Slik får du barn til å føle seg verdsatt

Å føle seg verdsatt handler om å oppleve at de i nære relasjoner bryr seg om deg, sier Fevang. Du kjenner at foreldrene er glad i hele deg som du er og ikke bare viser det teoretisk. En måte å snakke om måten man viser dette på, er «kjærlighetens fem språk». Noen føler seg verdsatt når de får anerkjennende ord, andre når de får kvalitetstid, tjenester, fysisk berøring eller gaver.

– Så hvis en mor er god på anerkjennende ord vil hun vise kjærlighet ved å rose barnet, si at hun er glad i dem og se at barnet mestrer ting. Om pappaen er god på tjenester vil han vise kjærlighet ved å hjelpe til med ting som å fikse sykkelen eller kjøring. Det kan hende at barnet får mye av dette, men uten å føle at foreldrene virkelig er glad i dem allikevel. Kanskje er i stedet «kvalitetstid» det viktigste språket for at barnet ditt skal føle seg verdsatt, sier Fevang.

Som voksne viser vi ofte kjærlighet på en måte vi selv foretrekker, sier Fevang. Men når barnet ikke får sitt behov oppfylt kan de søke etter tilknytning på andre måter. De kan bli rampete på skolen, fordi det å får oppmerksomhet, om enn i negativ form, er bedre enn ingenting. Men hvis foreldrene tar seg tid til å lære om barnets kjærlighetsspråk, så tar det 20 minutter daglig, for at atferden kan endre seg veldig.

Merket selv endring hos sønnen 

Fevang har solid utdanning innen sosiologi og ledererfaring innen barnevern. Med mye kompetanse på bok, var det utfordrende når sønnen på fem år begynte å vise mye sinne.

– Jeg ble bekymret da han var så sint og opptrådte dominerende. Selv jeg med så mye utdanning forstod ikke hvorfor mitt eget barn var så rampete. Når jeg lærte om kjærlighetens fem språk, endret familietilværelsen seg veldig. Jeg fant ut at min egen sønn følte seg verdsatt når han fikk fysisk berøring. Han manglet dette. Så hver morgen vekket jeg ham ved å stryke ham i senga. Han ble helt annerledes, og fra å bruke en halvtime med daglig krangel før barnehagen, ble hverdagen langt enklere, sier Fevang.

Fevang forklarer det som at man får en «tom tank» når man ikke får nok fra de nære omsorgspersonene våre. Det gjør at man blir den verste personen av seg selv. Et annet emne, «Circle of Security», beskriver det som at man trenger å lade batteriene fra de tryggeste personene man har tilknytning til.

– Da øker toleransen til barna for motstand i livet. Barn som får nok av sitt kjærlighetsspråk tåler bedre hendelser som fall i barnehagen, det å ikke få til skoleoppgaver, å bli syk eller holdt utenfor i lek. Alt av motstand tåler man bedre hvis man har fulle batterier, sier Fevang.

Bedre enn belønning og straff

For ikke så lenge siden var det populært med belønning og straff som oppdragsmetode, mye takket være tv-serien «Supernanny», sier Fevang. Det gjorde også at Fevang som mor, tenkte at hun ikke var streng nok med barnet når atferden ble utfordrende. Men i lengden har belønning og straff som metode dårlig effekt.

– Etter å ha anvendt kjærlighetens fem språk på egne barn har utviklingen blitt mye bedre. Jeg får mye skryt fra andre om sønnen min, som nå har blitt tolv år. Andre opplever ham som høflig, omtenksom og en med mange venner. Hjernen fungerer slik at dersom vi har høy selvfølelse og er trygge på at foreldrene er glad i oss, ja da får vi også god selvtillit. Det betyr at vi tør å prøve ting og vi tåler å feile. De med lav selvfølelse og som er usikre på om foreldrene er glad i dem, vil gjerne gi opp med oppgaver, der andre orker og prøver seg videre. De får den positive spiralen med det å tørre, prøve, feile og mestre, sier Fevang.

Det skal allikevel mye til for at barna virkelig havner i grøfta, sier Fevang. De som virkelig sliter kommer ofte fra hjem med omsorgssvikt, vold eller der misbruk er involvert. Mobbere for eksempel, har gjerne autoritære foreldre som selv utøver vold. En annen ytterlighet er barn av foreldre som ikke setter grenser. De får frie tøyler og skjønner ikke når venner sier stopp og setter grenser for dem.

– Så lenge foreldrene er varme og tydelige går det som regel bra, selv om de ikke benytter seg av kjærlighetens fem språk. Men barna kan være utrygge på tilknytningen og usikre på om foreldrene er glade i dem. Noen barn er mer sårbare enn andre. Noen er født sinte eller engstelige. Man kan godt være gode foreldre samtidig som man får barn som mobber andre. Men kjærlighetens språk er et redskap som øker sannsynligheten for at barnet ditt verken mobber eller blir mobbet. Barnet får sitt behov og sin tank fylt, sier Fevang.

Gir sosial kompetanse

Gode venner er de som gir deg ros, lytter og er tilstede, sier Fevang. Dette blir varige venner. Å jobbe med kjærlighetens språk gjør at barna mestrer sosial kompetanse. De blir gode venner og får selv flere venner. Dette er den beste forsikringen man kan ha mot mobbing.

– Barn som får det de trenger tar ikke erting så personlig, og er mer opptatt av hva venner og nære omsorgspersoner synes om dem enn andre. Barn kan si mye uten å mene noe vondt med det, men de med lav selvfølelse tar det til hjertet og overreagerer. Med full tank blåser man slike kommentarer bort. I bunn og grunn handler dette om gode relasjoner til foreldre, sier Fevang.

Hun mener også at glade barn er de som ikke mobber andre. De ønsker ikke å skade andre, og deltar heller ikke i mobbing som passive tilskuere. I beste fall kan barn med ordentlig god selvfølelse og trygghet være de som til og med får mot til å si ifra når de ser mobbing.

Tilbyr gratis nettbasert kurs

På jobbmotivert.no kan foreldre og andre som jobber med barn registrere seg på et gratis, nettbasert kurs som varer i omtrent en time. Her får man tilsendt en gratis test for å finne ut hva barnet har behov for av kjærlighetsspråk.

– Alle foreldre kan få et positivt utbytte av et slikt kurs, avslutter Fevang.