Hvordan styrker man barnas selvfølelse?

Utseendepresset barna møter på «overalt» på sosiale medier, tv og i reklame, kan gjøre foreldre motløse. Men psykolog Hedvig Montgomery mener at familie og nære venner fortsatt er viktigst for at barna skal utvikle en god selvfølelse.

Foto: Janne Rugland
Psykolog Hedvig Montgomery.

Barn har alltid vært utsatt for et press om å passe inn og være som alle andre, sier Montgomery, som blant annet har skrevet boken «Foreldremagi» om barn og oppdragelse. Psykologen mener at sosiale medier gjør at barn og unge er blitt ekstra sårbare i fasen der selvfølelsen er under utvikling.

– Med «likes» og kommentarer på bilder og innlegg, har barn nå fått en direkte tilbakemeldingsfunksjon på utseende, som kan komme langt før de er modne nok for det. Jeg erfarer at barn og unge som deler mange bilder i håp om å få respons, også utvikler en ekstra stor sårbarhet psykologisk, sier Montgomery.

Selv om barn får positive tilbakemeldinger på et bilde, så kan de ha vansker med å gjøre denne koblingen til egen identitet, og den de «egentlig» er.

– Mange iscenesetter og «jukser» for å ta seg best mulig ut på bildene man legger ut, og responsen kobles derfor ikke nødvendigvis sammen med hvordan man er i virkeligheten. En annen utfordring er når utseendet blir strømlinjeformet og alle skal se mest mulig like ut. Da blir det også vanskeligere for barn å teste ut nye roller og identiteter, slik barn og unge bør og må. De blir for raskt fastlåst i den «riktige» måten å se ut og være på, sier Montgomery.

Og selvfølelsen får dårlige kår når spennet blir for stort mellom den barnet er, og den barnet fremstiller seg selv som, mener psykologen.

– Selvfølelsen utvikles i nære relasjoner, og er avhengig av virkelige møter med mennesker med øyekontakt og genuine voksne. Derfor er familie, nære venner og signifikante voksne, som lærere og trenere, de aller viktigste i barnets liv. Man må ikke gi fra seg denne funksjonen selv om barn i dag er mye på nettet. Nærhet og gjensidig kommunikasjon er viktigere enn noen gang, også når det gjelder utvikling av selvfølelse, sier Montgomery.

Trygge barn vil andre godt

Barn og unge som har et nøkternt, nyansert og aksepterende blikk på seg selv, får også et slikt syn på andre, forklarer psykologen.

– De blir i stand til å sette grenser for seg selv og andre, og kan si nei når noe blir for mye for dem. Disse barna kan også gjøre et skille, slik at ikke alt tas personlig, og at tilbakemeldinger de får, ikke alltid dreier seg om personangrep mot dem. Derfor beskytter en god selvfølelse mot mobbing og motgang i livet. Husk at selvfølelse er noe som er i utvikling gjennom hele oppveksten, og ikke noe man bare kan overføre på barna. Det er noe barnet bygger i dialog med deg, sier Montgomery.

Hun mener at nøkkelen for at barna skal utvikle en god selvfølelse, er tilstedeværende voksne som er der når barna har behov for støtte.

– Det handler om å gi barna trøst og trygghet når noe er vanskelig. Så må foreldre aktivt vise at barna tilhører og har en viktig plass i familien. Treneren eller læreren må legge til rette for barnets inkludering på disse arenaene. I tillegg må man møte og bekrefte barnets følelser slik at de får aksept og får satt ord på hvordan de har det, sier Montgomery.

Hun mener at voksne også har et ansvar for å hjelpe barn videre når de står fast i noe som er vanskelig.

– Dette er viktig i et barns liv når det gjelder å utvikle en god selvfølelse. Når båndet mellom voks-ne og barn er på plass er det enklere for barna å føle trygghet og godt om seg selv. Dette er en tidkrevende prosess, og å skape trygghet og god selvfølelse hos barn tar en hel barndom, sier Montgomery.

Kommer ikke av seg selv

Det er den voksne som har ansvaret for at barnet utvikler en god selvfølelse, sier Montgomery, og presiserer at dette ikke er noe barn har evne og mulighet til å få til alene.

– Barn som ikke opplever trygghet og anerkjennelse fra tidlig alder av, kan få utfordringer med relasjoner og tilknytning senere. Mye kjefting og overgrep er også skadelig for selvfølelsen. Faste rammer, rutiner og forutsigbarhet er viktig for at barn skal føle seg trygge, og at man er tilstede og engasjerer seg i barnets interesser, sier Montgomery.

Når det gjelder bruk av sosiale medier mener psykologen at det kan være lurt å overholde aldersgrensene, nettopp fordi barna må få tid til å utvikle en selvfølelse som er robust nok til å håndtere utfordringene på nett.

– Mitt råd er at foreldre bør reflektere over aldersgrensene. Instagram og Snapchat er ikke bare morsomme leketøy, de er også omfattende kommunikasjonsverktøy med utfordringer som man må være modne nok for å håndtere. Dersom man klarer å stå imot trykket om å få lov til å bruke sosiale medier, vent til barna er modne nok. Så er det ikke bare å slippe opp da heller. Engasjer deg, få en dialog om det som er positivt og det som er utfordrende på nett, og gi barna en kritisk sans til å skille sant fra usant på nett, oppfordrer Montgomery.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com