Er community notes bedre enn faktasjekkere?

En del sosiale medier har brukt faktasjekkere, men disse viste seg å være partiske, ifølge Meta. Derfor skal selskapet kvitte seg med faktasjekkerne. Det er vanskelig å vite om Meta kun tilpasser seg den kommende Trump-administrasjonen eller om selskapet faktisk har hold for at faktasjekkerne har så lav kvalitet at man bør kvitte seg helt med dem. Uansett sparer selskapet mye penger ved å droppe faktasjekkerne.

Hva er community notes?

Meta vil heller satse på såkalte community notes, som er en mulighet til å bestride et innlegg på en noe mer troverdig måte enn kun å skrive en sint kommentar. Systemet finnes allerede på X (Twitter).

Community notes betyr at det er brukerne selv som på et vis er faktasjekkere. Et notat vil da kunne bli festet rett under innlegget, slik at folk raskt ser at det er uenighet om fakta. Notatet behøver ikke kun handle om faktafeil, men også om opplysninger som burde ha vært tatt med i innlegget, for eksempel slik:

For at et notat skal bli synlig, må det vurderes som nyttig av mange nok brukere med ulike synspunkter, dette skal hindre partiskhet. Det hele kan sammenlignes med at dersom lederen for Rødt og lederen for FrP sier at skattesatsen som er oppgitt i et innlegg er korrekt, da er det ganske sannsynlig at skattesatsen er oppgitt korrekt. Når folk som pleier å være uenige, plutselig er enige om noe, da er det sannsynlig at påstanden er korrekt.

Hvordan vet et sosialt medium at to personer pleier å være uenige? Barnevakten har ikke tatt dypdykk i dette spørsmålet, men så langt vi forstår følger systemet i alle fall med på hvordan man stemmer i det enkelte notat.

Visstnok kan et notat plutselig forsvinne eller komme tilbake igjen ettersom flere kobler seg på med stemmer og så videre.

Må oppgi telefonnummeret

På X kan alle bli community notes-bidragsytere. Men man må registrere seg. Kontoen må være minst et halvt år gammel, man må oppgi telefonnummer og man kan ikke ha noen nylige brudd på vilkårene. Men selv om dette er oppfylt og du skriver et notat, er det altså ikke sikkert at ditt notat blir synlig, for det avgjøres av andre brukere. Det vil si nok brukere som har ulike perspektiver.

Faktasjekkere – fordeler og ulemper

• Har gjerne gode kunnskaper om bestemte emner.
• Dersom det opplyses hvem faktasjekkeren er, kan folk raskt ta stilling til om informasjonen er til å stole på. Stoler man på faktasjekkeren, stoler man også på hva faktasjekkeren skriver.
• Faktasjekkere pleier å vise til kilder.
• Prosessen med faktasjekkere er treg og dekker ikke alt.
• Koster penger for selskapet som driver det sosiale mediet.
• Fokuserer på mer skadelig feilinformasjon, og ikke saker av mindre betydning.
• Dersom faktasjekkerens konklusjon må oppsøkes utenfor kanalen, er dette til mindre nytte, for det gidder kanskje ikke folk.

Community notes – fordeler og ulemper

• Raskere enn tradisjonelle faktasjekkere.
• Dekker mer enn tradisjonelle faktasjekkere.
• Har ikke nødvendigvis kunnskaper om hva de skriver om.
• Billig for eieren av det sosiale mediet.
• Vanskelig å sikre kvalitet.
• Bidragsyterne er anonyme og det er vanskeligere å ta stilling til om man kan stole på dem.
• Det er mulig å opprette mot-notat, dersom man er uenig i det første notatet.
• Forfatteren av innlegget kan også be om en ny community notes-gjennomgang.

Meta vil innføre community notes først i USA, deretter andre land. X forklarer sin community notes-modell her. Les responsen fra Faktisk om kursendringen fra Meta.