Innstillinger du bør vite om

Det er blitt ganske vanlig at sosiale medier spør om tillatelse til å bruke mobilen eller nettbrettets GPS for å lokalisere brukeren. Dette kan være nyttig når man skal angi steder hvor bilder er tatt, eller når man skriver en statusoppdatering. Men man må også være oppmerksom på at slik informasjon om hvor brukeren befinner seg kan misbrukes hvis den kommer i gale hender.

– Det å dele sin lokasjon offentlig med andre kan i utgangspunktet virke uskyldig, men det kan også utnyttes av personer med uærlige hensikter. For eksempel der noen ønsker å komme i kontakt med barn og unge, og kan bruke denne type tjenester til å identifisere hvem som er i området der de er. Som med alle andre tjenester som er knyttet opp mot deling av personlig informasjon, er det viktig å være kritisk til hva som deles med omverden. Er man usikker, så bør man heller la være å bruke den aktuelle tjenesten, eller i hvert fall begrense hva omverden har tilgang til. Selv Kripos gikk nylig ut og advarte mot denne type tjenester og ba publikum være kritiske til hva som deles, sier Spantell.

Mange sosiale medier har innstillinger for å aktivere eller deaktivere stedsplassering, og noen mobiler og nettbrett har egne menyer for å nekte apper å bruke denne type tillatelse, eller for å skru av stedsplassering fullstendig. I tillegg til å ha dette i tankene, kan det være fornuftig at barn og unge primært benytter seg av private profiler på sosiale medier for å kunne ha oversikt over hvem som kan se bilder og statusoppdateringer som publiseres.

– Det å ha åpne profiler kan tiltrekke seg personer med ulike motiver. Det kan være alt fra kriminelle som er ute etter å finne ut når man er på ferie, og om huset hjemme står tomt, til de som ønsker å komme i kontakt med barn og unge på nettet og utgir seg for å være noen andre enn den de virkelig er. Det er viktig å tenke over at på åpne profiler kan enhver fremmed se bilder man legger ut av seg selv. Er det noe man egentlig ønsker? Da er det viktig å beskytte seg og kun dele profilen med de man stoler på, sier Spantell.

Velg et sikkert passord

Nesten én av fem barn i alderen ni til 16 år på sosiale medier, vet passordet til en eller flere av vennene sine, viser Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2016. Det å gi bort passordet sitt til andre åpner også for at de kan gå inn og endre eller publisere ting på kontoen din på sosiale medier.

– Å dele passord bør man aldri gjøre med noen som helst. Det kan føre til at andre får tilgang til informasjon som kan brukes til å utsette deg for mye ubehag. Mange bruker det samme passordet flere steder, som på Facebook, epostkontoer, nettbanker og så videre. Får noen først vite passordet ditt, så kan de gjøre alt fra å stjele personlige bilder og informasjon, til å bruke personlige detaljer til å stjele penger og kjøpe varer og tjenester i ditt navn.

– Et sikkert passord er noe som er enkelt for brukeren å huske slik at man ikke behøver å skrive det ned, samtidig som det ikke bør være for enkelt å gjette – for eksempel et navn eller gateadresse og husnummeret du bor i. Et godt tips er å bruke setninger, som for eksempel: «JeglikerNorgeomsommeren17». Da har du en kombinasjon av store og små bokstaver, tall og noe det er vanskelig å gjette seg frem til, sier Spantell.

Hvilke tillatelser kreves?

Når man installerer apper på mobil og nettbrett kan man lese om hvilke tillatelser appen spør om. Det kan for eksempel være bruk av kamera, stedsplassering eller tilgang til kontaktlisten din. Mobiler og nettbrett har egne menyer som viser hva slags tillatelser de ulike appene benytter seg av.

– Man bør alltid være kritisk til hva en app krever av tillatelser. For eksempel er det forståelig at en app som viser været ber om å få tilgang til enhetens lokasjon for å kunne vise værmeldingen for området enheten befinner seg i. Men hvorfor skulle den samme appen be om tilgang til mobilens samtalelogg? Hvis man er i tvil om hvorfor en app ber om en spesiell tillatelse, så bør man vurdere å ikke laste ned appen. I teorien kan apputvikleren på denne måten få tilgang til mye forskjellig på din telefon, hvem du snakker med, hvor du beveger deg og så videre, sier Spantell.

Selv om det finnes smarte innstillinger på mobil og sosiale medier, så kan de aldri erstatte en kritisk sans og filteret barn og unge har med seg når de logger seg på nett.

– Man bør alltid tenke seg om to ganger når man har dialog med personer gjennom sosiale medier. Selv om alt tilsynelatende virker ekte, så har man aldri noen garanti for at personen man snakker med er den han eller hun utgir seg for å være. Det kan være en falsk konto eller at noen har fått tilgang til en annens konto og utgir seg for være den personen. Man bør heller aldri avtale å møtes, og skal man gjøre det bør det være en voksen tilstede, og på et offentlig sted, sier Spantell.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com