Kjemper mot skjønnhetstyranniet

– Kroppspresset har økt betraktelig, sier politisk rådgiver Mette Hane-
kamhaug i Sanitetskvinnene, som er Norges største kvinneorganisasjon.

Kampanje mot retusjering

Sanitetskvinnene satte i 2015 i gang en underskriftskampanje mot retu-
sjert reklame. Organisasjonen fikk inn 26.000 underskrifter som ble levert til helseminister Bent Høie. Han tok underskriftene til etterretning. Men hva skjedde så?

– I 2016 fremmet Kristelig Folkeparti et forslag i Stortinget om å forby retusjert reklame, men det ble ikke vedtatt. Ved juletider 2017 blåste vi liv i kampanjen vår på nytt. Alle våre 650 lokalforeninger deltar nå i en grasrotbevegelse. Vi påvirker kommunene til å innføre forbud lokalt, forklarer Hanekamhaug.

– Har kommunene lov til å innføre forbud?

– Ja, det er mulig med forbud når det gjelder kommunens egne reklameplasser i busskur eller på boards på kommunens vegger. Da legges et forbud inn som et krav i anbudsrunden når et byrå skal leie plassene for å selge reklame der. Kommunen kan kreve enten forbud eller eventuelt at reklamen merkes. Før vi satte i gang med vår lokale innsats, var det allerede innført enten forbud eller merking i både Tromsø, Trondheim og Kristiansand.

Nylig har også bystyret i Oslo Kommune vedtatt et forbud mot retusjert reklame, med mindre det er merket.

Undersøkelser

– Retusjert reklame bidrar til et urealistisk kroppsbilde for mange. Ungdata-undersøkelsen viser at mange unge sliter med depresjoner. 2017-undersøkelsen viser en markant økning av psykiske helseplager, og jenter er langt oftere utsatt for de ulike psykiske plagene som under-
søkelsen omtaler, sier Hanekam-
haug.

– Er det hva som ikke finnes i virkeligheten som dere vil slå ned på? Det er vel ikke feil å pynte seg?

– Det er aldeles ikke noe feil med å gå til frisøren, bruke sminke eller kle seg pent. Det er det urealistiske kroppsbildet vi vil til livs fordi det går utover den psykiske helsen til så mange. En undersøkelse viser at mange jenter med normal BMI synes de er for tykke. En rapport viste i fjor at barn ned i åtteårsalderen er opptatt hvordan kroppen ser ut.

Bok med tips til foreldre

Boken «Kroppsklemma» ble til med støtte fra Sanitetskvinnenes forskningsfond. Den er skrevet av Kari Løvendahl Mogstad som er lege. Hun får ofte unge pasienter som er utslitt av presset om å være «perfekt i alt de gjør».

Halvparten av 15-årige norske jenter oppfatter seg selv som tykke, skriver Løvendahl Mogstad i boken. Hun forteller også at én av ti norske jenter mellom 15 og 29 år ønsker å ty til skjønnhetsinngrep for å få et bedre utseende.

Løvendahl Mogstad skriver også om forskere som har tatt i bruk en såkalt Tripartite Influence Model for å forklare hvor kroppsmisnøye kommer fra. Kort sagt er det både mediene, familien og jevnaldrende som har skylden.

Bygg opp barna

Åpne møter og foredrag om skjønnhetstyranniet ble arrangert over hele landet av Sanitetskvinnene i fjor. Da gikk også kampanjen #Jeglikerdeg. Et av budskapene var at voksne er de viktigste rollemodellene for barn og unge. Når mor eller far klager over utseendet sitt, lærer barna å kritisere seg selv.

Hanekamhaug forteller at en metaundersøkelse i England i fjor viste at ungdommene visste at reklamebilder er retusjert, samtidig mente 70 prosent av dem at bildene likevel påvirket dem negativt. En annen undersøkelse viste at Instagram er den arenaen som bidrar mest til negativt kroppsbilde.

– Det er mye lettere å bygge barn enn å reparere voksne, påpeker Hanekamhaug til slutt.

Råd til foreldre

• Lær barna å være kritiske til medias idealkropper
• Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og på hva du spiser sammen med barna
• Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er
• Kommenter aldri andres utseende, hverken til barn eller så barn hører det
• Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper, ikke utseende

Rådene er utarbeidet av psykiater Anne Kristine Bergem sammen med Sanitetskvinnene.

Foto (øverst): Leif Gunnar Vestbøstad Vik