Tenåringer bruker Tiktok til nyheter, men sjekker fakta med tradisjonelle aviser
Medietilsynet har intervjuet ti tenåringer om deres nyhetsvaner og faktasjekking. Undersøkelsen viser at 13-15-åringer har sosiale medier som en sentral nyhetskilde. Etablerte pressemedier brukes mest til faktasjekk.
Ungdommene som Medietilsynet snakket med høsten 2024, bruker særlig Tiktok for å søke informasjon. De ønsker raske, enkle og visuelle svar uten å måtte lese gjennom lange tekster og sponset innhold på Google, sier rapporten.
Tenåringene sa de er vant med å dobbeltsjekke informasjon som de er i tvil om. Tradisjonelle pressemedier oppsøkes ikke rutinemessig, men brukes som faktasjekk. Noen ganger går det også den motsatte veien, en tenåring fortalte at hun kan oppsøke Tiktok etter å ha lest en VG-nyhet, for å sjekke hva andre sier om nyheten er falsk eller sann.
Stoler ikke på Wikipedia
Tenåringene stoler ikke på Wikipedia fordi der kan hvem som helst skrive. De synes også at Google-søk er tungvint fordi man får ikke svaret direkte, dessuten må man lese gjennom irrelevant eller betalt innhold. To av de ti ungdommene foretrakk derfor ChatGPT.
Tenåringene liker også at Tiktok-videoene kan være så korte som ett minutt og ikke et kvarter som det kan være på Youtube.
En av tenåringene sa at det som finnes i Google, er ofte levert av markedsførere, derfor kan man stole mer på Tiktok som kanskje viser en video med en person som faktisk har vært på plassen det snakkes om. Ei annen jente tenkte motsatt og mente at man kan stole mer på Google enn Tiktok.
Tenåringene kan også stole på enkelte influensere som virker som troverdige personer.
Er NRK redaktørstyrt?
Ungdommene sa også at når tradisjonell presse lager stoff for sosiale medier, virker det mindre troverdig fordi stoffet gjøres «ungdomsvennlig». En av ungdommene var i tvil om NRK er redaktørstyrt medium, for NRK bruker youtubere som programledere.
Lettere å skille ut reklamen
En av ungdommene mente at det er enkelt å se hva som er reklame på Tiktok, for på Tiktok ser man personen som leverer budskapet og da kan man tolke ord, fremtoning og hva som vises frem. Dette til forskjell fra annonser i tradisjonelle medier der annonsene ligner mye på nyhetssakene.