Seks måneders fengsel hvis du lurer alderskontrollen

Stadig flere land arbeider med lovforslag om aldersgrense og alderskontroll for sosiale medier. Noen land overlater til selskapene bak sosiale medier å finne løsninger for alderskontroll, noe som betyr at sosiale medier får delvis rett til å samle inn personopplysninger for å sjekke alderen.

Men det finnes også løsninger med godt personvern, der selskapene bak sosiale medier ikke får vite noe mer enn alderen eller kun om aldersgrensen er overholdt. Barnevaktens syn er at myndighetene bør sette føringer for hvordan alderskontroller skal gjennomføres.

Hullene i alderskontrollene

Men hva med hullene i alderskontrollene? En mamma kan for eksempel opprette konto i sitt navn og la sønnen bruke kontoen. Eller barn kan bruke VPN for å late som at de sitter i et annet land og dermed liksom er unntatt nasjonale regler. Det finnes altså muligheter for å lure alderskontrollene. Og det er derfor Pakistan vurderer fengselstraff for dem som bevisst omgår alderskontrollen, ifølge Wikipedia og Biometric.

Ideen om fengselsstraff ble levert av to politikere til senatet i Pakistan i sommer. Lovforslaget gikk ut på en aldersgrense på 16 år. Men etter en måneds tid trakk de to politikere forslaget sitt og planlegger å komme tilbake med et nytt forslag der aldersgrensen skal ligge på omkring 13-14 år, ifølge nettstedet Samaa og avisen Pakistan Today.

Og da kan det hende at også ideen om fengselsstraff forsvinner og at man heller skal få bøter på opp til 170.000 kroner.

Den strenge straffen i det pakistanske forslaget handlet om de som skaffer bevis som kan gjøre at man får opprettet en konto. Dette kan tolkes som falske pass eller lignende. Men det kan også tolkes til at lillebror ber storebror om å vise ansiktet sitt i en ansiktsaldersjekk som ikke inkluderer ID.

En del alderskontroller foregår uten ID, man blir bedt om å vise ansiktet sitt via mobilen og så anslår kunstig intelligens alderen.

Eksemplene fra Pakistan viser hvor forskjellig politikere i ulike land forsøker å finne løsninger for å beskytte barn fra sosiale medier.

DSA er bra, men kan stanse norsk aldersgrense

Norge kommer antagelig til å kopiere DSA-reglene fra EU. DSA gir voksne og barn mange digitale rettigheter overfor tilbyderne og legger et press på sosiale medier om å sjekke om kontoeieren er over eller under 18 år. Er kontoeieren under 18 år, må sosiale medier oppfylle flere rettigheter som kontoeieren da har. Derfor kan det bli mer bruk av alderskontroller dersom Norge innfører DSA, men de vil gjelde 18 år og ikke 15 år slik regjeringen ønsker.

DSA er nemlig en forordning, og da kan ikke de enkelte EU-land eller EØS-land ha lokale tilpasninger, for eksempel ha hver sin aldersgrense.

Det finnes kanskje en kreativ løsning som kan gjøre at hvert land likevel kan lure inn hver sin aldersgrense bakveien. Men dette er antagelig ikke juridisk mulig, vi forteller likevel om dette for å vise hvor komplisert alt er og hvordan byråkrater leter etter løsninger:

I følge DSA-reglene må sosiale medier ta grep mot ulovligheter. En mulig løsning er derfor i lokale lover si at det er forbudt for barn under en viss alder, for eksempel 15 år, å benytte sosiale medier. Man retter altså ikke lovkravet mot de sosiale mediene, men mot barna. Og hvis det da er barn som bryter aldersgrensen på 15 år, da må sosiale medier gripe inn, fordi det er en ulovlighet.

En slik kreativ løsning vil samtidig bety at myndighetene «kriminaliserer» barn, noe som er kontroversielt og ikke i harmoni med straffealder som er 15 år i Norge. Hva som egentlig er mulig med lokale tilpasninger innenfor DSA, må i tilfelle jurister svare på.

Aldersgrenser og alderskontroll er altså kompliserte saker, og det er et spenn i mulige forslag og løsninger. Noen land ligger foran i lovgivningen. I Australia blir aldersgrense 16 år gjeldende fra 10. desember 2025.

Ikke noe unntak for Snapchat

Det norske lovforslaget har skapt usikkerhet om Snapchat rammes av reglene eller ikke. Det pakistanske lovforslaget er derimot tydelig på at Snapchat er i samme gruppe som Instagram, Youtube, Tiktok og så videre.

Det pakistanske lovforslaget legger for øvrig mye ansvar over på telemyndighetene som skal få makt til å blokkere sosiale medier og kontoer. Men dette er altså foreløpig kun et lovforslag.

Fengselstraff for falske nyheter

Parlamentet i Pakistan godkjente i januar 2025 en lov som kan sette folk i fengsel dersom de sprer falske nyheter som kan skape frykt eller panikk, ifølge Ap. Kritikere mener loven er laget for at myndighetene skal kunne sensurere opposisjonen.

Les mer

Barnevaktens høringssvar om sosiale medier-loven

(Hovedbilde øverst: Shutterstock /hxdbzxy.)