Foto: Shutterstock og Barnevakten

Husk dette før du tar bilder på 17. mai

Spør alltid om lov før du tar bilder av andre, og viktigst av alt, ha barnets beste i fokus, sier Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Foto: Åsa Mikkelsen
Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Tommelfingerregelen er at man alltid skal spørre om lov før man deler bilder man har tatt av andre, sier Skåltveit. Loven krever at man har samtykke før man deler, men vanlig høflighet tilsier at man kan spørre før bildet i det hele tatt tas.

– Hvis man ønsker å ta bilder av barn, så må man huske å spørre foreldrene om lov. Men i tillegg er det viktig å spørre barnet også. Da er man gode rollemodeller og lærer barn viktigheten av å spørre om lov når de igjen skal ta bilder, sier Skåltveit.

Jo eldre barna er, jo mer skal barnets mening vektlegges, sier Skåltveit. Og fra tolvårsalder må barnets mening tillegges stor vekt.

– Det er dessverre en del som ikke ser ut til å tenke på at barna faktisk har rett til personvern og privatliv, og at barnet selv skal bli hørt. Det er til og med nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Dette samsvarer også med andre typer lover knyttet opp mot barn. I barneloven skal for eksempel barn som bor i to separate hjem ha mer å si jo eldre de er, og fra tolvårsalder skal barnets mening tillegges stor vekt. Allikevel bør man spørre barna om lov til å ta bilde uansett hvor små de er, og foreldre bør ikke overstyre hvis de får nei som svar, sier Skåltveit.

Fra femten år er hovedregelen at barnet selv bestemmer, sier Skåltveit.

Må man be hele 17.mai-toget om lov?

Foto: Kris Munthe
(Foto: Kris Munthe)

Hvis barnet ditt går i tog med resten av klassen, må man hente inn samtykke fra alle de involverte da? Nei, fordi loven skiller mellom situasjonsbilder og portrettbilder, sier Skåltveit.

Forskjellen ligger i om det er personen i bildet som er fokus (portrett), eller aktiviteten, altså det som skjer (situasjonen).

– Noen mistolker og tror at portrett handler om å stille opp et enkelt barn for fotografering. Men definisjonen legger skillet mellom hva som er motivet, en eller flere personer, eller situasjonen. Så et klassebilde med 30 elever oppstilt er fortsatt et portrettbilde, det er altså ikke mengden som er avgjørende. Da skal man be om lov først, sier Skåltveit.

Å ta bildet av 17. mai-toget er altså greit, så lenge det er situasjonen som er i fokus. Men det kan bli problematisk hvis man tar nærbilder av noen i toget. Det kan fort gå over til å bli et tydelig portrett med personen som hovedtema, og da bør det ikke legges ut på nett hvis man ikke har samtykke, sier Skåltveit.

Samtykke gir ansvar

Selv om man har fulgt oppskriften og fått samtykke fra nødvendige parter, så bør det ikke være fritt frem av den grunn, mener Skåltveit.

– Man må også vurdere eventuelle personer som havner i bakgrunnen. Det kan hende at noen gjør noe flaut, selv om de ikke er hovedmotivet. Det handler om å se helheten, og man må vurdere om de i bildet blir fremstilt på en positiv måte. Hvis du ikke kan svare ja på akkurat det, så har ikke bildet noe å gjøre i sosiale medier. Da bør man slette bildet, sier Skåltveit.

Og man må godta et nei, mener Skåltveit, som også har egne barn som sier ifra hvis ikke de ønsker å bli tatt bilde av.

– Jeg blir overrasket over hvor ofte jeg får et nei av barna mine. Det kan være bilder som jeg opplever som hyggelige, men som barna mine opplever som for private. Så min oppfordring til foreldre er å alltid ivareta barnets integritet.Om bunaden er blitt møkkete etter en hel dags bruk, eller ansiktet tilsmurt av is og kake, så er ikke alltid det som er gøy for voksne, nødvendigvis like gøy for barna. Tenk på barnets beste, og hvis man vil ta et bilde for å ha som minne til senere, så del det i alle fall ikke med andre uten å spørre barnet selv først, sier Skåltveit.

Overdreven fotografering

Med smarttelefoner har vi alltid et fotoapparat lett tilgjengelig, men det kan også bli for mye av det gode. Jo flere bilder som blir tatt av barna, jo mer utlevert blir de, sier Skåltveit.

– Foreldre sitter kanskje og legger ut bilder på én kant, så sitter skolen og barnehagen på en annen. Etter det er barna kanskje på SFO, og der legges det ut bilder før barna drar på fotball- eller håndballtreningen, og der også publiseres det bilder av barna på nett. Når barnet selv skal starte sitt digitale liv, ligger det allerede en ganske detaljert profil på nett. Hvis man virkelig går inn for det, kan man finne mye informasjon om et bestemt barn, sier Skåltveit.

Barna bør selv få velge hvor synlige de vil være på nett når de er gamle nok, men når de er små er det foreldrenes oppgave å ivareta personvernet til barnet, sier Skåltveit. Det er et stort ansvar, og vi bør derfor dele minst mulig om dem.

– Når barna har blitt femten skal de selv få overtatt stafettpinnen for sitt eget digitale liv. Da er det ugreit at hele historien om barnets liv allerede ligger åpent for alle. Hva lærer de av oss voksne da? I det minste at vi ikke har vært gode nok som rollemodeller, sier Skåltveit.

Tenk før du deler

Her er noen stikkord til hva man bør vurdere før deling av barnebilder.

  • Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte.
  • Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
  • Mengde: Del færrest mulig bilder.
  • Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
  • Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
  • Spør alltid barna: Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.

Les mer om dette i veilederen «I beste mening – om bilder av barn på nett», som er laget av Datatilsynet.

Artikkelen ble første gang publisert 9. mai 2017.

Les også

Nei, du trenger ikke å dele alle bildene av barna dine på 17. mai!

 

Bli medlem av Barnevakten