Max: The Curse of Brotherhood

Dette spillet starter med en imponerende introduksjon og en videosnutt som er på høyde med dagens animasjonsfilmer. Hovedpersonen Max er lei den innpåslitne lillebroren Felix. Derfor bruker han søkemotoren «giggle» (ja, du leste riktig) for å finne en måte å kvitte seg med lillebroren.

En slags forbannelse åpner en portal, og lillebroren forsvinner i et fantasilandskap fullt av farer og dødelige monstre. Og Max har ikke noe annet valg enn hoppe etter for å redde Felix og få ham tilbake igjen.

Dette er et plattformspill med kjapt tempo, der man ofte må hoppe fra platå til platå og svinge seg i tau rett før en fare, eller før en fiende går til angrep på deg. Dette fungerer relativt greit, selv om knappene veksler mellom å være punktlige og unøyaktige. Innimellom hopper man for eksempel ned i et stup, når man egentlig ønsker å holde fast i et tau. Dette kan være litt frustrerende.

Heldigvis kommer hovedpersonen øyeblikkelig tilbake når han dør.

Spillet byr også på logiske hindringer som gir både utfordringer og mestring til samme tid. Max har blant annet en tusj som blir magisk, takket være en mystisk dame som innlemmer sjelen sin i tusjen. Med dette nye verktøyet kan Max ødelegge hindringer, samt bygge opp platå og vann for å nå høyder. Dette kan spillfiguren blant annet bruke til å fange fiender på lure måter.

I og med at Max ikke er direkte i kamp med fiendene i spillet, oppfordres man til å finne andre løsninger for å komme seg videre uten å bruke vold.

Max: The Curse of Brotherhood byr ellers på vakker grafikk, og blant annet med finurlig bruk av perspektiver og lyssetting for å skape stemning. Et eksempel er når man skal løpe over en slette, da trekkes perspektivet ut slik at det ser utrolig langt ut til målet.

Ellers er spillet fullt av nydelige detaljer med palmetrær, vann, fjell, ugne monstre, huler og mer. Animasjonene flyter godt, og bildet har fine konturer og figurer.

Historien i spillet utvikler seg også, og før man vet ordet av det har hovedpersonen havnet midt oppi en storskala krig mellom god og ond. Og med en underliggende moral og endring i relasjonen mellom lille- og storebror, blir dette også et familiedrama verdt å oppleve.

Egnethet

Max: The Curse of Brotherhood har fått PEGI tolv år. Max slåss ikke direkte med monstre, men han kan fange dem eller må flykte fra dem på ulikt vis. Noen av monstrene kan være nokså store og skumle for små barn.

Spillfiguren kan også dø på ulike måter i spillet, enten fra fall, elektrisk sjokk, angrep fra monstre og drukning. Men spillet har ikke noe blod eller gørr, og hovedpersonen kommer straks tilbake.

Ellers er dette et spill der barn kan få bryne seg på logiske hindringer og vakker grafikk, samt en engasjerende historie. Det er også en god moral her med en bror som i utgangspunktet er irritert på lillebroren, altså en typisk søskenrelasjon. Allikevel er det et vendepunkt der Max viser omsorg og jobber for å redde lillebroren sin.

Barn kan også lære om fysiske elementer, fall, konstruksjoner og hvordan de magiske kreftene til Max kan påvirke eller bygge opp plattformer i omgivelsene.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under anbefalt alder.

12 -15 år: Spillet anbefales for denne aldersgruppen og er tilgjengelig og intuitivt å komme igang med. Spillet har en enkel gameplay i starten, men får så økende vanskelighetsgrad slik at barna vil få noe å jobbe med. Man kan også finne hemmelige gjenstander i spillet som krever at man må lete litt utenfor allfarvei.

16+: Spillet kan også være underholdende for eldre ungdom og voksne, og har blant annet en humor på engelsk som kan treffe en større målgruppe. Spillet har en sjarmerende historie som også eldre spillere kan kjenne seg igjen i, for ikke å nevne en nydelig spillverden som er lett å engasjere seg i.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser