Foto: Shutterstock.com

Er ungdom blitt mer usosiale på grunn av sosiale medier?

Ungdom er mindre sammen med venner og tilbringer mer tid hjemme, ifølge funn fra Ungdata. Nye kommunikasjonsformer fremheves som en mulig årsak, men forsker på feltet, Tijana Milosevic, mener at ungdom ikke nødvendigvis er blitt mindre sosiale enn før.

Foto: UiO
Tijana Milosevic, postdoktor i barn og medier ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ungdata er en kartlegging av norske ungdommers fritidsaktiviteter, samt hvordan de har det innenfor ulike områder som blant annet skole og helse. I årets kartlegging kommer det frem at 72 prosent av ungdom på ungdomsskole- og videregående nivå, tilbringer to eller flere kvelder hjemme i uka.

En betydelig andel av ungdom tilbringer altså mer tid hjemme i stedet for å være fysisk sammen med venner. Forskningsleder Anders Bakken går ut ifra at dette kan handle om at ungdom bruker nye kommunikasjonsformer, skriver Romsdals Budstikke.

Basert på artikkelen i Romsdals Budstikke, mener Tijana Milosevic, postdoktor i barn og medier ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), at det ikke er like enkelt å sette dette som årsaksforklaring.

– Dersom det stemmer at ungdom er sjeldnere sammen på fysiske arenaer, og i stedet mer sammen på sosiale medier, så betyr ikke det nødvendigvis at ungdom er mindre sosiale av den grunn. Det handler heller om at ungdom har fått flere arenaer for det sosiale livet sitt. Det blir også spekulativt å peke på sosiale medier som eneste årsak til at ungdom er mer hjemme. Andre faktorer kan også spille inn, sier Milosevic.

For foreldre og voksne generelt kan det bli sett på som en bekymringsfull utvikling at ungdom får mindre kontakt med hverandre ansikt-til-ansikt. Men Milosevic er ikke sikker på at det er stor grunn til bekymring. Hun sier at i stedet for å sammenligne kvaliteten på fysiske møtepunkt med digitale, bør man heller innse at det handler om to helt ulike arenaer som har både styrker og svakheter ved seg.

– Det finnes jo forskning som sier noe om at kommunikasjon ansikt-til-ansikt er best for å utvikle empatisk respons og nødvendig for å kunne tyde andres følelser. Blant annet tolker man andres følelser basert på det nonverbale i samtalen – som ansiktsuttrykk og lignende. Dette kan ikke enkelt erstattes med ansiktsikoner og animasjoner. Samtidig, når vi snakker om sosiale medier, så er det feil å sette alle apper og programmer i samme bås. I realiteten er jo Skype ganske ulikt Instagram, og Youtube ulikt Snapchat for eksempel. Så i stedet for å sette den ene former for kommunikasjon som et ideal mot den andre, så bør vi heller se på dem som to ulike arenaer der begge har muligheter og svakheter ved seg, sier Milosevic.

Lett å holde kontakten

Sosiale medier gjør det også enklere for ungdom å være sosiale på tvers av avstander, eller når de er midt oppi en hektisk hverdag, sier Milosevic.

– Ungdom forteller om de positive mulighetene med sosiale medier når noen flytter eller bytter skole. For ungdom som har fritidsaktiviteter som tar opp mye av tiden, kan man enkelt holde kontakten på sosiale medier. I tillegg byr sosiale medier på en mulighet for lære mer om egen og andres identitet. Blant annet kan unge uttrykke seg på nye måter på sosiale medier, for eksempel med funksjoner som Stories på Snapchat og Instagram, eller drift av egen kanal på YouTube. Ungdom kan også bruke ytringsfriheten sin og si meninger om alt fra klima til politiske saker som angår dem. Så sosiale medier kan være en måte å vedlikeholde eksisterende relasjoner, mulighet for danne nye bekjentskap, og en plattform for å lære om viktige saker i samfunnet, grupper og organisasjoner, sier Milosevic.

Hundrevis av venner på nett, men allikevel ensom?

At ungdom har omfattende lister over nettkontakter er ikke noen sikker indikator på et rikt sosialt liv, presiserer Milosevic, og legger til at unge også kan være ensomme selv om de er aktive på sosiale medier.

– Allikevel er det ikke sikkert at vi skal legge skylden på teknologien av den grunn. Ungdom kan oppleve ensomhet uavhengig av om de tilbringer majoriteten av tiden sin på nett, eller i det «virkelige liv». Det kan være vanskelig å snakke med tenåringen om temaet. Som foreldre kan man være obs på endringer i oppførsel, eller tegn på tilbaketrukkenhet. Samtidig er det viktig å respektere ungdommens rett til privatliv og unngå å snoke for mye i nettaktivitetene deres. I det minste bør man ha en klar avtale på forhånd med ungdommen hvis man skal være venner, eller følge barna sine på sosiale meider. Å være venner med barna dine på sosiale medier gir heller ikke noen forsikring om at du som forelder har full oversikt. Videoer og meldinger som barna dine mottar kan ha en underbetydning som du som voksen ikke får med deg. For eksempel dersom du ikke kjenner til situasjoner som kan ha oppstått i forkant. Derfor er alltid dialog og gjensidig tillit mellom foreldre og barn å foretrekke fremfor kontroller, sier Milosevic.

Hvordan ta praten om sosiale medier

Jeg vil anbefale foreldre å være forsiktige med å prate med ungdom om sosiale medier som om det er en motsetning til «det virkelige livet», sier Milosevic.

– For barn og unge er sosiale medier «det virkelige livet». Det er kun vi som er født før inntoget av denne teknologien som differensierer mellom sosialt liv på et fysisk og digitalt plan. Dersom vi holder fast på den tankegangen, kan vi i ytterste konsekvens miste posisjonen vår som en nyttig og relevant samtalepartner for barn, sier Milosevic.

I tillegg er det viktig å ikke starte samtalen som en autoritet, der man snakker om sosiale medier som noe negativt og avhengighetsskapende for barna, sier Milosevic.

– Da kan det hende at barna dine «skrur seg av», og oppfatter deg som en forelder som ikke forstår dem og det de interesserer seg for. Å heller forsøke å tilnærme seg med åpenhet og omsorg kan ha langt bedre effekt. Da er man ikke en som forteller om hva som er galt og riktig med sosiale medier, men heller en som er villig til å lytte. Denne balansegangen er ikke alltid like enkel i praksis, men allikevel verdt et forsøk, sier Milosevic.