«Helsesista» deler sine råd med barn og unge

Med over 21.000 følgere på Instagram, og enda flere tusen på Snapchat, har konseptet «Helsesista» eksplodert. Tale Maria Krohn Engvik (38) er utdannet helsesøster, og har tatt et år med permisjon for å være digital helsesøster på heltid. Og kroppspress og lavt selvbilde er noe mange barn og unge forteller henne om.

– Veldig mange, både barn og voksne, kjenner på et utseendepress. For en stund tilbake hadde jeg et innslag på Snapchat-kontoen min om at solarium kan føre til økt fare for kreft. Veldig mange fortalte meg da at de tok solarium på vinterstid for å bli brune. Selv om det er 18-årsgrense på å ta solarium, gjaldt dette også jenter helt ned i tolvårsalderen. Så unge i dag er opptatt av sprettrumpe, pupper og at de føler seg for tjukke. Jeg får spørsmål fra jenter som spør om vekten er for høy sammenlignet med høyden deres, og at de føler seg overvektige. Det er et stort fokus på utseende i dag, sier Engvik.

Press fra alle kanter

Helsesøsteren mener at presset kommer fra flere kanter, men at reklame, tv og sosiale medier også er betydningsfulle kanaler.

– Før sammenlignet man seg kanskje med den fineste jenta i klassen, men nå er sammenligningsgrunnlaget blitt langt mer omfattende. Man kan velge idoler og forbilder å følge, enten det er bloggere, youtubere, modeller og kjendiser. Sosiale medier gir også en mer direkte input enn før. Noen av følgerne mine på slutten av barneskoletrinnet, fortalte om en rangering av utseende på sosiale medier. Der la de ut bilder av hverandre og ga hverandre terningkast på hvor bra de så ut. Selv om det er brutalt å få en lav poengsum, så er det ikke nødvendigvis like enkelt å være i den andre enden av skalaen heller. Man får en forventning om å alltid måtte være «superdeilig», og denne type fokus er heller ikke positivt, mener Engvik.

Viktigere hvem du er

Engvik rådgir barn og unge som sliter med selvbilde og utseendepress til å forsøke å fokusere på personlighet og egenskaper, fremfor bare utseende.

– Å hele tiden tenke på alt som er feil, og at man ikke er bra nok, det bryter ned selvfølelsen i rekordfart. Så når jeg ber barn om heller å tenke på personlighet og egenskaper, da sier de fleste at de ønsker å prøve det. Jeg ber dem om å forsøke å komplimentere på momenter som ikke angår utseende, sier Engvik.

Og hvis man sliter med en dårlig selvfølelse, sier helsesøsteren at man skal begynne å behandle seg selv på samme måte som man ville ha gjort med en bestevenn.

– Jeg pleier å si at du må være din beste venn i tankene dine. Aldri si ting som du ikke ville ha sagt til en bestevenn, eller noen du er glad i, fordi da mobber du deg selv. Se deg selv i speilet, eller prat med deg selv i tankene dine. Øv på å legge merke til ting du liker med deg selv, din personlighet og dine egenskaper. Ikke bare gå å tenk på ting du er misfornøyd med. Det samme gjelder for andre du kjenner. Si ting som går på personen direkte, «jeg liker deg fordi du alltid får meg til å le», «du er alltid så hyggelig og hjelper meg med leksene». Det er mye bedre enn å si at en person er deilig og fin, sier Engvik.

Helsesøsteren sier så at barn og unge vil strekke seg etter komplimenter de får. Hvis de blir fortalt at de er pene, så vil de strekke seg etter det og forsøke å bli enda finere. Men hvis man komplimenterer personlighet og egenskaper som «du er så hyggelig og hjelpsom», og «du lytter alltid til meg», vil dette stimulere til at man vil bli en enda bedre venn. For ikke å nevne at denne type komplimenter også er mye hyggeligere å få.

Å følge, eller ikke å følge

Engvik oppfordrer foreldre til å være forsiktige med å nekte barna sine å følge gitte kjendiser og profiler på sosiale medier, selv om den voksne kan tenke at det er direkte uheldig for barnets selvfølelse. Å legge til rette for refleksjon derimot, er en langt bedre vei å gå.

– Det er ikke bra om poden får et usunt forhold til trening, kosthold og konstant tar solarium for å gå ned i vekt og se pen ut. Men i de tilfellene som ikke er ekstreme, lønner det seg med en gjennomtenkt tilnærming. I stedet for bare å sette forbud fra å følge idoler på sosiale medier, kan man stille spørsmål til barnet som «hvordan påvirker det deg når du leser innleggene til denne personen?» «Gjør det at du tenker mye over hvordan du selv ser ut?» «Føler du deg kjip når du sammenligner deg med denne personen?» Poenget er å få barna selv til å reflektere over hvordan de blir påvirket av denne type innhold. Som forelder vet man mye om risiko og påvirkningskraft, men det er allikevel viktig å holde litt igjen. Så snakk med barna, men uten å gi alle svarene, og la heller dem få sette ord på det, sier Engvik.

Det er også viktig å gjøre barna bevisst på bildemanipulasjon og at «pen» på sosiale medier kan være helt annerledes i virkeligheten.

– Bilder blir retusjert, og kameraet kan knipse fra fordelaktige vinkler. Jeg kan ta et bilde av rumpa mi og få den til å se kjempespretten ut fra en gitt vinkel. Så ikke alle ser like perfekte ut i virkeligheten, og det er fullt mulig å jukse seg frem, sier Engvik.