Foto: Shutterstock

Bør skolen kreve at elevene har på kamera?

Noen elever kvier seg for å bruke kamera når det er hjemmeskole. Men lærerne synes kanskje at det er vanskelig å undervise for mørke skjermer. Bør skolen kreve at elevene slår på kamera?

Koronavirsuet og bruk av hjemmeskole har satt nye problemstillinger på kartet. En av disse går på bruk av kamera ved nettundervisning. Ikke alle elever ønsker å bruke video i møte med lærere og medelever.

Foto: Privat
Jan Frode Lindsø, lektor, blogger og rådgiver i NDLA.

– Et vanlig motargument fra lærere er et ønske om å kunne se elevene mens man underviser. Noen kan oppleve det som demotiverende å forelese for en svart skjerm, og at det er vanskeligere å oppfatte at eleven faktisk er til stede og følger med på undervisningen. Samtidig handler dette kanskje mest om lærerens behov for kontroll, sier Jan Frode Lindsø, lektor, blogger og rådgiver i Nasjonal digital læringsarena.

Lindsø trekker også frem andre argumenter som blir brukt. For eksempel at elever ikke kan skjule seg i et «vanlig» klasserom, og derfor bør de kunne håndtere at kameraet er på.

– Men dette er et dårlig argument siden det digitale klasserommet skiller seg fra det fysiske klasserommet. Det er ikke vanlig at elevene sitter i ring i et fysisk klasserom med konstant blikkontakt. Det vanlige er at elevenes blikk er rettet mot læreren dersom læreren foreleser eller formidler informasjon, påpeker Lindsø.

Lærer elevene mindre uten kamera?

Lindsø har lite tro på læringsutbyttet øker veldig med bruk av video alene.

– Et argument som ofte brukes er at læring er noe som skjer når mennesker møtes ansikt til ansikt. Men når man går inn i forskningen ser man at det er mer nyansert enn som så. Det å lære ved å lytte eller ved å jobbe selvstendig kan nok også ha god effekt. Så for meg er det en lite holdbar påstand at elevene absolutt må ha på kameraet for å lære mest mulig, mener Lindsø.

Han påpeker at det også kan være belastende for elevene å sitte foran et kamera, og i den sammenheng har begrepet «Zoom-utmattelse» dukket opp.

– Det dreier seg om at elever, og for så vidt også voksne, blir mer selvbevisste når kameraet er rettet mot dem. Professor Scott Debb ved Norfolk State University forklarer at mye av kroppsspråket forsvinner i videomøter, og at vi derfor bruker mer energi på å tolke kroppsspråket. I tillegg blir Zoom-utmattelsen kraftigere ved følelsen av å bli sett på, og samtidig se seg selv. Flere elever opplever det som ubehagelig å bli stirret på en hel undervisningsøkt, forklarer Lindsø.

Denne «utmattelsen» kan dessuten gå utover læringen, mener Lindsø.

– Når elevene ser hele klassen i tillegg til seg selv, kan de ende opp med å miste fokus. For eksempel ved at de følger mer med på kamerabildet av seg selv og klassen enn undervisningen. Elevene blir i overkant selvbevisste, forklarer Lindsø.

Utsettes for sårbare situasjoner

Med krav om å ha på kamera, blir elevene tvunget til å åpne hjemmet sitt. Skrekkscenarioet er når læreren starter møtet, men nekter å begynne undervisningen før alle har skrudd på kameraet sitt.

Lindsø mener at de sårbare elevene blir taperne dersom læreren bruker tvang på denne måten.

– Det er absolutt en personvernutfordring når andre kan se rett inn i hjemmet til eleven. Som situasjonen er nå, er det mange voksne som har hjemmekontor, og på det vis er store deler av familien hjemme. Ikke alle elever har en arbeidspult som er skjermet. Kanskje er sengekanten og barnerommet det eneste ledige stedet. Det kan oppleves som både flaut og stigmatiserende for eleven. Et motargument er at elevene kan bytte bakgrunn, eller gjøre bakgrunnen uskarp i videoen. Men fortsatt kan det dukke opp personer i bildet, eller lyder i hjemmet, sier Lindsø.

Også Datatilsynet er tydelige på at skolen bør ha en gjennomtenkt plan for bruk av kamera i undervisningen.

Foto: Ilja Hendel
Camila Nervik, seksjonssjef i Datatilsynet.

– Bruk av kamera i undervisning reiser personvernproblemstillinger man ikke har vært vant til å måtte tenke på. Digital kommunikasjon tvinger frem et behov for å gjøre vurderinger av ulemper opp mot hva man oppnår, i tillegg til at man må tenke på om løsningene er gode nok sikkerhetsmessig, sier Camilla Nervik, seksjonssjef i seksjon for offentlige tjenester i Datatilsynet.

Hun forteller at det er mange elever som opplever det som både ubehagelig og belastende å måtte bruke webkamera.

– Det har vært tilfeller der det har blitt tatt bilder av skjermen som igjen har blitt delt videre uten lov, at hjemmeforholdene til elevene er forskjellige, og enkelte har sagt at de føler seg overvåket, sier Nervik.

Så hvordan trygge elevene?

Lindsø mener at kameraet til elevene kan være skrudd av når læreren formidler til hele klassen.

– Så kan man heller gi elevene mulighet til å bruke kamera i videomøter med færre til stede, for eksempel en-til-en eller i grupper. Dersom man er bekymret for at eleven ikke er tilstede og er aktiv, kan man ta direkte kontakt med eleven. Eller så kan man oppfordre til bruk av andre kommunikasjonsformer, som chat eller avstemninger for eksempel. Det finnes flere måter å sjekke oppmøte på og for å aktivisere elevene, forklarer Lindsø.

Datatilsynets råd til skolene er å gjøre en gjennomtenkt vurdering av man ønsker å oppnå med bruk av kamera, og om man i noen tilfeller kan oppnå det samme med andre midler slik at elevene kan ha kameraet skrudd av.

– Det er også viktig å ta individuelle hensyn der ulempene oppleves ekstra store for enkelte. Vi har lest eksempler på at elever kan kontakte lærer og avtale at kameraet kan være avslått, og vi har også sett at enkelte skoler anbefaler at elevene bruker nøytrale bakgrunner som ligger i løsningene de bruker. Ved å være bevisste på når man krever at kameraet er på og hvorfor, i tillegg til å involvere og høre på elevenes argumentasjon, kommer man trolig langt, avslutter Nervik.

Les også Barnevaktens kronikk om kamerabruk i skolen og manglende nasjonale retningslinjer: