Livestreaming er den nye greia
Livestreaming, der brukere kan dele videoer av seg selv i samme øyeblikk som de filmer, blir bare mer og mer vanlig på tvers av sosiale medier. Nå er funksjonen rullet ut til både Facebook og YouTube. Men hvordan bør foreldre forholde seg til barn og unges bruk av denne teknologien?
Livestreaming er en type direkteoverføring av video, sier forsker på sosiale medier, Halvdan Haugsbakken ved NTNU. Hvem som helst som er på sosiale medier kan nå sitte og snakke inn i mobilen, og ha et publikum som følger sendingen direkte.
Det er også en form for toveiskommunikasjon, der brukere kan snakke sammen og ha et publikum som ser på. Her kan de kommentere og stille spørsmål, noe som kan skape nye samhandlingsformer.
– Fenomenet handler i bunn og grunn om personer som prater foran et kamera. Det kan minne litt om videoblogging, der bloggere sitter og prater om følelser eller ulike tema som opptar dem. Etter hvert får de en følgerskare og kan nå status som «profesjonelle bloggere». Forskjellen med livestream, er at video sendes direkte, sier Haugsbakken.
Fenomenet har eksistert en stund, særlig via apper som Meerkat og Periscope. Men nå begynner det altså å bre seg innover ulike sosiale medier, forklarer Haugsbakken. På Facebook har det dukket opp mange ulike kategorier livestreamgrupper, og til og med i den populære musikkvideoappen Musical.ly er det nå muligheter for livestreaming med andre brukere.
– Det er fortsatt på et veldig eksperimentelt stadium. Karakteristisk for sosiale medier er at de introduserer og dytter ut nye funksjoner, men så er det opp til brukerne selv å finne ut hva de vil bruke det til og selv lage praksis for dette, sier Haugsbakken.
Stua blir offentlig
Muligheten for livestreaming kan skape nye problemstillinger når det gjelder barn og unges privatliv, mener Haugsbakken.
– Plutselig sitter et barn og streamer direkte fra barnerommet eller stua så hele verden se det. Livestreaming gjør at man bringer inn spørsmålet om hvorvidt privatlivet kan bli mer offentlig. Potensielt kan hele verden se hva som skjer hjemme hos deg, sier Haugsbakken.
Selv om teknologien utvikler seg, er de grunnleggende varsomhetsreglene gjeldende, mener Haugsbakken. Det handler om å gi barna digital kompetanse til å reflektere over hvordan de presenterer seg på nett, ha kontroll på hvem de samhandler med, og verne om eget privatliv og personvern.
– Tradisjonell bruk av sosiale medier handler om å dele og «likes». Nå handler det om dette, men også muligheten for direktekommunikasjon. Derfor er det viktig med digital dømmekraft og sunne holdninger til teknologi. Dette må foreldre hjelpe barna med å utvikle, sier Haugsbakken.
Et råd forskeren liker å formidle, er at de samme normene og reglene som gjelder i møte med mennesker ansikt-til-ansikt, bør også være førende på den digitale arenaen.
– Mange tror at det man gjør på internett er langt mer privat enn det egentlig er. Samme måte som man oppfører seg på når man er med mennesker i virkeligheten, bør man også oppføre seg på nett. Hvis du publiserer noe på nett, så vil det alltid være der, på både godt og vondt, sier Haugsbakken.
Skaper egen praksis
En utfordring med sosiale medier er at svært få forteller deg hvordan du skal oppføre deg, sier Haugsbakken. Derfor må man i stedet lære gjennom egen praksis og erfaring av hva som er riktig og galt.
Teknologien ligger åpen for alle, og hvem som helst kan ta den i bruk. Samtidig som teknologien er i stadig endring, forsøker også brukerne å samle erfaringer om hvordan nye funksjonaliteter skal brukes. Derfor er refleksjon over egen praksis viktigere enn noen gang.
– Barna trenger hjelp av oss voksne når de skal finne ut av hva som er lurt å gjøre når de er på nett. Det er alltid er en avveining over hvor streng foreldrekontrollen bør være. Hvis foreldre er overbeskyttende og setter opp totalforbud, vil barna miste muligheter for erfaring og læring. Det er kanskje viktigere at foreldre gir moralske regler for hva som er greit og ikke greit av oppførsel på nett, fremfor å bare sette opp forbud, sier Haugsbakken.
Forskeren ønsker også å formidle bevissthet om hvordan markedsføring benytter seg av livestreaming for å nå forbrukerne.
– Barn og unge kan bli utsatt for en mer aggressiv markedsføring. Reklamebransjen har vært raske til å plukke opp livestreaming, og man vet at sosiale medier samler inn brukerdata og tilpasser reklame etter brukerens preferanser. Plutselig kan markedsførerne gå mer direkte på barn ved å konstruere fortellinger omkring et produkt, sier Haugsbakken.
Foreløpig er livestreaming i startgropa, sier Haugsbakken. Og det er vanskelig å spå hvorvidt dette vil endre barn og unges bruk av sosiale medier på noen revolusjonerende måte.
– Vil fenomenet føre til moralsk panikk? Bli helt forferdelig, krisemaksimering, eller vil det flyte rolig inn i hverdagens bruk av sosiale medier, eller kanskje til og med slukne hen. Livestreaming har som alle andre nye teknologier potensial for både positiv og utfordrende bruk, avslutter Haugsbakken.