Foto: Shutterstock.com

Har ungdom for mye tillit til andre på nett?

Det mangler ikke på kunnskapssiden når det gjelder bevissthet om nettvettregler blant barn og unge, sier Hans Marius Tessem, leder for Slettmeg.no. Men mange deler fortrolige bilder med noen de stoler på, for så å se at tilliten blir misbrukt.

Foto: Slettmeg
Hans Marius Tessem, leder for Slettmeg.no. (Foto: Slettmeg)

Når det gjelder grunnleggende nettvettregler, så opplever Tessem at ungdom er godt oppdaterte. Men teori er langt fra praksis, og det finnes andre faktorer som gjør at noen faller i typiske feller med bildepublisering på sosiale medier.

– Basert på egne erfaringer og tallmateriale vi jobber med, vil jeg si at ungdom er gode på dette med nettvett. Hadde man gitt dem en prøve, så hadde flesteparten truffet godt på de viktigste spørsmålene. Men i praksis går noen i de typiske fellene allikevel, og her er det ikke på kunnskapssiden det svikter. Ungdom påvirkes i stedet av faktorer som gruppepress, misbrukt tillitsforhold og et ønske om oppmerksomhet, sier Tessem.

Hans Marius Tessem er leder for Slettmeg.no, en råd– og veiledningstjeneste for de som opplever å ha blitt krenket på nett. De mottar stadig saker der noen har opplevd å bli urettferdig behandlet.

– Vi mottar mange ulike typer henvendelser. Noen ganger er det noen som har opplevd at et bilde er kommet på avveie. Det kan for eksempel være en kjæreste i et tillitsforhold, der forholdet tar slutt og eksen ønsker å hevne seg. Det kan også være mer utspekulerte saker der noen groomer andre over tid, bygger opp et tillitsforhold der de får tilsendt nakenbilder, og så begynner å presse for penger. Videoer av nettsex rammer gutter i større grad der en vakker jente ber dem om å ta av klærne, for så å ta opptak av videoen. Også er det jo overgrepssaker, der voksne menn tar kontakt med barn. Flere av disse sakene er politisaker, der vi henviser videre til dem, sier Tessem.

Misbrukt tillit

Før var det mer vanlig at barn og unge delte bilder på nett til et større publikum. Men nå skjer delingen i mindre grupper, og i en-til-en kommunikasjon der man har større tillit til mottakeren. Men denne tilliten kan fort bli misbrukt, sier Tessem.

– Ungdom bruker apper som Snapchat, Kik og Messenger, der bildene går fra mobil til mobil. De legger ikke bildene ut for at alle skal kunne se dem, men heller til noen de stoler på. Men så skjer det jo at mottakerne kan ende opp med å dele bildet som er sendt i fortrolighet til andre. Og andre i neste ledd kan fortsette med å spre bildet til enda flere, sier Tessem.

Det handler altså om at ungdom deler bilder med noen de er glad i, eller stoler på, sier Tessem. Og det er ikke nødvendigvis slik at ungdom som deler nakenbilder har dårlige verdier. Men de utsettes for et press, og dette kan være et gruppepress eller et press fra en de stoler på.

Ikke spre skam

Det er ingen enkel oppgave for foreldre å støtte ungdom fra å falle i de typiske fellene når det gjelder deling av bilder, sier Tessem. Ungdom har allerede kunnskapen, selv om de fortsatt kan tråkke feil. Man skal allikevel være forsiktig med å komme med pekefingeren når det har gått galt.

– Hvis man møter ungdom som har havnet i en vanskelig situasjon på feil måte, så kan man overføre skam. Å formane at de aldri skal dele nakenbilder eller annet som de kan bli krenket av, det vet de jo fra før. Allikevel så er det helt andre faktorer som fører til at de havner i den situasjonen i utgangspunktet, sier Tessem.

Et viktig råd fra Tessem er å oppfordre ungdom til å tenke seg om før de deler ting på nett.

– Å tenke seg om en gang til før man deler noe på nett kan være lurt noen ganger. Gi det litt tid, kanskje det til og med bør vente til i morgen. Jeg erfarer at det ofte går for fort noen ganger, og at man har lyst til å sende bildet akkurat i øyeblikket. Samtidig er det jo dette som er kjernen med kommunikasjon på nett, at det også skal kunne være spontant. Så dette er ikke like enkelt i praksis, sier Tessem.

Han oppfordrer ungdom som er havnet i en vanskelig situasjon til å søke hjelp hos foreldre, politiet, skolen eller noen andre de stoler på. Det er litt av en påkjenning å sitte helt alene når slike vanskeligheter først har oppstått.

– Et eksempel er med en jente som ble presset for penger etter at hun hadde delt et bilde av seg selv. Hun endte opp med å betale ut alle konfirmasjonspengene sine. Til og med da fortsatte vedkommende å kreve enda mer penger. Når kontoen endelig gikk tom, søkte jenta hjelp da det ikke lenger fantes noen annen utvei. Denne påkjenningen hadde vært helt umenneskelig, men heldigvis løste deg seg til slutt og hun fikk hjelp når hun sa ifra, sier Tessem.

Offeret var i denne saken livredd for hvordan foreldrene ville reagere. Og en del voksne tyr lett til sinne når de ikke helt forstår hvorfor barna har havnet i en gitt situasjon. Men reagerer vi stadig på denne måten, så kan det hende at barna ikke henvender seg til oss når det virkelig er behov, sier Tessem.

Lønner seg å si ifra

Hvis man er havnet i en uheldig situasjon med bildedeling på nett, så kan man ta kontakt med Slettmeg.no for å få hjelp. Tessem sier at de har en god del metoder på bok for å hjelpe de som trenger det. I tillegg har de god erfaring med de ulike utfordringene som finnes på nett. Og jo raskere man søker hjelp når problemet er oppstått, jo mindre blir belastningen og omfanget.

– Tid er en viktig faktor. Hvis ting stoppes tidlig gjør det mye mindre skade. Så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Av og til blir bilder delt på nett uten at den det angår er klar over det. Så om man er en del av et ledd der et bilde er kommet på avveie, ikke del det videre, la det stoppe hos deg. Så kan du si ifra til den det angår. Hvis ikke er man ikke noe bedre enn den som delte bildet opprinnelig, sier Tessem.