Er det greit å tyvtitte på barnas mobil?

59 prosent av foreldre med barn i alderen 10 til 15 år har sett på barnas mobil, nettbrett eller pc uten at barna var klar over det, viser en undersøkelse gjennomført av Penetrace på vegne av Telenor og Den digitale foreldreskolen . 55 prosent mener at de har rett og plikt til å gjøre det. Samtidig viser undersøkelsen at 85 prosent av foreldrene mener at barna er for unge når de begynner å bruke nett og mobil, og om lag halvparten av foreldrene som deltok i undersøkelsen har følt seg presset til å la barna bruke sosiale medier.

Ut fra disse tallene er det lett å forstå at det kan være utfordrende å ta gode foreldreavgjørelser. Det å beskytte barna og passe på at de har det bra og er grei med andre på nett kan være vanskelig å balansere med barnas rett til privatliv.

Men er det greit at seks av ti foreldre har sett på barnas mobil uten å spørre om lov?

Barnevakten mener at god og tett dialog om forpliktelser og rettigheter når man er på nett, og at foreldre kjenner barna sine godt er en bedre og rettere vei å gå enn å lese logger og sjekke mobiler uten andre grunner enn nysgjerrighet. Barnas alder er selvsagt også avgjørende. Det er naturlig at de yngste barna får tettere oppfølging.

Kun ved mistanke om kriminalitet

Kristin Oudmeyer, fagansvarlig oppvekst og inkludering i UNICEF, er ikke begeistret for at mange foreldre velger å sjekke barnas mobil i skjul.

– Det mener jeg kun er akseptabelt dersom foreldre har grunn til å mistenke at barnet utsettes for overgrep eller andre former for kriminalitet, eller at de utsetter andre for det samme, og barna ikke ønsker eller klarer å fortelle om det. Barn har, slik Barnekonvensjonen sier, rett til privatliv. De lever i dag store deler av livet sitt på nettet, og denne retten til privatliv gjelder uansett hvor de oppholder seg, sier Oudmayer, fagansvarlig oppvekst og inkludering i UNICEF.

– Men barn har ikke bare rett til et privatliv. De har også rett til beskyttelse mot alle former for vold og overgrep, inkludert mobbing. Foreldre har plikt til å gi barn denne beskyttelsen. Det betyr at de i ekstreme tilfeller, hvor ingen andre alternativer er mulig, kan komme til å måtte gripe inn uten at barnet ønsker eller vet om det. Men da er det svært viktig at barnet blir forklart hvorfor dette var nødvendig i etterkant, sier Oudmayer.

Kan miste barnas tillit

Dersom foreldre «tyvtitter» på mobilen til barna uten deres viten, kan foreldre risikere å miste tillitsforholdet som skal være mellom barn og foreldre, og barna kan få større behov for å skjule det de føler og tenker for foreldrene sine, sier Oudmayer.

– Det kan for noen også bli vanskeligere for barna å si ifra til foreldrene når det det oppstår ting voksne burde få vite om, og som de kan trenge hjelp til å løse. Forelskelse, nære vennskapelige betroelser og også konflikt og krangel, må barn og unge kunne forvente å ha i fred, og kun dele med voksne når de ønsker det, mener Oudmayer.

Hvilke anbefalinger vil du gi til foreldre?

– Det er ikke mulig å ha fullstendig oversikt over alt barn foretar seg på nettet, og det må heller ikke være et mål. Men ved å være aktivt deltagende i barns digitale liv ved å vise interesse for det de foretar seg, og selv ha digital tilstedeværelse og kunnskap, vil det bli like naturlig å snakke om hva man gjør og hvem man snakker med og er sammen med på nettet, som på lekeplassen eller på trening. Det gjør det også lettere for barn å komme til foreldrene dersom noe vondt og vanskelig skjer på nettet, når de vet at foreldrene er interesserte og at de har kunnskap og vilje til å forstå, sier Oudmayer.

Vi voksne må også vise at vi vil være tilstede, ikke bare når barna opplever noe vondt, men også når det er de som gjør noe «dumt» selv.

– Det er viktig at barn og unge trygges på at selv om de kan komme til å gjøre noe som er vondt, sårende eller farlig for seg selv eller andre på nettet, så ønsker man som foreldre å få vite om det for å kunne hjelpe til. Og da kan det være lurt å ha tenkt igjennom hvordan man vil møte en slik beskjed. «Klikker man i vinkel», inndrar mobilen og lar følelsene ta overhånd, vil barna vegre seg for å si i fra neste gang, med det som resultat at det vonde og vanskelige forblir en ensom sak de ikke får hjelp til å håndtere, sier Oudmayer.