SIFO-rapport om kommersiell påvirkning av barn på nettet

Rapporten Barns digitale forbrukervern er på 114 sider og inneholder opplysninger fra mange undersøkelser, den kommer også med en rekke forslag til løsninger på de kommersielle problemene som barn utsettes for digitalt.

Undertittelen til rapporten er «En kunnskapsgjennomgang om digital sårbarhet og negative konsekvenser ved kommersiell påvirkning.»

Rapporten forteller at unge utsettes for målrettet reklame og avanserte teknikker som de ikke kan tolke eller håndtere. Barn mangler evne til å vurdere risiko og konsekvenser godt nok og er derfor sårbare.

Barn er sårbare ikke bare overfor tekniske triks som algoritmer og manipulativt design, men også for influensere som bruker tillitsforhold til å skjule sine kommersielle hensikter.

Summen av alle kreftene i digitale kanaler gjør det nesten umulig for unge å være i stort nok monn kritiske, bevisste og motstandsdyktige nok mot kommersiell påvirkning og press.

Til sammen kan de kommersielle kreftene på nettet føre til både fysiske og mentale skader, som økt forbruk og en usunn livsstil.

En omfattende «datafisering» av barndommen kan over tid gi skadelige virkninger på barns personvern, integritet og autonomi, sier rapporten. Dette kan true barns integritet og selvstendighet.

Barn kan begynne å tenke om seg selv som en merkevare. Og lek og barndom kan preges av «deltakende kapitalisme» der barns brukerinvolvering integreres i kommersiell virksomhet.

Rapporten forteller om en lang rekke studier om barn og hvordan de blir påvirket digitalt. Og at også på skolen får barn reklame på nettbrettene. «Skolen er et attraktivt marked fordi kommersielle aktører tidlig kan etablere en forbrukerrelasjon til barna, som kan vedvare over tid og øke lojaliteten til aktøren, og heve terskelen for å bytte tjenester senere.»

Rapporten gir forslag til løsninger eller områder man bør se nærmere på:

• Redusere eksponering for kommersiell påvirkning
• Mer søkelys på spesifikke mekanismer
• Engasjere og motivere spillaktører
• Ansvarliggjøre sosiale medier og motivere til praksisendring
• Gjennomføre grundige influenser-studier
• Håndtere utfordrende internasjonal påvirkning
• Studere gråsone-kidfluence
• Kartlegge barneapper
• Kreve bedre datainnsikt fra plattformer
• Øke «synliggjøringen» av data
• Styrke bevisstgjøringen rundt egen datatilbyderrolle
• Styrke koplingen mellom datapraksiser og personvernrisiko
• Redusere dilemmavalg
• Barnetilpasning av personvern-policyer
• Barnetilpasning av tjenester og design
• Styrke forståelsen av systemisk sårbarhet
• Økt fokus på sosioøkonomisk bakgrunn og foreldreinvolvering
• Utforske sammenhenger mellom negative effekter
• Studere langtidseffekter av kommersiell eksponering / overvåking
• Integrere kompetanseforståelser
• Bedre samkjøring av «styrking-beskyttelse»

Alle punktene forklares i rapporten.

Les også:

• Alle artikler fra Barnevakten som er tagget med undersøkelse.
• Alle artikler om forskning, tall og enklere undersøkeler.