Finnes vi egentlig om vi ikke kan tagges?

Vårt behov for å dokumentere og dele med omverdenen er stort. Vi deler opplevelser vi har i bilder og tekst med hverandre. Noen ganger deler man det med mange, andre ganger med få. I tillegg er folk ulike. Noen deler ingenting. Mens andre har et gjennomsiktig liv, kanskje enda tydeligere på nett.

Noen ganger har jeg kjent på følelsen av at jeg må dele opplevelsen jeg har med omverdenen. Hvorfor vet jeg ikke helt. Kanskje for å vise verden at jeg også lever, at jeg også spiser middag med venner. Og selvfølgelig noen ganger for at jeg er så fornøyd eller stolt av noe. Jeg liker å se hva vennene mine opplever. Men noen ganger blir jeg forundret over meg selv og andre. For er det sånn at vi må dokumentere alt vi opplever for å egentlig ha vært der?

Lege Astrid Nylander Almaas, hadde nylig en «filmkronikk» om dette med bildedeling. Her snakker hun om viktigheten av å være tilstede i øyeblikket sitt her og nå. Kanskje kan vi bare oppleve det vi opplever, og dele etterpå. Det er ikke sånn at vi aldri skal få lov til å dele opplevelser vi har med hverandre, men noen ganger går denne delingen på bekostning av den faktiske opplevelsen.

Har vi egentlig vært sammen om vi ikke har lagt ut et bilde på nett? Har vi egentlig vært på familieferie om vi ikke har delt en serie bilder på Facebook? Svaret er enkelt. JA! Det gikk fint an før og det går fint an nå. Men kanskje vi kan utfordre oss på å oppleve det vi opplever og dele etterpå. Og kanskje bare oppleve det vi opplever med de vi opplever det med. Og ikke dele det med hele verden etterpå.

Her om dagen kom det en bølge over meg over hvor fort tiden går. Jeg tenkte på at jeg hadde gledet meg til å nyyyyte våren. Lukten og fargene. Jeg har dokumentert den. Både på film og bilde, og delt. Men allikevel føler jeg at jeg ikke har klart å nyte disse vårmorgenene som jeg ønsket. Hva om jeg heller hadde brukt de to minuttene jeg bruker på å filme fuglekvitter og grønt gress, eller å sjekke andres dokumentasjon, til å legge meg pladask ned på plenen og bare snuse inn luften av våren. Kanskje jeg hadde hatt en annen opplevelse av tiden da?

Alt med måte. Det er ikke noe fasit på hva som er rett å gjøre. Og hver og enkelt må selv finne ut av hva som er riktig for dem. Allikevel liker jeg at noen våger å løfte stemmene sine og si fra at det kan bli for mye av det gode. I år har jeg tenkt til å ikke dokumentere ferien til alle og enhver. Vi kan kose oss allikevel. Kanskje jeg til og med kan huske på å nyte hvert lite øyeblikk med familien i stedefor. Og ikke misforstå meg. Jeg vil gjerne se bilder til inspirasjon av både hager og familier. Men vi finnes selv om vi ikke kan tagges. Og det må være greit å innimellom velge noen annet. Prøv å nyte denne sommeren i de opplevelsene du står i. Og ikke gjennom dokumenterte bilder på sosiale medier.