Bildet viser ledninger som går fra sosiale medier til en server.

Latmannsknapper stjeler persondata fra deg og barna

De fleste ønsker at livet skal være så lettvint som mulig. Derfor tilbyr nettsteder og sosiale medier enkle løsninger for innlogging. Men det betyr samtidig at du gir fra deg flere opplysninger om deg selv og vennene dine.

Lattmannsinnlogging betyr at du benytter innlogging fra en av de store sosiale mediene til å logge deg raskt inn på andre nettsteder eller andre sosiale medier.

La oss si du allerede er logget inn på Facebook, og så skal du inn på et nettsted som krever egen innlogging. Åhh… for et ork, nå må du finne på enda et nytt passord, eller finne passordet som du har liggende et eller annet sted, og så du må skrive inn e-postadresse, brukernavn og så videre. Men, nei det slipper du, for nettstedet sier at du kan logge deg inn med Facebook. Og da trenger du bare å trykke på én eneste knapp, så er du inne på nettstedet.

Det kan samtidig bety at du gir nettstedet hele vennelisten din fra Facebook.

Dette står rett ut i vilkårene for Tiktok (som gjelder for USA):

«Social Media and Login Services: If you choose to link or sign up using  a third-party social network or login service (such as Facebook, Twitter, Instagram, or Google), we may collect information from these services, including your contact lists for these services and information relating to your use of the Platform in relation to these services. If you link your TikTok account to another service, we may receive information about your use of that service.»

Tiktok er neppe alene om en slik politikk. Hver gang du bruker en latmannsinnlogging, må du ta høyde for at to leverandører utveksler data om deg.

Eksempler på latmannsinnlogging

Barn og unge kan bli manipulert

Latmannsinnlogging er bare enda et tannhjul i det store maskineriet som påvirker oss, fordi vi gir fra oss data om oss selv. Et eksempel:

Tenåringen din ser en spennende artikkel om brus. Man må logge seg inn for å lese den. Nettsiden har en lettvint innlogging via en latmannsknapp fra en av de store sosiale mediene hvor tenåringen allerede har en konto. Det er bare å trykke på knappen, så er man inne. Og det er det tenåringen gjør.

Artikkelen så ut som en nyhetssak, men er egentlig en snedig reklameartikkel for brus, men det kom ikke godt nok frem av overskrift og ingress.

Da tenåringen logget seg inn via latmannsknappen, sendte brusprodusenten automatisk beskjed til det sosiale mediet som står bak knappen, om at akkurat din tenåring er interessert i temaet brus. Den opplysningen tar det sosiale mediet vare på.

Hver dag har brusprodusenten annonser i det sosiale mediet, og gir beskjed dit om at brusannonsene skal kun vises til personer som er interessert i brus og som er under la oss si 17 år. Slik får tenåringen din se mange annonser om brus de neste månedene. En av annonsene inviterer til konkurranse eller et tilbud i nærbutikken akkurat der tenåringen bor, dette skjer fordi andre spor i det sosialet mediet har avslørt hvor tenåringen bor. Uten at du vet det, og uten at du vet hvorfor, oppsøker tenåringen din nærbutikken i friminuttene og begynner å drikke brus oftere enn før.

Slik kan man bli manipulert av de sporene man legger igjen. Det samme kan skje med politikk. Barnet ditt kan bli manipulert til å lese stadig mer om en politisk retning som du slett ikke synes er bra.

Det er ikke bare negativ manipulering som oppstår når man gir fra seg data. Samtidig vil barnet ditt kanskje stadig oftere bli servert morsomme, ufarlige eller nyttige innslag, om fotball og dansetrinn, fordi barnet tilfeldigvis klikket på slike innslag og la igjen spor der.

Gjelder også vennene dine

Når Tiktok skriver at de henter inn vennelisten din fra andre sosiale medier enn Tiktok, da er det selvsagt fordi de skal bruke vennene dine på en eller annen måte. Men du vet ikke om det er positivt eller negativt, eller kanskje begge deler. Latmannsinnlogging handler altså ikke bare om deg eller barnet ditt, men også om vennene vennene.

Ved å unngå latmannsinnlogging, deler du færre opplysninger om deg selv og vennene dine.

(Hovedbilde: Barnevakten / Shutterstock)

Les vår startartikkel om sporing.