Politikerne har vært for lite kritiske til skjermbruk i skolen
Det sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som i år fikk gjennom en nasjonal anbefaling om mobilfrie klasserom.
(Artikkelen ble opprinnelig publisert i Barnevaktens papirmagasin «Digital Barndom» mai 2024)
Digital kompetanse i skolen er viktig, men det er ingen krav om å alltid være først ute, sier kunnskapsministeren når hun møter oss på departementets kontorer i Oslo. Vi spør om hennes synspunkt på skjermbruk i skolen, og tanker om kritiske røster fra foreldregrupper som blant annet Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i skolen». Den teller over 20 000 medlemmer.
– Jeg tror nok at vi politikere for lenge har hatt en ukritisk tilnærming til skjermbruk i skolen. Utviklingen har gått fort og det har vært for mye på kort tid. Jeg tror allikevel at skjermen har sin plass, og at den i mange læringssituasjoner også kan være et positivt bidrag, forteller Nordtun.
Blant annet referer hun til skjermbrukutvalgets delrapport som kom i desember 2023.
– Her kommer det frem at elevene leser korte tekster like godt på skjerm som på papir, men lengre tekster leses bedre på papir. Så derfor er det viktig at skolen har et bevisst forhold til hvilken alder og til hva skjermen skal brukes til. Ikke minst at man begrenser hva slags innhold barna får tilgang til på den enkelte enhet.
Skjermbrukutvalget er regjeringens utvalg som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.
Læring er viktigst, deretter skjerm
Nordtun vektlegger at skolens viktigste oppgave er å legge til rette for elevens trivsel og læring. Bruk av skjerm kommer må derfor komme i andre rekke.
– Vi vet at utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter er veldig viktig Og disse ferdighetene er ikke så lett å lære gjennom skjerm. Tvert imot utvikles dette ved å være sammen i et fellesskap og ved å ha kontakt med andre ansikt til ansikt. Det handler om å trene på å tolke ansiktsuttrykk, følelser og reaksjoner, sier Nordtun.
Disse ferdighetene er ikke så lett å lære gjennom skjerm
Hun mener også at skolen skal fokusere på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Og det må være fokuset, ikke at skjermen skal brukes for skjermens skyld.
– Noen har behov for tilrettelagt undervisning eller strever med å skrive for hånd. Da kan skjermen være et ypperlig hjelpemiddel. I min tid som ordfører i Stavanger lagde vi ordninger for at skolene kunne kjøpe inn mange flere skolebøker. En kombinasjon av fysiske lærebøker og digitale ressurser vil for mange være det beste, forklarer Nordtun.
Kritisk til innføring kunstig intelligens
Flere kommuner og skoler har innført kunstig intelligens den siste tiden, deriblant i Oslo og Randaberg kommune. Og kunnskapsministeren mener det er grunn til å være varsom.
– Utviklingen av kunstig intelligens skjer veldig raskt. Skolene må tenke langsiktig slik at man får på plass tydelige og trygge rammer for hva som er trygg og god bruk for sine elever. Ikke minst med tanke på elevenes personvern, påpeker Nordtun.
Hun mener at teknologien skal brukes på en lovlig og trygg måte.
– Det er aldersgrenser å forholde seg til, og man kan bli utsatt for kommersielt press og upassende innhold. Disse dilemmaene må man være obs på, mener Nordtun.
Bedre læring med mobilforbud
Allerede som relativt fersk kunnskapsminister tidlig i år, fikk Nordtun på plass en nasjonal anbefaling om mobilfrie klasserom. Dette var et av flere tiltak for å styrke elevers læring og trivsel.
– Vi har skåret altfor dårlig både på læring og trivsel i skolen over lengre tid. Det er urovekkende. Det har vært et viktig mål for meg og regjeringen å få opp både trivsel og læring. Forskning fra Norge og andre land viser at læringsresultater øker og mobbetall går ned, særlig blant jenter, når man innfører mobilfrie skoler som gjelder både for klasserom og friminutt, påpeker Nordtun.
Læringsresultater øker og mobbetall går ned
Hun referer også til danske undersøkelser som viser at barna blir mer fysisk aktive med innføring av mobilfrie skoler.
– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og skoleledere på anbefalingen om mobilforbud. Blant annet elever som forteller at de for første gang drar frem fotballen igjen etter at mobilene har blitt lagt bort, sier Nordtun.
Nasjonale føringer for skjermbruk i skolen?
Og når vi spør om det kan komme lignende nasjonale føringer for blant annet kunstig intelligens og bruk av skjerm i skolen, er ikke Nordtun helt fremmed for tanken.
– Vi ser absolutt at nasjonal anbefaling om mobilforbud i skolen har gitt trygghet til lærere og foreldre. Men samtidig ønsker vi å se på skjermbrukutvalgets endelige rapport som kommer i november, før vi vurderer om noe lignende er aktuelt for annen skjermbruk i skolen, mener Nordtun.
Hun ønsker også velkommen foreldregrupper og synspunkter som kommer frem i media med kritiske røster til skjermbruken i skolen.
– Det er positivt med engasjement, og dette bidrar til debatt. Det er tross alt barna selv og foreldrene som kjenner dette på kroppen, og hvordan skjermbruken påvirker barna. Det er viktige perspektiver vi må ta med oss i arbeidet, påpeker Nordtun.
Bekymret for økning i mobbetall
Årets elevundersøkelse viser at flere enn 1 av 10 elever på 7. trinn rapporterer om mobbing. Det er en økning fra 7,9 prosent i skoleåret 21/22 til 12,8 prosent i skoleåret 23/24. Altså nesten en økning på fem prosentpoeng.
Også andelen elever som forteller om digital mobbing øker, og mobbetallene bekymrer kunnskapsministeren.
– Mobbetallene går stadig oppover og vi har derfor satt inn flere tiltak. Regjeringen styrker statsforvalterne slik at de får midler til å veilede skolene og behandle klagesaker, og vi har utvidet Læringsmiljøprosjektet. I tillegg så er vi i gang med beredskapsteam som skal hjelpe de skolene som strever mest med dårlig elevmiljø. Læringsmiljøsenteret bistår også skoler som sliter. Vi leverer også snart en stortingsmelding om 5. – 10. trinn som også vil se på skolemiljø, forteller Nordtun.
Det finnes ikke noe enkeltsvar på hva som er løsningen
Hun påpeker at god kunnskap om hva som virker, og forebyggende arbeid er viktig på den enkelte skole.
– Men som med digital mobbing kan det også oppstå hendelser som ikke er knyttet til den enkelte skole. Så det er viktig å jobbe helhetlig med tematikken sammen med både foreldre, idrettslagene og andre fritidsaktiviteter. Men det finnes ikke noe enkeltsvar på hva som er løsningen, så her må man tenke helhetlig, påpeker Nordtun.
Bruk foreldremøtene til å lage skjermregler
Som trebarnsmor kjenner Nordtun selv på dilemmaet når noen i klassen slipper til tidlig enten det gjelder spill med høy aldersmerking eller sosiale medier. Derfor mener hun at skolen er et godt samlingspunkt der foreldre kan diskutere temaer som opptar barnas digitale liv.
– Skolen er en viktig arena for at foreldrene samles på tvers av elevgruppa. Selv om man har andre fora som fritidsaktiviteter og idrettstilbud, så gjelder dette bare en gruppe av foreldre og ikke for hele elevgruppa. Så skolen er i en unik posisjon, påpeker Nordtun.
På samme måte som man noen steder blir enige om summer for bursdagsgaver eller hvordan bursdagsfeiringene skal foregå i klassen, kan man også diskutere kjøreregler for skjermbruken på tvers av hjemmene.
– Man kan snakke om tilgang til enkelte spill og sosiale medier, og ikke minst hvordan barna kommuniserer med hverandre i grupper, det er en viktig samtale å ta, mener Nordtun.
Kort om: Kari Nessa Nordtun
|
Les mer:
- Ta en foreldretest om barnas nettbruk
- Har du barn som gamer? Her kan du lese om ulike typer foreldrestiler og tilnærminger
- Er det du eller barnet ditt som har et problem med gamingen?
- For strenge foreldre kan hindre ungdom fra å delta digitalt
- Frustrasjonen over sønnens gaming ble for stor
- Ett av tre barn bruker mobilen når de egentlig skal sove
Bestill foredrag
