Livestreamer barn og unge for tusenvis av seere på Tiktok

Store innholdsskapere lager videoinnhold med forbipasserende barn og unge. Flere av videoene har flere hundre tusen visninger. Samtykke skal innhentes fra foresatte dersom barna er under 13 år, presiserer Datatilsynet.

I en av videoene til Oskar Westerlin filmes barn på et gatehjørne som selger vafler. Videoen har fått nær 300 000 visninger. På den andre kanten av landet finner man den utkledde bussjåføren «norwayrob». Også her går det i bakverk.

Kameraet er plassert på innsiden av bussen og filmer både innholdsskaperen og forbipasserende barn som blir invitert til døråpningen for å kjøpe vafler. Alt er direktesendt for over 200 på Tiktok og tilgjengelig for enhver å se.

  • Vet barna at de blir filmet?
  • Har de eller foreldrene samtykket til å bli filmet?
  • Er barna selv klar over risikoen og konsekvensene av å bli filmet?

– Det kommer så klart an på situasjonen om dette er greit eller ikke. Vaffel-filmene er nok relativt uskyldige, men det finnes verre eksempler der barn og unge blir intervjuet på Tiktok om kleine spørsmål. Svarene de gir kan sette dem i dårlig lys, mener Kristoffer Kaayne Kaalsaas.

Kaayne er forfatter og en av Norges største profiler på TikTok med flere hundre tusen følgere på matkanalen @kaaynelagermat.

Kristoffer Kaayne Kaalsaas (Foto: Anniken Thue)

– Jeg har absolutt lagt merke til denne trenden. Man har også sett det når Oskar Westerlin har lanseringer enten det har vært sjokoladeboller eller proteinpulver. Da dukker det opp enorme grupper med barn og unge som havner på film og som blir med på å skape en «hype» omkring merkevaren, forteller Kaayne.

Driver algoritmen

Kaayne ser på egen videostatistikk at yngre seere trykker på liker-knappen i større grad enn voksne. Dermed er det et poeng for noen innholdsskapere å nå en yngre målgruppe for å få større spredning på innholdet sitt.

– De store profilene er jo bevisst dette og vet hva som må til for at innholdet skal vekke engasjement og få størst mulig dekning. For barn og unges del handler det kanskje like mye om å få være en del av dette og opplever at populariteten smitter over på dem på et eller annet vis, påpeker Kaayne.

De opplever at populariteten smitter over på dem på et eller annet vis

Han er usikker på om barn og unge alltid er klar over risikoen når videoer av dem legges ut på nett.

– Videoene blir liggende ute i offentligheten på ubestemt tid. Det er ikke sikkert at barna selv er klar over konsekvensene som det kan føre til. Og for de som ikke en gang vet at de blir filmet er det jo et enda større problem, sier Kaayne.

Selv er Kaayne forsiktig med å eksponere sine egne barn foran kamera. Ansiktet til datteren holdes unna kameralinsen.

– Jeg vil ikke at mine valg skal påvirke henne. Det er lett å påvirke barn til å si noe de ikke burde ha sagt på video. Det tenker jeg også kan være en utfordring med andre innholdsskapere som har påvirkningskraft om de fanger opp uheldige kommentarer eller kleine situasjoner og så publiserer det på nett, mener Kaayne.

Krav om samtykke

Når privatpersoner legger ut bilder eller videoer av andre mennesker som direkte eller indirekte kan gjenkjennes, er hovedregelen at man må be om samtykke til dette før det publiseres, forteller Trine Smedbold som er juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet.

Barn kan være mindre bevisste på risikoer og konsekvenser

– Frem til et barn er 13 år, er det de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen. Siden barn kan være mindre bevisste på risikoer og konsekvenser forbundet med deling av personopplysninger, har de et særlig vern etter personvernforordningen. Man vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ville ha bilder og videoer av seg selv på nett, forteller Smedbold.

Trine Smedbold, juridisk rådgiver i Datatilsynet (Foto: Ilja Hendel)

Datatilsynet har ikke sett på videoeksemplene nevnt tidligere i artikkelen, men oppfordrer alle som skal lage videoinnhold med barn om å hente samtykke før videoene lages.

– Spesielt der barn utgjør hoveddelen i et bilde eller video, bør man be om samtykke til dette fra barnet selv og/eller de foresatte. I dette ligger også et krav om å på forhånd gi informasjon om hva som skal skje på en kortfattet, forståelig og lett tilgjengelig måte

Datatilsynet har laget en egen veileder for strømming av idrettsarrangementer som også kan være relevant i denne sammenheng, ifølge seniorrådgiveren.