Er det virkelig sant?

– Barn og unge har alltid hatt forbilder å se opp til, og bloggere og kjendiser på sosiale medier deler ting som berører barn og unges egen hverdag, sier Eva Bratvold, som har solid erfaring innen IKT i utdanningssektoren.

– Derfor skal man aldri undervurdere påvirkningskraften som ikonene har på barna som følger dem. En ting å være oppmerksom på er at bloggere ofte får godt betalt av produsenter når de promoterer eller omtaler produkter. At bloggere snakker om en bestemt type sminke eller en gitt vare, behøver ikke å bety at de selv er fornøyd med produktet eller bruker det til vanlig, sier Bratvold.

Et annet moment er at noen bloggere selv inntar en rådgivende rolle på temaer som de kun har en overfladisk kunnskap om.

– Hvis det er en fjortenåring som gir råd om kosthold eller kosmetisk kirurgi på bloggen, så behøver ikke vedkommende å ha kunnskapsnivået til en ernæringsfysiolog eller lege av den grunn. Foreldre bør oppfordre barn og unge til å vurdere ulike råd opp mot det eksperter sier, og ikke bare tro på uttalelsene selv om de ser opp til disse menneskene. Noen råd kan til og med være direkte helsefarlige, og barn må utstyres med et filter mot dårlig informasjon.

Gjennom mange møter med ungdom, og med lang fartstid innen IKT i utdanning, vet Bratvold at barn og unge er i en sårbar fase der selvtillit og selvfølelse er i utvikling. Både kjendiser og bloggere kan representere uoppnåelige idealer for dem, og derfor er det lurt at de ser seg selv ut ifra omgivelsene sine.

– Be barna om å være oppmerksomme på personer i familien, lokalsamfunnet og næringslivet. Mange er vellykkede selv om de ikke veier førti kilo, er topptrente og har perfekte former på kroppene sine. Dessverre er det mange unge som føler seg mindre verdt fordi de ikke lever opp til krav som egentlig er urealistiske, sier Bratvold.

Motivet bak utalelsene

Selv om barn og unge ser opp til kjendiser, så bør de ikke legge bort den sunne skepsisen av den grunn, sier Bratvold.

– Det finnes mange falske kontoer som dukker opp ved siden av autentiske kontoer som kjendiser oppretter. Å skille falske fra ekte profiler er ikke enkelt, men en mer sikker vei er å gå via kjendisens egen nettside, der man kan finne lenker som går direkte til kontoen på sosiale medier. Følgertall kan være misvisende, da også falske kontoer kan ha en stor følgermasse. I tillegg har falske kontoer ofte utsagn som er sensasjonspreget, og med uttalelser som kan være avvikende fra det kjendisen selv ville ha sagt, sier Bratvold.

I tillegg er det viktig at barn og unge reflekterer over hvorfor de velger å følge ikonene sine på sosiale medier, sier Bratvold.

– Hva er formålet og hvorfor er dette viktig for barna dine? For kjendisen eller bloggerens del handler frontingen på sosiale medier sjelden om en personlig omtanke for den enkelte følger. Det handler heller om å bevare et image, eller et produkt som skal selges, eller ut ifra en bestemt agenda, sier Bratvold.

Vern mot falske nyheter

Et godt rammeverk for kildekritikk er kjent som TONE, og handler om å vurdere informasjon basert på kriteriene troverdig (T), objektiv (O), nøyaktig (N) og egnethet (E), sier Bratvold.

– Først og fremst må man vurdere troverdigheten til informasjonen man møter. Hvem står bak den? Er det noen som er kjent, og hva vet vi om vedkommende fra før? En artikkel fra forskning.no er nok mer troverdig enn noe publisert av en privatperson på sosiale medier. Alt som er skrevet har som hensikt å påvirke deg på en eller annen måte, og da må du vite hvem som står bak slik at du kan lese med de riktige brillene. For å finne ut hvem som står bak informasjonen kan du lete nederst på nettsiden, bak menyer som «om oss» eller «kontakt oss», og finne ut mer ved å lese hva adressen til nettsiden er, sier Bratvold.

Objektiv handler om hvorvidt informasjonen er objektivt presentert, sier Bratvold. Massemediene har et særlig ansvar for å presentere informasjonen på en mest mulig objektiv måte, og er blant annet pålagt å følge presseetiske regler. Private organisasjoner, firmaer og privatpersoner kan derimot vinkle saker slik som de selv ønsker. Å finne informasjon om oljeboring kan bli presentert på en helt annen måte av regjeringen.no kontra et miljøbevisst parti, eller et oljeselskap og en miljøvernorganisasjon.

– Hvis forfatterne ikke har vært nøye med skrivefeil, så har de neppe vært nøye med informasjonen ellers. Nøyaktighet handler også om å oppgi kilder til informasjonen, slik at andre kan se og tolke bakgrunnsinformasjonen selv – og se om de kommer til samme konklusjon som forfatteren.

– Egnethet handler om å oppsøke informasjon på riktig sted, og at man finner den informasjonen man har bruk for. I sin enkleste form kan det handle om at et søk på «jaguar» fører deg til en bilprodusent, selv om det er dyret du søker informasjon om. Så det gjelder å gå til riktig kilde for å finne egnet informasjon, avslutter Bratvold.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com
Slik lærer du barna kildekritikk

Kildekritikk på nettet – en foreldreguide

Bli medlem av Barnevakten