Har barnet ditt tømt bankkortet i app eller spill? Dette kan du gjøre!

Les mer om hvilke rettigheter du har, og hvordan du går frem for å få pengene tilbake.

Foto: Forbrukerrådet
Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Denne type henvendelser fra engstelige foreldre går i bølger, men ferier er gjerne høytidsperioder, forteller Thomas Iversen som er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Noen spill til mobil, konsoll og PC har omfattende muligheter for å kjøpe innhold, og med mindre man har tatt forhåndsregler, er veien kort til å tømme far eller mors kort på kjøp i spill.

– Det kan fort dreie seg om høye summer. En engstelig pappa fortalte meg nylig at hans to døtre hadde abonnert på appen HeyPets som kostet over 2000 kroner i uken. En neste henvendelse, en bestemor, fortalte at hun hadde lagt inn kredittkortet sitt i spillkonsollen til barnebarnet, og deretter opplevd at det ble trukket nesten 20 000 kroner i fotballspillet FIFA, sier Iversen.

Teknologien er blitt bedre slik at man kan sette inn ulike sperrer på nettbrett og mobil, slik at barna ikke går løpsk med bankkortet, forteller Iversen. Noen foreldre skrur allikevel ikke på funksjoner som PIN-kode og passordmur for kortbruk i spillene. Det kan dreie seg om manglende kunnskap om hvordan slike innstillinger fungerer, eller at man ikke er varsom nok.

– Mange av spillene er utviklet slik at barna skal få lyst til å kjøpe innhold for ekte penger. Mange barn gjør antakelig dette ved et uhell, og eldre barn blir antakelig fristet når muligheten er der. Spillprodusentene har et stort moralsk ansvar når de lager spill som også yngre barn spiller, sier Iversen

Det er lett å bli lurt, og derfor må man som forelder forsøke å være i forkant, påpeker Iversen.

– Det er flere måter å hindre at barnet ditt bruker kortet ditt mot din vilje. Digitale sperrer som passord og pin-koder er selvsagt, men likevel er det ikke alle som bruker dem. Selv om kjøpene gjøres digitalt så er det like viktig å påse at kontoen er sperret for tilfeldig bruk.

Iversen forteller at du også bør dempe på kjøpepresset ved å snakke med barna og involver seg i barnets spill- og appbruk. Da får man oversikt, ikke bare på områder som dreier seg om penger, men det digitale livet til barna for øvrig.

– Denne typen impulskontroll gjelder også i fysiske butikker – du kjøper ikke sjokolade hver gang du går forbi godterihyllen, sammenligner Iversen.

Hvem har retten på sin side?

Hvilke rettigheter har man som forelder når poden har trukket bankkortet uten lov, og er det banken, spillutvikleren, eller forelderen som har ansvaret?

Ofte sitter dessverre foreldre igjen med ansvaret, men det finnes håp, ifølge Iversen.

– Nå du legger inn bankkortet ditt i en mobiltelefon, datamaskin eller spillkonsoll som disponeres av barnet, så er du ansvarlig for å legge inn sperrer som hindrer bruk. Hvis du ikke har gjort det, så er i utgangspunktet ikke banken ansvarlig for de uautoriserte transaksjonene barna utfører, forteller Iversen.

Samtidig går det frem av vergemålsloven at personer under 18 år ikke kan stifte gjeld, presiserer Iversen. Denne loven begrenser også mindreåriges mulighet til å inngå bindende avtaler. Barn kan likevel inngå avtaler for egne penger som foreldrene gir dem tilgang til. Barn over 15 år kan også disponere over egen inntekt.

– Selv med de begrensningene som kommer frem av vergemålsloven, så er det ikke alltid slik at barn kan gå fra avtalen mot full refusjon når de har kjøpt innhold i spill. Foreldrene må bevise ovenfor selgeren at kjøpene er gjort av den mindreårige, noe som kan være vanskelig dersom både foreldrenes brukerkonto og betalingskort er benyttet, sier Iversen.

Det er likevel verdt et forsøk, og dersom selgeren aksepterer at barnet har foretatt kjøpet så pleier det å løse seg. Avtaler inngått i strid med vergemålslovens regler er ugyldige og kan settes til side .

Iversen påpeker at foreldrene kan bli holdt ansvarlige for selgers tap, oppad begrenset til 5 000 kroner. Dette følger av skadeserstatningsloven.

– Dersom foreldrene har lagt inn kjøpesperre på enheten eller i appen, og den ikke har fungert, kan man rette refusjonskrav både mot banken, spillutvikleren eller salgsplattformen, sier Iversen.

Han presiserer at man kun har krav på refusjon én gang.

Når skaden allerede har skjedd

Nyttige råd er gode, men flere foreldre opplever allikevel trekk fra bankkortet som ikke burde ha skjedd. Heldigvis har Iversen flere tips å gi, og kan betrygge om at det i mange tilfeller ordner seg delvis eller helt allikevel.

– Bestemoren som fikk nesten 20 000 kroner trukket i FIFA fikk nesten hele summen tilbake fra spillbutikken der spillet var lastet ned fra. Erfaringsmessig kommer ofte kundene og leverandørene til en slags mellomløsning, sier Iversen.

Slik går man frem for å finne en løsning:

  • Om du har oppdaget uønskede transaksjoner på bankkontoen, sperr kortet. Barnet kan ha meldt seg på abonnementstjenester som har løpende, månedlige utgifter
  • Ta kontakt med banken. Det kan hende at banken klarer å trekke noe av pengene tilbake
  • Hvis ikke dette løser situasjonen, ta kontakt med stedene der pengene er brukt, enten det er Googles Play Store, App Store og lignende
  • Ha en hyggelig og saklig tone når du tar kontakt med plattformen eller spillutvikler, fortell hvor utfordrende situasjonen er
  • I siste instans kan man kontakte spillutvikleren direkte. Epic Games som lager Fortnite, har for eksempel selv ansvaret for alle betalingsløsninger, selv om de går innom spillkonsoller og mobilers nettbutikker
  • Kontakt også gjerne Forbrukerrådet for veiledning og eventuelt i klagesaker. Der kan du få veiledning om rettighetene dine, samt hjelp til hvor du skal klage
  • Dersom barnet har stjålet bankkortet ditt og deretter gjort transaksjonene tar du kontakt med banken. Ofte slipper du da unna med en egenandel

(Kilde: Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet).

Kontaktinfo til ulike aktører:

Apple App Store (skjema for refusjon): Gå inn på denne lenken.

Google Google Play (Skjema for refusjon): Gå inn på denne lenken.

Playstation kundeservice (kontaktinformasjon): Gå inn på denne lenken.

Microsoft Xbox (kontaktinformasjon): Gå inn på denne lenken.

Steam kundekontakt (skjema): Gå inn på denne lenken.

Nintendo (kontaktinformasjon): Gå inn på denne lenken.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Les også:

Sosialt press om å bruke penger i spill

Likte du artikkelen? Støtt Barnevaktens arbeid med 10 kroner på Vipps 104805.

(Artikkelen ble opprinnelig publisert 16 og er oppdatert senere.)

Bli medlem av Barnevakten