Slik demper du på kranglingen med barna

I de mange tusen hjem kan temperaturen bli høy når man skal be barna om å legge bort skjermene sine. Og dette er definitivt noe mange foreldre kan kjenne seg igjen i, sier Elise Landa Omsland, som til daglig jobber som foredragsholder og rådgiver for digitale medier for Færd kommunkasjon AS, og er ansvarlig for nettkurset «Trygge Digitale foreldre».

– Barn og foreldre kan stå langt fra hverandre når de skal diskutere skjermtid, og de klarer kanskje ikke helt å kommunisere med hverandre på en konstruktiv måte. En del foreldre mangler også forståelse for hvordan teknologien har utviklet seg, samt innsikt i mediehverdagen barna vokser opp i. For det har jo blitt litt av en revolusjon, og man behøver ikke å se lengre enn til eget arbeidsliv, der teknologi stadig tar over og brer seg inn i jobbene våre. Det har alltid vært en generasjonskløft mellom barn og foreldre, og i dag handler det blant annet om perspektiv på og bruk av teknologi, sier Omsland.

Det blir vanskelig å diskutere skjermtid når store og små har vidt forskjellige syn på bruken av mobil, spill og nettbrett

Foredragsholderen tror at en del foreldre i tillegg blir farget av nyhetsbildet og saker som fokuserer på farer og negative konsekvenser med barns mediebruk.

– Før trodde vi at øynene kom til å bli firkantet hvis vi så for mye på tv. Nå er det lenge siden den tesen ble lagt død, men nye myter dukker opp der foreldre innimellom tar avgjørelser basert på frykt og uvitenhet. Tv og streaming på iPad har flesteparten klart å akseptere, men nettspill for eksempel, der er det fortsatt en del stigmatisering. Paradokset er jo at omtrent alle barn spiller, 96 prosent av alle gutter og 76 prosent av alle jenter mellom ni og 16 år spiller spill (Barn og medier 2016, red.anm.). Så dette er et utbredt fenomen. Vi voksne må engasjere oss og være med som støttespillere, og litt skepsis er sunt. Det finnes reelle utfordringer å være obs på, mobbing og ukritisk deling av bilder og personlig informasjon for eksempel. Men vi må gjøre en innsats og sette oss inn i hva teknologien handler om, og ta avgjørelser basert på kunnskap, og ikke myter og fordommer. Så må vi også se på potensialet teknologi har for glede og læring, sier Omsland.

Ikke tell timer, tell utbytte

Mange foreldre ønsker seg et konkret timetall for hvor lenge barn skal få sitte med nettbrett, spill og mobil i løpet av en dag. Men Omsland mener at det er viktigere å se på hva slags utbytte barn får av skjermtiden sin, fremfor å legge tilliten til et kun et tall.

Så lenge barn er ute og får frisk luft, er sosiale og har venner, gjør det godt på skolen, sover om natta og spiser godt, ja da går det som oftest greit.

– Man bør også se på hva slags utbytte barna får av mediebruken sin. Spill er ulike når det gjelder muligheter og kvalitet. Noen spill har for eksempel større potensial for læring enn andre. I Minecraft kan barna lære ingeniørkunst og bruke fantasi og kreativitet, kontra et skytespill med zombier. Med gode spill kan barna være aktive og skape noe, og de kan sitte igjen med et læringsutbytte, sier Omsland.

Innhold der barna kun er konsumenter, for eksempel med tv-titting, gir ikke alltid et like stort utbytte, sier Omsland.

– Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hva barna gjør på skjermene sine. Tenk også over det at teknologien er vevd inn gjennom hele dagen til barna med alt fra sosiale medier og nettspill. Det er ikke like enkelt å begrense sosiale medier til et gitt antall timer når meldinger tikker inn til ulike tider i løpet av dagen. Barn er også forskjellige med ulike interesser, og det er naturlig at et barn som virkelig brenner for data og spill vil bruke mer tid på dette enn et barn som elsker ski eller håndball. Da bør man vurdere om man skal gi rom og tid for at barna skal få bryne seg på hobbyen sin. Kanskje er poden i startfasen på en fremtidig karrierevei innenfor data og teknologi, sier Omsland.

Konflikter kan forebygges

Å vise interesse og engasjement fra tidlig alder av er viktig, mener Omsland, og legger til at det er vanskeligere å komme inn som en digital støttespiller når barna blir eldre.

– Foreldre og barn må prate om hvordan de vil ha det hjemme hos seg. Her er det viktig at de voksne møter barna med åpenhet og positivitet, og ikke pekefinger og forbud. Det er ingen barn som ønsker å prate med foreldrene hvis de har den autoritære rollen som utgangspunkt. Da får man bare en enda steilere front med større potensial for opprør. I dialog med barna våre må vi se på dem som likeverdige diskusjonspartnere, samtidig som vi er tydelige på hva vi mener, og tørre å si nei når det er riktig. Et felles eierforhold for samtalen er målet, der kan komme frem til retningslinjer sammen. Snakkomspill.no har laget en egen avtale som kan hjelpe med dette. Her kan man snakke om skjermfrie soner, for eksempel at man ikke skal bruke mobil når man spiser sammen, og at skjermer skal skrus av en time før man legger seg. Foreldre bør også være gode rollemodeller når det gelder egen tidsbruk, sier Omsland.

Det er ingen barn som ønsker å prate med foreldrene hvis de har den autoritære rollen som utgangspunkt

Hva gjør man dersom barna ikke klarer å holde avtalen som man har blitt enig om?

– Da må man ta opp retningslinjene igjen. Straff er en uting, og barn mister noe som er viktig i livet sitt hvis man begynner å ta bort mobil og nettbrett fra dem. Det er bedre å forebygge og korrigere før reglene er brutt, og god kommunikasjon og dialog underveis er viktig for å oppnå dette, sier Omsland.

Selvregulering er målet

Jo yngre barna er, jo mer må foreldre hjelpe barna med å regulere skjermtiden sin. Men i det lange løp er målet at barna skal lære å bli bevisst egen skjermbruk, slik at de i voksen alder kan regulere egen tidsbruk.

– Det er viktig å snakke om hvorfor man skal begrense tidsbruk, fremfor å bare si at barna må skru av fordi de har holdt på så lenge. Da kan man snakke om at det er viktig å få nok søvn, og at man trenger å tilbringe tid med venner utenfor skjermen, og at kroppen trenger fysisk aktivitet. Dette er eksempler på måter man kan sette argumenter i kontekst med det barna gjør i hverdagen og uten å være altfor formanende. Så dropp gjerne den linja om at «når vi var små så lekte vi i trær, og nå sitter dere bare på skjerm». Hvis barn og unge møter forståelse fra oss, så er sjansen større for at budskapet vil nå inn til dem, sier Omsland.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com