Foto: Shutterstock

Barnets digitale dømmekraft – og konspirasjonsteorier

Nettet inneholder mye bra, men også mye negativt, for eksempel konspirasjonsteorier som sjelden blir bevist er sanne. Hvordan kan du hindre at barna blir fanget inn i alternativ virkelighet?

Det er ikke alt man kan eller skal forklare de yngste barna, men i den digitale dannelsen bør eldre barn lære om alt som kan påvirke dem, slik som falske nyheter, reklame, influensere, produktplassering, algoritmer og mye annet – samt konspirasjonsteorier. På den måten ferdes de mer bevisst på nettet.

Konspirasjonsteorier er ikke akkurat det samme som «falske nyheter», men begrepene er beslektet.  Skal du selv forklare barnet hva konspirasjonsteori er for noe, får du litt hjelp på veien her:

Konspirasjonsteori betyr at man tror at noen i hemmelighet har gått sammen for å:

  • få mer makt
  • skaffe seg noen fordeler
  • skjule noe

Siden det er snakk om teorier, betyr det at det mangler håndfaste beviser for at historien og påstandene er sanne. Men det er ikke dermed utelukket at noen av teoriene er sanne. Man kan ikke vite sikkert…

Hvordan en konspirasjonsteori oppstår, er ikke godt å si. Kanskje den vokser litt etter litt, både med fantasi, misforståelser og løgn. Noen konspirasjoner er faktisk sanne. For eksempel den romerske herskeren Julius Cæsar ble drept etter at en gruppe politikere ble enige om å ta livet av ham. De konspirerte, de gikk sammen i hemmelighet om noe.

I en tidlig fase i Watergate-skandalen begynte noen å lage konspirasjonsteorier. Og en av teoriene viste seg å stemme, president Nixon valgte så å gå av fordi han ble avslørt.

En konspirasjonsteori som har spredd seg mye, er at det er ingen mennesker som har vært på månen, hele verden ble lurt i 1969, alle opptakene fra månelandingen ble spilt inn i et filmstudio, påstår man. Et «bevis» er at man på bildene kan se at det kastes skygger fra to kanter. Hvordan er det mulig når solen er eneste lyskilde? Dette må da bety at bildene er tatt i et filmstudio? Svaret er at månen reflekterer solstrålene, det er jo derfor vi kan se månen når vi står i hagen hjemme. Astronautene hadde også utstyr ved siden av seg på månen, for eksempel selve landingsfartøyet, også dette utstyret reflekterte solstrålene slik at det ble skapt skygger fra flere kanter.

Spør gjerne barnet om det tror bildet nedenfor er ekte:

Foto: Shutterstock

(Foto: Andrey / Shutterstock)

Lionel Messi er egentlig en robot!

Skal du forklare barnet hva konspirasjonsteori er for noe, kan du for eksempel velge en fotballstjerne og si at han eller hun egentlig er en robot og at hele laget vet det, og at de sammen har blitt enige om å holde det hemmelig av en eller annen grunn.

Spør så barnet hvordan man kan vite om det er sant eller ikke.

Hva hvis noen viser en film fra en fabrikk som lager roboter som spiller fotball? Er ikke det bevis nok? Eller kan det være at filmen er falsk?

De som er flinke til å lure folk, viser noe som er sant og noe som er løgn i samme film. Du kjenner igjen det som er sant, og lures til å tro at alt i filmen er sant.

En annen måte å overbevise folk på, er å vise kun det som kan støtte teorien. Man gir altså ikke opplysninger som slår i hjel teorien. La oss ta eksempelet med fotballstjernen, historien går ut på at robotfabrikken ligger i Trondheim. Så vises et utendørs bilde fra en fabrikk som faktisk ligger i Trondheim. Bildet er helt ekte. Men man legger ikke frem bilder fra innsiden av fabrikken. Hadde man gjort det, ville man ha sett at fabrikken lager pølser og slett ikke roboter.

Nå kan du be barnet finne på en konspirasjonsteori selv og så etterpå finne på «beviser». Forhåpentligvis øker det sjansen for at barnet senere ikke godtar blindt enhver påstand som nettet serverer.

Ikke alle autoriter holder som bevis

Etter hvert som barnet blir eldre kan man forklare stadig mer om verden. I starten må man forklare enkelt, for eksempel at politet er snille personer som passer på oss. Når barnet blir eldre, kan man også forklare at det hender politiet tar feil og setter en uskyldig person i fengsel.

Og akkurat som at politiet noen ganger tar feil, kan også lærere, vitenskapsfolk eller statsministere ta feil.

Når to autoriteter er uenige, da kan ikke begge ha rett. For eksempel den tidligere amerikanske presidenten Trump sier at noen jukset med valget slik at han tapte, han kommer altså med en konspirasjonsteori, og enkelte slike teorier viser seg jo å være sanne. Men samtidig sier de som hadde ansvaret for å samle inn stemmesedler, at alt gikk riktig for seg. Alle de involverte har autoritet ut fra sin posisjon, men de er likevel uenige.

Man er altså ikke nødvendigvis i mål med sannheten dersom man finner en forsker med autoritet som for eksempel sier at mennesket aldri har vært på månen. Men når en autoritet uttaler seg, er det kanskje mange som vil henge seg på og bli enda sterkere tilhengere av konspirasjonsteorien.

Er dette eksempler som barnet ditt vil forstå? Kanskje må du finne noen selv.

Hvordan avsløre konspirasjonsteorier

I utgangspunktet er det vanskelig å motbevise mange konspirasjonsteorier. Det ligger i sakens natur, for når man påstår at noe holdes hemmelig, da mangler også gjerne bevisene for teorien. Og når bevisene mangler, da er det mindre å ta tak i for å motbevise.

Her er likevel noen poenger som kan benyttes:

1) Antallet som må lyve: For at noe skal kalles konspirasjonsteori, må det være noen som har gått sammen om noe hemmelig. Jo flere som i tilfelle må ha gått sammen, desto mindre sannsynlig blir konspirasjonsteorien. For å vurdere om en konspirasjonsteori kan være sann, kan man altså anslå hvor mange som i tilfelle bevisst må lyve. Er det veldig mange som må gå sammen om å lyve, da er det mindre sannsynlig at konspirasjonsteorien er sann. Men dette må ikke forveksles med hvor mange som tror på konspirasjonsteorien.

2) Hvor lenge noen må lyve: Jo lenger noen må holde på en hemmelighet, desto mer øker sjansen for at noen røper den.

3) Hvor komplisert er den: Er en konspirasjon veldig innviklet, er det mindre sannsynlig at den vil fungere i praksis. 

4) Kvaliteten på kilden: Hvis du får se kilden, altså «beviset» for at konspirasjonsteorien er sann, må du så vurdere kvaliteten på kilden. Det kan være en stor gravejobb. Har professoren som uttaler seg, egentlig fått sparken på grunn av svindel med forskning? Eller kanskje har man bare brukt bilde av en professor som ikke har noe med saken å gjøre? Det kommer ikke frem av det første du får se, men du må bruke timer med undersøkelser.

5) Hvem sprer konspirasjonsteorien: En teori er mindre sannsynlig om den spres fra lukkede miljøer med mange andre rare ideer som er lite troverdige.

Hva kjennetegner konspirasjonstilhengere?

Du klarer neppe å omvende konspirasjonsteoretikere. For hvis det for eksempel ikke finnes beviser, så er det i seg selv et bevis på at noen skjuler sannheten, vil de kanskje hevde.

Folk som tror på konspirasjonsteorier, har tendens til å lete etter en hensikt bak hendelser, de leter etter sammenheng eller mønster. De stoler også mindre på andre, enten det er naboer eller myndigheter. Konspirasjonsteoretikere er også mindre tilbøyelige til å tenke analytisk. Folk som tror på konspirasjoner, har også oftere et mer radikalt politisk ståsted, de tror også oftere på mirakler.

– Forskningen viser at de som bruker mye tid på disse teoriene er mer preget av ensomhet, angst og depresjon enn andre. De føler seg ofte maktesløse overfor den makta de mener er korrupt, forteller Asbjørn Dyrendal til nettstedet Forskning, han er professor i religionshistorie ved NTNU og har forsket på konspirasjonsteorier i mange år.

Bedre utdanning og et fungerende demokrati ser ut til å dempe iveren etter konspirasjonsteorier.

Til magasinet «Tidsskrift for Norsk psykologforening» uttaler Dyrendal at tilbøyeligheten til å tro på konspirasjonsteorier øker hvis man har lav sosial status, er sosialt isolert, har personlige problemer og opplever at verden er kaotisk og man har liten kontroll over eget liv.

Les mer i intervjuene med Dyrendal i Forskning og i Psykologtidskriftet.

Noen overordnede råd

Med utgangspunkt i hva som er kjennetegnene på konspirasjonsteoretikere, kan det være en idé å hjelpe barnet ditt med dette:

  • skolegang
  • digital dømmekraft
  • venner
  • selvfølelsen

En god selvfølelse og det høre til en familie som bryr seg, kan bety at barnet i mindre grad søker seg til rare flokker på nettet for å finne oppmerksomhet og tilhørighet der.

Som en øvelse i ny og ne ved middagsbordet kan du for eksempel snakke om hvilke påstander nettet har kommet med i dag.

Kort sagt betyr det å gi barnet nok av din tid. Det er en god vaksine mot ganske mye.

Les mer her: