Nå er det foreldrenes tur til å få skjermråd

For de minste barna er samspillet med foreldrene helt avgjørende for deres utvikling, sier overlege Margareth Bø Blindheim ved BUP Haugesund. Når foreldre stadig blir avbrutt av skjermen, går det utover trygghet og barnets utvikling.

Det er kollega og psykologspesialist Anna Kvassheim Sannes enig i.

– Barns tidligste utvikling av selvet skjer gjennom å bli speilet av den voksne. Hvis foreldrene sitter med blikket festet på sosiale medier i stedet, mister man viktig kontakt.

I tillegg må foreldre være gode forbilder.

– Hvis ikke de voksne klarer å regulere skjermbruken sin, så kan vi ikke forvente at barna skal klare det, sier psykolog Christina Lilja Thomessen.

Sammen har de tre med psykologspesialist John Eric Llera utarbeidet egne skjermråd til voksne. Da med konkrete tips til å redusere egen skjermbruk, reflekssjonspørsmål og tips om foreldrerollen.

(Lenke til rådene finner du nederst i artikkelen).

Hva med tenåringsforeldre?

Det er vel så viktig at foreldrene er til stede og tilgjengelige også for denne aldersgruppen, mener Blindheim.

– Selv om tenåringen er i en annen utviklingsfase og mer på egenhånd, så trenger de fortsatt foreldre som ser og anerkjenner dem, forteller Blindheim.

Ikke minst vil tenåringen utfordre deg på din egen skjermbruk, dersom du sitter mye på mobil og samtidig krever at de begrenser sin mobilbruk, poengterer Sannes.

Smarttelefonen er verst

All skjermbruk er ikke dårlig skjermbruk, påpeker Sannes. Det er forskjell på å sitte på jobb PC-en eller å se en film som familie, sammenlignet med endeløs scrolling på sosiale medier.

– Man må være bevisst for å unngå å ty til skjermen hele tiden. For mange har det blitt en automatisk refleks å trekke opp mobilen for å fylle et ledig øyeblikk, enten man venter på bussen eller sitter på kafé og venter på en venn. Det har rett og slett blitt en vane å alltid sjekke mobilen, påpeker Blindheim.

Konstant stimuli er krevende for hjernen

Konstant stimuli er også krevende for hjernen, selv om man ikke kjenner det der og da. Altså blir man sliten av å stadig fylles med stimuli, mener Thomessen.

– Det er viktig å tåle å være i seg selv og egne tanker, uten at skjermen brukes som distraksjon. Av og til er det jo greit, men ikke som vane for å unngå det som er vanskelig, presiserer Blindheim.

Hvorfor egne skjermråd til voksne?

Voksne kan bli like hekta på skjermbruk som barn og unge, mener Blindheim. De har derfor valgt å legge seg på linje med Helsedirektoratets råd for ungdoms skjermtid (maksimalt 1,5–3 time med skjerm per dag på fritiden). Og mener at heller ikke voksne har godt av for mye skjermtid.

– Vi må tenke over hva skjermbruken går utover. Den kan gå på bekostning av viktige aktiviteter og behov som søvn, sosiale relasjoner, motivasjon og fysisk aktivitet, forteller Thomessen.

Så klart rammes ikke alle like hardt. Men avhengighet, fysisk og psykisk uhelse, er konsekvenser som kan ramme de voksne i like stor grad som barn og unge når skjermbruken tar litt av, påpeker Sannes.

Voksne kan bli like hekta på skjermbruk

I tillegg kan det påvirke vår evne til å tåle og holde ut i egne følelser. Særlig om mobiltelefonen brukes som en stadig distraksjon fra egne følelser og tanker, mener Thomessen.

– Jo mer vi bruker mobiltelefonen som en distraksjon, jo vanskeligere blir det å tåle egne følelser. Det stjeler fra evnen vår til å håndtere følelser og tanker, sier Thomessen.

Blindheim trekker frem sammenhengen med skjerm og søvnproblemer. Når voksne drar med seg telefonen og sjekker innhold på sengekanten. I tillegg til at det blå lyset som stråler ut fra skjermen gjør det vanskeligere å sovne.

– Vi voksne kan like gjerne som tenåringer bli rammet et krav om å være tilgjengelig på mobil. Og hva skjer når vi ikke svarer på en melding raskt nok? Det kan være lurt å øve på å være litt mindre tilgjengelig hele tiden.

En verktøykasse med tips

Vi ønsker å gi konkrete tips som folk kan prøve ut. For eksempel å ha som mål å ikke ta med telefonen til måltider, sier Blindheim.

– Det handler om å ta aktiv stilling til egen skjermbruk. Og kanskje starte med å reflektere over hvilken plass skjermen har i eget liv, fortsetter Thomessen.

Blindheim påpeker at det er mange råd som gis i brosjyrene som de har utarbeidet. Og det er ikke meningen at man skal ta innover seg aller rådene med en gang. Men heller velge ut noen tips som man ønsker å prøve ut.

Så hvor starter man?

Man kan starte med å reflektere over egen skjermbruk, råder Thomessen. For eksempel om det er noe man heller ønsker å bruke tiden sin på

– Avtaler med andre kan motivere ekstra. At man har som mål i venne- eller familiegruppa å redusere skjermtid, sier Sannes.

Man kan også ha en kurv der man legger mobiltelefonen når den ikke er i bruk. Rett og slett for å bryte opp automatikken og uvanen med å stadig sjekke mobilen når den er lett tilgjengelig.

Vil ikke påføre skam

Målet med rådene er ikke å øke skam omkring egen skjermbruk, understreker Sannes. Vi ønsker mer bevisstgjøring.

Blindheim avslutter med en sammenligning:

– Vi har kostholdsråd – nå trenger vi skjermråd til voksne også.

Her finner du skjermrådene:

• Råd om gaming, skjerm og foreldrerollen
• Refleksjonsspørsmål og tips til å redusere skjermbruk
• Plakat med tips og info om skjermbruk

Les også:

• Barnevakten er glad for nye skjermråd
• Vil hjelpe foreldre med å sette grenser for skjerm

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Lomb)