Foto: Shutterstock. Bildet viser ei jente med spillkontroller. Hun sitter i en sofa i en stue og er svært engasjert i spillingen.

Ha oversikt over gamingen: La barna spille i stua

Mange barn møtes på nett for å spille og ha det sosialt. La gjerne barna få spille i stua, da kan man plukke opp både gleden og fascinasjonen, men også krangling og utestenging som kan oppstå i spillingen.

Da hvert hjem fikk PC og internett, kom anbefalingen om å sette maskinen i stuen eller gangen slik at foreldrene kunne følge med på hva barna foretok seg på nettet. Senere forsvant barna inn på rommene sine med både nettbrett, mobiler, datamaskiner og spillkonsoller. Er det på tide å flytte noe av dette ut fra barnerommene igjen?

Omtrent alle barn spiller dataspill ifølge Medietilsynets undersøkelser. Og den sosiale biten er viktig, for hele seks av ti barn sier at gaming er sosialt. Noen av de mest populære spillene foregår ved at barn spiller med hverandre via nettet (Barn og Medier: 2020).

Til tross for at det kan bli støy fra spillene og høylytt stemning i chat, advarer helsesykepleier Nina Stiklestad Holmen foreldre mot å sende barna inn på barnerommet for å få egen fred.

Foto: Privat
Helsesykepleier Nina Stiklestad Holmen.

– Det er ikke det at man skal overvåke barna, men hvis man sender barna bort når de gamer, så mister man også oversikt over det som skjer i spillene. Har det skjedd noe som har gjort at barna har blitt lei seg? Oppstod det en krangel, ble det slengt en kommentar, er det noen som ikke blir inkludert i spillingen? Dette mister vi innsikt i dersom gamingen kun foregår på barnerommet, mener Holmen.

Statistikken viser også at mange barn står uten voksne når de møter utfordringer på nett. Kun en av tre sier ifra til foreldrene om vanskelige nettopplevelser, ifølge undersøkelsen EU Kids Online 2018.

– Uansett om barna holder på med ski, fotball eller gaming, så har de godt av oppfølging fra voksne. Det kan oppstå uenigheter og dårlig stemning på fotballbanen, men der står foreldrene, treneren og dommeren klar til å følge opp. På nett er ikke de voksne til stede på samme måte, men om man tillater spillingen i stua, så kan man ha blikket med seg og se an barnets stemning og reaksjoner når det spiller, sier Holmen.

Må lære å bli gode nettvenner

Barn trenger hjelp både til å reflektere over hvordan de oppfører seg mot andre, og til å tolke andres handlinger. Gaming-verden som ofte er uten synlig kroppsspråk, er nettopp et sted der misforståelser kan oppstå.

– Barna blir jo engasjert i spillingen og konkurransenivået kan bli høyt. Men hvis man ser at barnet brøler og skriker, eller har ufint språk, hvordan blir det tatt imot hos den andre parten? Her kan vi voksne gå inn og regulere slik at barna unngår en negativ sirkel i måten de snakker med andre på. Motsatt kan det også hende at barna mistolker det andre sier, slik at det oppstår krangel på bakgrunn av det. Så her må vi hjelpe dem å forstå andres handlinger, forklarer Holmen.

Helsesykepleieren oppfordrer også foreldre til å tåle støyet fra spillingen, selv om barna kan bli kjempeivrige og tidvis høylytt.

– Klart man blir sliten, og kanskje får lyst til å stenge av litt. Men det er mye sosial læring i spilling. Det er ikke lenger en ensom aktivitet, og det å mestre de sosiale spillereglene i gaming, er like viktig for barn som å lære dette på skolen eller på fritidsaktiviteter, påpeker Holmen.

Hva bør foreldre korrigere?

Først og fremst bør foreldre starte med sine egne holdninger, mener Holmen. Og med det prøve å legge fordommer og tvil rundt gaming til siden.

– Prøv å se fascinasjonen i det barna gjør. Enten det er fotball, ski eller gaming, hva er det som «trigger» barna når de gamer? Hva gjør at det blir så spennende for dem? Se etter og anerkjenn den fascinasjonen, sier Holmen.

Helsesykepleieren trekker blant annet frem at det er mye vennskap i gamingen, og at barna ofte spiller med venner som de møter ellers utenfor skjerm.

– Så er det også de som havner utenfor av ulike årsaker. I noen spill kan man være mange i, andre har plassbegrensninger. Da er det kjipt å være den som aldri får bli med, enten fordi man ikke er god nok eller ikke blir sett på som en del av gruppen. Da er det viktig å være obs på hvem i klassen som ikke spiller sammen med de andre, påpeker Holmen.

Slik møter man barna når konflikter oppstår

Ikke ved å ta frem pekefingeren og si «fy, fy», mener Holmen. Man bør heller ikke løse hver utfordring med trusler om å ta bort skjermen.

– Noen ganger havner vi i en sløyfe der vi tenker valg av konsekvenser for at barna skal lære. Men det er desto viktigere å ta tak i den konkrete situasjonen og bruke den som læringssituasjon. Dersom barna hadde kranglet mens de spilte fotball i hagen, så hadde man ikke reagert med å ta bort ballen. Da hadde man sjekket ut situasjonen og pratet med barna for å finne en løsning, sier Holmen.

Hun oppfordrer også foreldre til å prate sammen når det oppstår utfordringer på nett. Både direkte med andre foreldre og ved å ta opp temaet på foreldremøter.

– Klart det er mange meninger om regler og oppdragelse i de ulike hjem, og poenget er ikke at man skal bli enig i alt. Men man må stå i det og våge å ta ordet. Snakk om det som er vanskelig, vær ærlig på det man selv strever med, og få en god dialog i foreldregruppa. Er det mye dårlig språk og utestenging? Få det opp på agendaen på foreldremøtet, oppfordrer Holmen.

Gode råd for å regulere spillingen

Sist, men ikke minst, har helsesykepleieren også noen oppfordringer til barna for å dempe på konfliktnivået rundt spillingen i hjemmet.

– Skap forutsigbarhet rundt spillingen og ha regler for spilletid. For eksempler regler for skjerm ved måltider og leggetid. Samtidig kan man ha litt fleksibilitet. Er barna midt i en spennende runde, la dem få gjøre seg ferdig. Man ber ikke barna avslutte fotballkampen for å spise middag når de er rett foran mållinja, sier Holmen.

Hun oppfordrer også foreldre til å gi barna hyppige pauser fra spillingen.

– Dersom man spiller fotball, eller øver på et instrument, så blir ben og armer slitne over tid. Dataspill kan man holde på med lenge uten å kjenne behov for en pause. Ikke minst er spillene konstruert med sterke triggere for å holde på spilleren over tid med mye stimuli. Også i e-sport, som regnes som toppidrett, ser man at balanse er viktig. Her kan man ikke bare spille hele tiden. E-sportutøvere må ta hyppige pauser og tenke på søvn og kosthold. Det krever selvdisiplin og fysiske krav for å gjøre det godt i dataspill, avslutter Holmen.

Les også

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.