Foto: Shutterstock.com

Noen tips om bildedeling til deg som jobber med barn

De fleste synes det er kjekt å se bilder fra barnas klassetur, barnehagens tur i skogen eller podens første seier på fotballbanen. Men det betyr ikke at man uten videre bør legge bildene ut på sosiale medier.

(Artikkelen er fra 2015.)

Deling av bilder i skole og barnehage

Loven sier at det er foreldre som skal ta avgjørelsen om hvorvidt bilder av barna deres skal publiseres i et offentlig medium – noe som inkluderer sosiale medier. Fra barna er 15 år kan de bestemme selv.

Foto: Datatilsynet
Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet. (Foto: Datatilsynet)

Likevel er det ikke uvanlig at bilder av barn legges ut på nett uten foreldrenes samtykke. Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet sier til Barnevakten at det er flere grunner til at voksne som jobber med barn må være tilbakeholdne med å publisere bilder:

  • Selv om det er godt ment og bildene er uskyldige, skal man ikke ta valg for andre. Et barns foresatte har rett til å ha kontroll på hva som legges ut.
  • Det kan være gode grunner til at noen vil holde bilder privat. Du vet ikke alt om andres barn.
  • Noen barn trenger beskyttelse og bor på anonyme adresser.
  • Samlet sett kan det bli svært mange bilder av barna på nett når det publiseres bilder fra både barnehage, skole og diverse fritidsaktiviteter.

Skåltveit har hørt om både skoler og barnehager som publiserer bilder fra en tur, og så i etterkant sender skjema til foreldrene der det står noe slikt som: «Vi har lagt ut bilder fra turen, si fra hvis vi skal ta bort noen».

– Det kan være vanskelig for foreldre å gå til barnehagen og be dem om å fjerne bilder. Det kan føre til at man får et uønsket «stempel», for eksempel et forfengelighetsstempel.

Seniorrådgiveren mener også at man ikke bør argumentere mot foreldre som vegrer seg for å få bilder publisert, ved for eksempel å si: «De er jo så fine!»

– Man bør droppe å spørre «hvorfor» dersom noen sier nei til at bilder av barna deres skal publiseres. Foresatte trenger ingen grunn eller unnskyldning til å si nei. De skal selv få velge hva som legges ut, så bare fjern bildene med en gang dersom noen ber om det. Det gjelder også dersom de først har sagt ja. Et samtykke kan nemlig når som helst trekkes tilbake.

Spør barna om det er greit å dele

I tillegg fremhever Skåltveit at man også må ta hensyn til barnas meninger når man vil dele et bilde, enten det er i sosiale medier eller å henge opp på veggen i barnehagen for den del.

– FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett på et privatliv. Det innebærer å vise barna respekt, lytte til barnas ønsker og ikke dele åpent og ukritisk.

– Jeg har hørt fra barnehagepersonale at selv barn uten språk har reagert når de for eksempel har sett bilder av seg selv med smokk. Selv om barna ikke har lært å snakke, så betyr ikke det at de ikke har meninger, sier Skåltveit. – Et barn som skal begynne i stor avdeling i barnehagen, og som fortsatt bruker smokk av og til, vil kunne synes at det er veldig privat. De voksne kan synes at det er et søtt bilde, men for barnet kan dette være noe de ikke vil at andre skal vite.

Seniorrådgiveren oppfordrer til å ikke dele bilder før man har spurt barna. Det gjelder også om man bare deler til et begrenset antall personer i en lukket gruppe på nett.

– Barna forstår ikke alltid rekkevidden av det vi spør om, men man kan billedliggjøre det og konkretisere hva man mener. Still spørsmål som: «Er det greit at jeg deler dette bildet med foreldrene dine og de andre foreldrene?»

– Uansett er det barnas foresatte som må ta den endelige vurderingen og som skal ha kontroll på og ansvaret for hva som legges ut. Hovedregelen bør egentlig være å dele færrest mulig bilder av barna, eventuelt å unngå bilder av barnas ansikt. Det er utrolig hvor mye det er mulig å vise fra barnas hverdag ved bare å ta bilder av selve aktivitetene, barnas hender eller lignende.

Les også:

Sjekkliste for deling av bilder og filmer i skolen
Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten