Ghostbusters

Denne måneden utgis Ghostbusters både som spill og kinofilm. Dette vil klart trekke voksne seere som har fått med seg spøkelsesfangerne i egen oppvekst. Men tv-spillet sikter like mye mot dagens generasjon.

Introen tar for seg fire spillbare karakterer som åpner opp med en tegnefilm. Disse karene og damene har lite å gjøre med filmen for øvrig, noe som er litt merkelig, i og med at filmen og spillet markedsføres simultant.

Så starter man altså opp spillet. Man kan spille opptil fire stykk på en skjerm, sett fra et fugleperspektiv. At man kan spille flere i samme sofa er et stort pluss. De fleste spill i dag tilbyr samarbeid over nett, men ikke på samme skjerm. Her er det muligheter for moro i samme rom.

Etter hvert blir man kastet ut i det. En rekke gjenferd hjemsøker ulike deler av byen, og du som del av et lag må dundre gjennom nivåene og eliminere de ugjestfrie besøkende. La det først sies at disse aktivitetene er monotone og ensformige, her kreves det ikke mye tankearbeid.

Det finnes en smal variasjon i utgavene av skurkene, men det går stort sett på det samme. Spillet er svært repetitivt. Men til tross for alt dette er det allikevel morsom underholdning, særlig om man spiller sammen med en venn eller to. Holder man på med dette alene, da blir nok spillet fort kjedelig.

Man kan oppgradere karakterene etter hvert som man samler poeng for å kverke monstre og finner skjulte skatter. Da kan man forbedre karakterenes helse, granatskudd, våpen, hurtighet og mer. Dette er en enkel vri på karakterutvikling.

Spillet ellers er nokså tomt for handling, grafikken er helt middelmådig og musikken enkel. Men igjen, spillet er sosialt og fordrer en eller annen form for samarbeid, i det minste en delt opplevelse. Samler du to til fire venner i samme rom, så er dette veldig morsomt.

Egnethet

Ghostbusters har mørklagte baner som man spiller på og en del uhyggelige gjenferd. Dette kan virke skremmende for de aller yngste.

Spillet har fått PEGI på tolv år på grunn av voldelig innhold. Dette er av en type som minner om mer tradisjonelle arkadespill, og dermed ikke særlig realistisk eller sterk. Man kjemper stort sett mot monstre og gjenferd som virker slemme, så det er få etiske betenkeligheter i volden her.

Alt av språk er på engelsk, men man kan fint forstå og mestre spillet uten å kunne fremmedspråk. Det er bare å prøve seg frem, så finner man ut av kontroller og manøvrering av en selv.

Spillutgivelsen henger sammen med filmutgivelsen, så det er et viss markedsføringspotensial her som man må være klar over. Men både spillet og filmen virker til å fungere hver for seg som egen enhet.

Spillet bærer ellers tydelig preg av fiksjon, noe som gjør at spillet egner seg for målgruppen. Det meste i grafikken har også en tilnærming som sikter mot yngre spillere, blant annet med tegneseriefigurer og filmer. Et perspektiv ovenfra gjør også at volden virker mer distansert.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under aldersanbefaling.

12-15 år: Spillet er ikke særlig vanskelig for denne alderen. Det er bare å prøve seg frem, så mestrer man spillet kjapt. Det er en begrenset opplæringsmodus, selv om det er noe av instrukser og veivisning etter hvert.

16+: Spillet kan være underholdende for eldre barn, men kan nok også virke simpelt og lite utfordrende for ungdom og voksne. Spillet sikter nok mot førnevnte kategori i større grad.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser