Foto: Shutterstock

Hvordan ser barnas digitale CV ut?

Man må tenke nøye gjennom hva slags informasjon man legger ut på nett, og ikke minst hvordan man oppfører seg på digitale flater. Med mange øyne som ser er veien kort for å tråkke i feller der man deler for mye om seg selv, eller gir andre et uheldig bilde av hvem man er, sier Eva Bratvold.

Foto: Privat
Eva Bratvold (Foto: Privat)

Man kan sammenligne personvern med hjemmet vårt, sier Bratvold. Der låser vi døra for å beskytte eiendelene slik at ingen kan komme inn og stjele eller se private saker. Personvern handler om å beskytte det mest private i form av personopplysninger.

– De aller yngste bør ikke dele opplysninger med andre på nett som blant annet epost, bostedsadresse, fullt navn, bilder av seg selv og telefonnummer. De som spiller dataspill kan for eksempel heller bruke et bilde av en fotball eller noe annet de er interessert i, fremfor et bilde av seg selv. Det er fort gjort for fremmede å samle bruddstykker av informasjon til en helhet dersom man oppgir for mye. Før man vet ordet av det har fremmede fått vite hvem barnet ditt er og hvor barnet bor, sier Bratvold.

Når man tar bilder med mobilen kan det være lurt å skru av GPS-funksjonen, da denne oppgir hvor ulike bilder blir tatt, sier Bratvold. Hun forteller om eksempler der noen la ut et uskyldig bilde av et fruktfat inne i huset, så sporet noen fremmede koordinatene til der denne personen bodde.

– Dette er enda et argument for å overholde aldersgrenser på ulike nettjenester. Når man oppretter en konto på sosiale medier, så blir man automatisk søkbar. Aldersgrenser bidrar på den måten til at yngre barn ikke skal bli søkbare på nett, sier Bratvold.

Foreldre som eksponerer egne barn

En ting er hva barna selv gjør når de er på nett for å beskytte privatlivet sitt, men en del voksne kan glemme seg og ende opp med å eksponere barna på nett, sier Bratvold.

– Foreldre må tenke over hva de legger ut om barna sine. Det er mange som deler litt for mye, og som kanskje burde ha tenkt seg om en gang til. Muligheten er stor for å samle informasjon om barna basert på det foreldrene legger ut når de publiserer bilder og opplysninger. Via et enkelt bilde kan uvedkommende resonnere seg frem til beliggenheten til barnets skole, idrettsaktiviteter og lignende. Så vær varsom, det er ikke alt som trenger å publiseres, sier Bratvold.

Hun legger til at det er lurt å gjøre barna oppmerksomme på temaet, ta praten, og be dem om å være forsiktige med å legge ut personlige opplysninger. Det er også lurt å skru av geotagging på meldinger og bildetjenester.

Hvordan oppfatter andre deg?

Når barna blir eldre, så handler personvern også om hvordan man fremstiller seg selv på nettet, sier Bratvold. Det kan sammenlignes med å ha en digital CV, og å være obs på hvordan andre oppfatter deg. I beste fall handler det om å forsøke å presentere seg selv på en god måte.

– Førsteinntrykket er viktig, og dette starter tidlig. Det finnes eksempler på butikker som tar inn ungdom som ekstrahjelp, og som gir klar beskjed om at det ikke skal dukke opp uheldige bilder av de ansatte på sosiale medier. For eksempel at de står med ølflasker i hånda. Dette ønsker ikke butikken å assosiere seg med. Så det er viktig å reflektere tidlig om hva slags inntrykk du ønsker at andre skal ha av deg, sier Bratvold.

Det samme gjelder språkbruk og annen atferd, sier Bratvold. Hvis man ytrer hatefulle meldinger sier det noe om hvem man er. Og hvis man ordlegger seg dårlig og på en ufin måte, så får andre et dårlig inntrykk av deg.

Bilder er et neste moment. Hvordan ser man ut på bildene? Hvordan oppfører man seg? Det handler om å tenke over hvordan man vil bli presentert for andre. Hvordan hadde noen som møter deg for første gang på nett, oppfattet deg som person?

– Vi ser at det finnes ungdom som har opplevd konsekvenser på grunn av det de har gjort på nett. Det kan være ungdom som har publisert ulovlige aktiviteter, enten det har vært trusler mot andre, eller noen som har kjørt over fartsgrensen og filmet det for moro skyld. Plutselig slår det tilbake på dem når det har blitt spredd på store kontaktflater. Det gjelder også ungdom som har utsatt andre for digital mobbing, eller spredd nakenbilder. Dette får konsekvenser for egen fremtid, sier Bratvold.

Et annen viktig ting å huske er at når man publiserer bilder av andre, så må man alltid huske å spørre om lov, sier Bratvold. Er vedkommende under 15 år må man spørre foreldrene om samtykke.

Alle gjør feil

Det er ikke til å komme unna at barn og unge vil gjøre feil når de ferdes på nett, sier Bratvold. Men de voksne må vise at de støtter og veileder barna sine uavhengig av hvilke valg de tar.

– Barna våre er ikke dårlige mennesker, selv om de gjør dårlige handlinger. Det betyr bare at de trenger vår støtte og veiledning for å komme på rett spor igjen. Kommunikasjon er alltid bedre enn overvåking. Vis interesse, snakk med barna om hva de gjør og hvorfor. Få til en dialog. Og jo tidligere jo bedre er det. Starter man samtalen først når noe galt har oppstått, er det mye vanskeligere å ta tak i, sier Bratvold.

Eva Bratvold har solid erfaring innen utdanningssektoren. Hun har vært med på å utvikle ressurser om digital dømmekraft for IKT.plan.no, i tillegg til å bidra med MOOC (Massive Open Online Course) ved blant annet NTNU og Høgskolen i Østfold. Bratvold er også en aktiv blogger.