

  • Jentene kan oppleve å bli befølt på private kroppsdeler, som skrittet, baken eller halsen
  • Gutter kan oppleve å bli jokket på av andre gutter
  • Også lærere kan ha innpåsliten berøring. En kvinnelig lærer tok på guttas «six-pack» og en mannlig lærer tok jenter på rompa
  • Det er forventet at gutter skal tåle mer enn jenter. Jentene har liksom mer rett til å ta på guttene enn omvendt

Hets og rykter

  • Fine jenter, samt de som «byr seg frem» på nettet, er mer utsatt for hets
  • Seksuelle rykter kan spres raskt og kan holdes i live selv om det ikke er hold i ryktene
  • De som krenker digitalt, er ofte anonyme

Gutter

  • Når gutta spiller spill, bruker de kraftuttrykk, ofte er det seksualiserte ord, men dette anses ikke for å være så alvorlig
  • Gutter kan anses som kule selv om de går fra den ene jenta til den andre. Jenter blir derimot fort kalt hore
  • Det hender gutter lurer jenter til sex ved å si at han elsker henne
  • Gutter vegrer seg mer for å si fra om overgrep, for gutter skal være sterke
  • Det er forventet at gutter skal være med på alt seksuelt, selv om de ikke har lyst
  • Gutter som krenker, er ikke sjenerte, de har dårlig oppdragelse og kan ha dårlig selvtillit

Alkohol

  • Alkohol har skylda for en del krenkelser

Jenter

  • Jenter som krenker, har makt og kontroll
  • Det blir ikke sett på som trakassering når ei jente trakasserer en gutt

Intet sted er trygt

  • Krenkelser kan skje over alt, det finnes ikke noe trygt sted. Når som helst kan det dukke opp noe på mobilen

Hva kan man gjøre mot seksuelle krenkelser?

Her er noen av forslagene som elevene kom med for å forebygge seksuelle krenkelser:

  • Det begynner med språkbruken. Mange barn lærer ikke hva som ikke er greit å si, og foreldrene bryr seg ikke
  • Seksualundervisningen på skolen må lære elevene mer om å sette grenser
  • Kjønnsdelt seksualundervisning
  • Det er vanskelig å snakke med lærerne som elevene treffer hver dag, det er bedre at medisinstudenter underviser, for de forsvinner fra bygda etterpå
  • Mobilfri skole, for å hindre hets og bilder i skoletiden
  • Prøvetid for lærere, for noen av dem er innpåslitne fysisk
  • Tøffere konsekvenser for dem som krenker
  • Man må lære hva som er forbudt. Og hva er ens plikt til å si fra når man hører om noe?
  • Man må lære opp foreldrene. Og de må gidde å møte opp på foreldremøter
  • Det er vanskelig å si fra til en voksen. En venninne kan bli med når man sier fra til en voksen

Hvordan skal voksne reagere?

Rapporten forteller at ungdommene antar at foreldrene deres vil reagere svært ulikt på et overgrep, noen foreldre vil antagelig bagatellisere, andre vil kjempet hardt for barnet sitt. Noen elever er redde for å si fra hjemme, for de er tror foreldrene vil overreagere og ringe til politi, skole, psykolog og så videre.

Noen av de unge er også redd for straff hvis de sier i fra. Straffen kan være at man ikke lenger får gå på fest, tror de.

Alarmtelefon føles veldig alvorlig ut, det er lettere å snakke med helsesøster, sier noen av deltakerne i dette prosjektet. Noen er usikre på om helsesøster faktisk vil holde taushetsplikten. Ei jente hadde opplevd at helsesøster koblet inn moren. Ute i bygdene føler man at man ikke kan stole på skolens ansatte, for alle kjenner alle. Noen liker heller ikke å snakke i telefonen, de liker bedre å chatte.

Voksne skal ikke bare lytte, men gjøre noe, sier ungdommene. Men de voksne skal ikke gjøre noe uten at den unge selv er enig.

Barneombudets syv forslag til tiltaksområder

Barneombudet kommer så med syv områder som samfunnet må jobbe med når det gjelder seksuelle krenkelser blant ungdommer.

1. «Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre.»

Ombudet skriver at det er urovekkende hvor lite ungdommene kjenner til om hva som er lovlig og ikke. Ungdom må også få hjelp til bedre håndteringsstrategier.

2. «Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes.»

Mange av krenkelsene skjer digitalt, skriver ombudet. Ungdom kan mye om det tekniske, men det ser ut som om den digitale bevisstheten ikke er like fremtredende. Barneombudet mener at det er nødvendig å styrke innsatsen rettet mot ungdoms digitale dømmekraft.

Også en chattetjeneste bør opprettes, mener ombudet, for de unge må få snakke med noen utenfor bygda.

3. «Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet.»

Opplæringen må starte i barnehagen, det må også utarbeides en veiledning til slik undervisning, skriver Barneombudet. Utenforstående må kunne drive undervisning eller samtale, for båndene er for tette til lærere og foreldre.

4. «Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe.»

Foreldre må få mer kunnskap om hva barna deres faktisk opplever, og om hvordan de kan være en støtte for barna og bidra til at de får digital dømmekraft fra de er små, mener ombudet.

5. «Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor.»

Det må utarbeides verktøy som inneholder gode eksempler på planer for skolene, med tiltak og rutiner for hvordan de forebygger og håndterer seksuelle krenkelser.

6. «Støtteapparatet må styrkes.»

Ungdommene sier først og fremst fra til venner. Det kommunale støtteapparatet kommer inn etter dette, hvis det kommer inn i det hele tatt. Ombudet mener altså at dette støtteapparatet ikke fungerer godt nok i dag.

7. «Behov for mer forskning.»

Barneombudet etterlyser mer forskning ut over de rene tallene. Ombudets samtaler med ungdommene viser for eksempel at det det er kjønnsforskjeller. Det er behov for mer forskning om gutter som utsettes for seksuelle krenkelser, skriver Barneombudet.

Et sitat fra Barneombudets samtaler med ungdommene:

Det er ikke koselig når noen sier «hei», og så får du bare plutselig et bilde av pikken dems!

Foto: Sveinung Arnestad for Barneombudet. Montasje: Barnevakten

Vis Forskning