Hva kan du gjøre hvis barnet ditt mobber andre på nett?

Det er vanskelig for foreldre å avdekke når egne barn mobber andre på nett, sier Grimsmo Jørgensen, men legger til at foreldre ikke er frigitt ansvaret av den grunn. Det er den voksne som skal påse at barna oppfører seg ordentlig på sosiale medier og i spillverden. Med et godt grunnlag i forkant, er det dessuten enklere å veilede barna når de tråkker feil.

– Første punkt på listen når man prater med barna om deres digitale liv er at samtalen bør ha en positiv vinkling. Du som forelder må vise interesse for barnas digitale liv. Ha jevnlige samtaler om hva barna synes er spennende å lese på nettet, hvilke digitale venner de har fått og hva de synes er gøy å gjøre i sosiale medier. Bli med ungene når de spiller, slik at du vet litt mer om hva de synes er gøy. Da er det lettere å snakke om at det ikke er lov å dele bilder uten samtykke eller skrive sårende eller krenkende kommentarer til andre, sier Grimsmo Jørgensen.

Kommunikasjon via skjerm kan også føre til misforståelser, i og med at man mister kroppsspråk og ansiktsuttrykk, sier Grimsmo Jørgensen.

– Kanskje skriver man noe på tull, men så misforstår mottakeren budskapet og blir såret i prosessen. Hele tretti prosent av barn og unge mellom ni og 16 år har lagt ut tekst, bilder og video som de har angret på i etterkant, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barns medievaner. Så det er lurt at vi voksne blir en god dialogpartner med barna, der de kan undersøke med oss dersom de er usikre før de sender eller liker innlegg på sosiale medier, sier Grimsmo Jørgensen.

Finn riktig tidspunkt for å prate med barna dine

Gode relasjoner dannes i fredstid og ikke når skaden har skjedd, og kanskje stemningen med barna er preget av konflikt og dårlig humør, sier Grimsmo Jørgensen.

– Man vil få igjen for det forebyggende arbeidet når man støter på utfordringer. Da er det det lettere å finne rom for gode løsninger. En viktig anerkjennelse er at sinne aldri bør være første reaksjon når barna tråkker feil. Undersøkelser viser at barna ikke tør å komme til foreldrene sine nettopp fordi de er redde for sanksjoner og for å få «kjeft» av foreldrene sine. Det skal være lov til å gjøre feil uten at barna skal være redde for å bli fratatt mobilen eller nettbrettet fordi de har gjort noe dumt. Vi skal være trygge og forutsigbare voksne som barna kan komme og fortelle alt til, både om det som er positivt og det som er utfordrende på nett. Denne forståelsen for at foreldene er der for barna sine, den skapes i forkant før utfordringene oppstår, sier Grimsmo Jørgensen.

Undersøkelser viser at barna ikke tør å komme til foreldrene sine nettopp fordi de er redde for sanksjoner og for å få «kjeft» av foreldrene sine.

Og hvis barnet ditt har vært involvert i krenkelser eller mobbing, så gjelder det å ta et felles ansvar for det som har skjedd, mener Grimsmo Jørgensen.

– Da ville ikke jeg som forelder ha lagt all skylda på barnet. Fortell den unge at det var fint at dette kom for en dag, at dette er noe som kan skje hvem som helst og at det sikkert er flere på samme alder som lurer på hvordan man skal være mot hverandre på nettet. Si klart ifra at dette ikke er greit, men vær forståelsesfull som voksen. Det er lov å gjøre feil. Spør hva barnet hva det trenger hjelp til og bruk anledningen til å snakke om hva som er lov og ikke på nettet, råder Grimsmo Jørgensen.

Er du en god rollemodell for barna dine?

Små øyne og ører følger med på oss, sier Grimsmo Jørgensen. Dessverre er altfor mange av voksne elendige rollemodeller for barna på nett.

– Noen voksne sprer hatprat, skriver trakasserende kommentarer og sprer rasisme på nett, og rundt middagsbordet. Veien blir da kort for at barna tenker at det er greit å gjøre som de voksne. Det er ingen tvil om at det er grupper i samfunnet som er spesielt utsatt for digitale krenkelser. Vi vet at temaer som etnisitet, religion, kjønn og legning ofte gir grobunn for mobbing både i virkeligheten og på nett. Derfor er det viktig at vi voksne er gode rollemodeller og tenker over hvordan vi snakker om andre, og hvordan vi kommenterer når disse temaene er oppe til debatt i sosiale medier. Vis barn og unge at det er viktig å være inkluderende overfor sårbare grupper i samfunnet vårt. Noen ganger er jo også barna på samme plattformer som oss voksne. Heldigvis er mange unge blitt flinke til å kommunisere i lukkede grupper, i motsetning til oss voksne, som legger ut om alt og ingenting til et offentlig publikum, sier Grimsmo Jørgensen.

Små øyne og ører følger med på oss. Dessverre er altfor mange voksne elendige rollemodeller for barna på nett.

Nettvett bør være på agendaen allerede når barna er i barnehagealder, mener Grimsmo Jørgensen.

– Små ører hører best, og man kan spøke med å si at «ørene omtrent faller av i tenåringsfasen». Så jo tidligere vi starter, jo mer kan vi nå inn til barna. Ha jevnlige dialoger om nettvett og hvordan vi kan være inkluderende ovenfor andre. Vis interesse og spør barna om hva de synes er spennende å gjøre på skjermene sine. Inviter til digital fredagstaco hvor ukas opplevelser på nettet står på agendaen. Spør om lov til å ta bilde av barna før du legger det ut på sosiale medier. Også de aller minste. Det å spørre poden om tillatelse lærer dem også om viktigheten av å innhente samtykke fra andre, sier Grimsmo Jørgensen.

Skolen må involveres i større grad

Stipendiaten slår også et slag for at skolen bør involveres mer i barnas digitale liv. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet, og når skaden har skjedd.

– Skolen har en viktig rolle som nøytral part i mobbesaker. Nå er det ikke slik at det som skjer på nett foregår uavhengig av det som skjer i skolegården. Mobbing foregår ofte dobbelt opp, der barn blir mobbet både på skolen og på nett. Med endringen i opplæringsloven har skolen en mer konkret plikt til å undersøke elevens psykososiale miljø, og her kommer også den digitale biten inn. Foreldre som forsøker å ordne opp på egenhånd kan enkelt havne i skyttergraver der motsetningene bare eskalerer. Derfor er det viktig å ha en part som er profesjonell og uavhengig, sier Grimsmo Jørgensen

Og hvorfor ikke inkludere nettvettregler i klassereglene?

– Noen skoler forbyr bruk av mobiltelefon og tenker at det vil holde det som skjer på nett adskilt fra det som skjer på skolen. Men slik er det jo ikke i virkeligheten. Derfor er det viktig at foreldre og skole samarbeider om noen felles spilleregler og så lager en plan for hva som skal skje hvis noen bryter disse. Skolen bør også gi ut informasjon om hvilke nettsteder man kan besøke hvis ting blir vanskelig, for eksempel Dubestemmer.no, Korspåhalsen, Ung.no, Slettmeg.no og Barnevakten, som også har mange gode råd, sier Grimsmo Jørgensen.