Foto: Shutterstock.com

Personvern i sosiale medier: Hva kan jeg dele?

Hvilke lover og regler gjelder for deling av bilder og video på sosiale medier? Vi spurte Hans Marius Tessem hos Slettmeg.no, og Guro Skåltveit ved Datatilsynet.

Foto: NorSIS
Hans Marius Tessem, seniorrådgiver hos Slettmeg.no.

(Artikkelen er fra 2017)

Det kan være hyggelig å dele opplevelser med venner på sosiale medier. Men skal man dele bilder og video av andre på nett må man huske å få et samtykke fra den eller de man tar bilder av, sier Hans Marius Tessem, seniorrådgiver hos Slettmeg.no.

– Dersom man ønsker å dele et nærbilde av en eller flere personer, og de er i fokus i bildet, da må man innhente samtykke før man publiserer på nett. Men hvis man er på en fotballkamp og tar et bilde med fire tusen tilskuere i bakgrunnen, da behøver man jo ikke å hente inn samtykke fra alle fotballsupporterne naturligvis. Da er det fotballkampen som er i fokus, og ikke tilskuerne. Så det er det som er i fokus i bildet som avgjør om man må innhente samtykke, sier Tessem.

Tenk deg om

Selv om det kan virke harmløst å legge ut bilder av andre på nett, så kan det være flere årsaker til at man ikke bør gjøre det allikevel, sier Tessem.

– Her svikter det noen ganger hos barn og unge. Noen tar snarveien og tenker at personen på bildet ser så fin ut, og da kan det ikke være noe i veien for å legge det ut. Men denne vurderingen er ikke opp til deg selv å ta. Det er personen på bildet som skal ta avgjørelsen. Det kan være helt gode årsaker til at bildet ikke skal legges ut på nett, og årsaker som du som fotograf ikke har mulighet til å forstå eller sette deg inn i. Så det er aldri greit å sette seg i førersetet og bedømme for andre hva som er greit eller ikke greit å legge ut på nett.

De samme reglene gjelder også for video, fortsetter Tessem. Såkalt «livestreaming», der video blir publisert på nettet i samme øyeblikk som det filmes, fordrer også at man tar omgivelsene i betraktning før opptak.

– Selv de største tv-selskapene har gjort feil med direktesendinger, så det er klart at også privatpersoner kan ende opp med å tråkke feil. Livestreaming kan by på positive muligheter, men også utfordringer. Man får mindre kontroll over det som skjer foran kameraet, og man bør derfor ta omgivelsene i betraktning. Ikke film på områder der mennesker helt åpenbart kan bli krenket, for eksempel på steder som stranda eller i dusjen, sier Tessem.

Foto: Åsa Mikkelsen
Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Egne regler for barn

Hvis man ønsker å ta bilder av barn, da må man huske å spørre foreldrene om lov, sier Guro Skåltveit, seniorrådgiver ved Datatilsynet. Fra barna har fylt femten år er hovedregelen at de selv bestemmer.

– Barna bør selv få velge hvor synlige de vil være på nett når de er gamle nok, men når de er små er det foreldrenes oppgave å ivareta personvernet til barnet. Det er et stort ansvar, og foreldre og voksne bør derfor dele minst mulig om dem.

– Når barna er blitt femten skal de selv få overta stafettpinnen for sitt digitale liv. Da er det ugreit at hele historien om barnets liv allerede ligger åpent for alle. Hva lærer de av oss voksne da? I det minste at vi ikke har vært gode nok som rollemodeller, sier Skåltveit.

Noen mistolker og tror at samtykke kun gjelder ved portrett der man stiller opp et enkelt barn for fotografering, fortsetter Skåltveit. Men et klassebilde med 30 elever oppstilt er fortsatt et portrettbilde. Det er altså ikke mengden som er avgjørende, og da skal man be om lov først. Selv om man har fulgt oppskriften og fått samtykke fra alle parter, så bør det ikke være fritt frem av den grunn.

– Man må også vurdere eventuelle personer som havner i bakgrunnen. Det kan hende at noen gjør noe flaut, selv om de ikke er hovedmotivet. Det handler om å se helheten, og man må vurdere om de i bildet blir fremstilt på en positiv måte. Hvis du ikke kan svare ja på akkurat det, så har ikke bildet noe å gjøre i sosiale medier. Da bør man slette bildet, sier Skåltveit.

Må ha tillatelse

I Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2016, sier 17 prosent av barn i alderen ni til 16 år at de har sendt bilder eller video av andre på nett eller mobil uten å få samtykke.

– Det er ikke lov å videresende bilder uten å ha fått tillatelse til å gjøre det. En ting er å trykke på «deleknappen» på Instagram. Det er lov fordi det er innenfor samme medium, men å dele bilder mottatt i private grupper ut i offentlige fora eller gjennom en annen app eller nettsted, det er ikke lov, sier seniorrådgiver Hans Marius Tessem.

Dette er særlig viktig ved bilder som er ulovlige eller av krenkende art.

– Et viktig budskap som må ut til barn og unge er at det er like galt å videresende bilder selv om man ikke la det ut opprinnelig. Ikke bare bryter man loven, men man er med på å øke spredningen. I Norge har det vært domfellelser som innebar fengselsstraff for videresending av bilder, noe som understreker alvoret.

Hold døren åpen

Medietilsynets undersøkelse viser også at 30 prosent av barn i alderen ni til 16 år har sendt eller lagt ut tekst, bilder eller videoer på mobil eller internett som de angret på etterpå.

De aller fleste foreldre kjenner til problematikken omkring sosiale medier, sier Tessem. Men det er like viktig at foreldre setter seg inn i hva mediet er, i stedet for bare å være formanende.

– Fremfor kun å fortelle barn om det de ikke skal gjøre, og om det som er farlig, vær heller deltagende. Spør barna om hvordan de ulike appene og programmene fungerer. Hvis ikke, så kommer de ikke til dere og forteller om utfordringer, når voksne knapt vet hva Instagram eller Snapchat er for noe. Dessuten har voksne mye lære av barna sine. Vi erfarer at mange barn er bedre på personvern enn foreldrene. Voksne deler i åpne grupper og publiserer statusoppdateringer uten filter. Men mange barn og unge har funnet strategier for å dele ting i lukkede grupper og til et lukket publikum, sier Tessem.

Ofte har barna teorien på plass når det gjelder nettvett, men der det virkelig går galt har det gjerne vært andre elementer som gruppepress, eller et misbrukt tillitsforhold, sier Tessem.

– Hold døra åpen hvis barna havner i problemer. Ikke steng dem ute og ikke la første reaksjonsmønster være å bli sint eller å bruke konsekvenser med en gang de gjør noe feil. Vi erfarer at jo eldre barna blir, desto større terskel har de for å komme til foreldrene sine når de havner i problemer. Vi kan ikke overvåke alt barna gjør på nett. De har rett til et privatliv. Vi må være tydelige fra ung alder av, og si til barna at dersom de får problemer, så kan de alltid komme til oss. Barna våre tester oss, og hvis de har vanskeligheter prøver de oss ut og forteller litt av historien. Så ser de oss an. Blir vi sinte, så unnlater de å fortelle om hele problemet, og da sitter de og må takle vanskelighetene alene i stedet, sier Tessem.

Seniorrådgiveren anbefaler derfor foreldre å bygge opp barnas tillit tidlig.

– Da er det viktig å fortelle barna at dersom de opplever utfordringer, så skal vi ikke reagere med sinne, men ved å hjelpe dem med å finne en løsning.

Du kan finne utfyllende informasjon og filmer om bilder av barn på nett på dubestemmer.no. Når skaden har skjedd har slettmeg.no nyttig informasjon om hvordan man skal gå frem for å fjerne bilder og videoer som er blitt publisert uønsket.

Sjekkliste før man deler bilder av barn:

  • Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte
  • Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig. Det gjør bildene mindre interessante for andre
  • Mengde: Del færrest mulig bilder
  • Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lukkede grupper
  • Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom
  • Spør alltid barna: Bruk spørsmål som «synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret

Kilde: Medietilsynet

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com