Krig og terrorisme – hjelp barna til å føle seg trygge

Menneskeskapt vold er ofte mer skremmende for barn enn naturkatastrofer, sier Heltne. Hun ser på det som et tema som kan være vanskelig å informere barna om, blant annet hvem disse voldsutøverene er og motivet bak handlingene deres. Hva slags ord en velger å bruke i samtale med barna, er avhengig av alder og forståelse.

Noen barn kan bli bekymret for at slike hendelser også vil skje her til lands:

– Hvis vi går helt tilbake til terrorangrepene i New York i 2001, var det barn som var redde for at fly skulle styrte inn i bygninger i Norge. En del av disse barna ble beroliget med å få vite at de ble godt passet på, og at det var liten sannsynlighet for at slike hendelser ville skje her. Som voksen må man fokusere på trygghetstiltakene som finnes. Vi voksne vet at terrorhendelser kan inntreffe her, noe vi opplevde for noen år siden på Utøya. Målet vårt er allikevel å trygge barna.

– Men om barna spør er det viktig å være ærlig på spørsmålet om at dette også kan skje her.

Noe annet Heltne har erfaring med fra slike situasjoner, er at det er viktig å begrense tiden barna bruker foran fjernsynet. Årsaken er at nyhetene blir vist om og om igjen, og i verste fall kan særlig yngre barn tro at terrorhendelsene pågår fremdeles. Selv om det ikke er tilfellet med eldre barn, så kan det uansett være lurt å slå av fjernsynet eller bytte kanal for å begrense eksponeringen, mener Heltne:

– Hvis ikke så øker skremselseffekten desto mer barna får med seg. Det samme prinsippet gjelder for oss voksne: Vi blir reddere og mer fylt av ubehag jo mer vi ser.

Fokuser på trygghet

Mange voksne blir også redde når de får vite om terrorhendelser. Heltne mener at det går an å fortelle barna at man selv synes det er skummelt, men at man må si at barna er godt passet på i Norge. Det er viktig å fokusere på sikkerhetsaspektet, fordi om voksne bare utbroderer redselen, så blir det også utrygt for barna. Det viktigste er å ha en dialog med barna når slike hendelser inntreffer:

– Vi har gjentatte ganger sett verdien av at voksne snakker med barna når slike ting skjer, dette gjelder både hjemme og på skolen. Det har en beroligende effekt i seg selv å komme sammen, snakke og fokusere på de trygge aspektene ved saken. Og ikke minst så kan det å gi informasjon virke beroligende.

– Barn trenger også ord og begreper for å forstå det som skjer og samtaler om det som har hendt. Hvordan en reagerer og anledning til å stille spørsmål hjelper barna til å få dette.

Heltne har erfaring for at slett ikke alle barn blir påvirket av terrorsaker fra nyhetene. Andre derimot, vil engste seg og lage bekymringstanker som de holder for seg selv. I verste fall, uten saklig og nøktern informasjon fra voksne, kan barn gå rundt og skremme hverandre opp. På den måten hausses det opp en redsel som det ikke er noen grunn til å ha. Tanker som: «Nå kan de komme hit hvert øyeblikk.»

– Hvor mye barn får med seg av nyhetene varierer ut ifra alder og hvor interessert hver enkelt er. Noen barn blir veldig engstelige, mens andre er relativt upåvirket så lenge de er trygge med seg og sine.

Av den grunn gjelder det å føle seg frem og ikke presse informasjon på barn unødvendig, mener Heltne. I situasjoner med stor nyhetsdekning, tenker hun at alle barn får med seg noe, og da kan det være lurt å legge opp til en liten prat for å sjekke ut hva barna tenker om disse tingene, og om de er engstelige.