Foto: Shutterstock.com

Kildekritikk på internett – en foreldreguide

Verden blir stadig mer uoversiktlig, og som foreldre må vi veilede barna våre gjennom en kaotisk virkelighet. Her får du noen gode råd.

Sovende pandaer, seksualforbrytere, falske nyheter, banebrytende vitenskap, halshugginger, spill, grov pornografi, god seksualopplysning, rasisme, kjendistvillinger – internettet har alt.

Grensene mellom journalistikk, underholdning og reklame blir stadig mer flytende, og på Youtube og Facebook er det fritt fram for usannheter og propaganda. Derfor bør kildekritikk være en del av alles digitale verktøykasse.

Hva er kildekritikk?

Kildekritikk handler om å skille bekreftede opplysninger fra spekulasjoner, og om å vurdere kvaliteten på informasjonen du har funnet.

Hvorfor er kildekritikk viktig?

Et enkelt svar er at verden ikke kan fungere om vi ikke har en felles forståelse av hva som er sant og ikke sant.

Det er vanskelig for både foreldre og barn å skille mellom sant og usant, reklame og skjult reklame, og ekte og falske nyheter. Dessuten krever ulike alderstrinn ulike tilnærminger.

Kildekritikk for de minste (0-6 år)

Lær barna kildekritikk så tidlig som mulig! Selv om du føler at du har noenlunde kontroll på hva de ser, hører og leser, har de behov for veiledning og kompetanse.

Vær oppmerksom på hva du sier når fireåringen kravler opp på fanget ditt og lurer på hva du ser på på nettbrettet, og pass på at toåringen lærer seg forskjellen mellom reklame, underholdning og produktplassering.

Husk at også de minste barna får med seg hva du gjør. En femåring er i stand til forstå hvordan ulike sosiale medier fungerer, men personvern og en kritisk tilnærming kommer ikke like intuitivt.

Snakk med barnehagen og andre foreldre. Er det mulig å få til et foreldrekurs om kildekritikk og nettvett i barnehagens regi?

Kildekritikk for barnetrinnet (6-12 år)

Skolestart innebærer som regel at barna bruker internett mer på egenhånd, og at de etter hvert gjør mer eller mindre selvstendige valg om for eksempel hvilke bloggere og YouTube-kanaler de følger fast.

Sensur kan være fristende, men før eller senere vil elleveåringen møte på falske nyheter, injurier på en blogg eller antisemittisme på YouTube. Da er det bedre at barnet er forberedt enn at det blir sjokkert, eller verre; tror på det.

Lær sjuåringen alltid å stille spørsmål ved det han eller hun ser, hører og leser. Bruk egne eksempler på ting du har sett eller hørt, og som viste seg å ikke stemme.

Barn i denne alderen utvikler seg utrolig fort, men de blir ikke ungdommer over natta. Lær dem å stille spørsmål. Hvorfor har denne personen lyst til å chatte med meg? Har mannen på YouTube faktisk en grunn til å være så sint?

Prøv å få til et samarbeid med de andre foreldrene i klassen. De fleste tiåringer har lyst til å chatte og være på sosiale medier, og grensesetting er lettere å gjennomføre i fellesskap.

Husk: Det er umulig å ha kontroll over alt barna gjør, men om du er trygg på deres kompetanse innen nettvett og kildekritikk, slipper du å ha dårlig samvittighet.

Kildekritikk for ungdomsskolen (12-16 år)

Når barna begynner på ungdomsskolen har de forhåpentligvis blitt mer selvstendige og fornuftige nettbrukere. Samtidig blir de eksponert for stadig flere og nye typer av usannheter.

Tenåringer har gjerne en gryende politisk bevissthet, og i de falske nyheters tidsalder er det avgjørende at de er i stand til å skille mellom sant og usant. Diskuter gjerne politikk med 14-åringen. Husk at alle har rett til sin egen mening, men ikke til sine egne fakta. Pass på at tenåringen forstår at det er en forskjell på nyhetsformidlingen fra ulike mediehus, sosiale medier og andre kanaler.

I videospill og moteblogger er kroppsidealer og fiktive scenario ofte fullstendig urealistiske. Pass på at ungdommen er klar over at det som ser uekte ut sannsynligvis er digitalt manipulert, fra photoshoppede modellansikter på moteblogger til overdimensjonerte mannskropper i voldelige spill. Realitetsorientering er viktig.

Når barna har blitt ungdommer, har noen foreldre en tendens til å vise mindre interesse for tenåringenes nettbruk, og de snakker mindre om det med andre foreldre. Glem ikke at ungdommene trenger den hjelpen du selv kanskje savnet – det var ikke enkelt å være tenåring da, og det er ikke enklere nå!