Slik når du inn til ungdommen i huset

Det er ingen tvil om at foreldre er viktig for barna sine, også i tenårene, sier Bache. Ungdata-undersøkelsen viser at 80 prosent av tenåringene er fornøyd med foreldrene sine. Generelt er ungdom fornøyd med foreldrene sine, samtidig som vi voksne må være bevisst på hvilke roller vi tar.

– I de ekstreme ytterpunktene har man den autoritære forelderen på den ene siden, som bare er opptatt av regler, og forelderen som skal være «bestevennen» på den andre. Sistnevnte går så inn i barnets følelser at de tar over opplevelsen. Dette er ikke gunstig fordi man forsterker vansken. I tillegg har man jo også de foreldrene som er for lite til stede, og som ikke får med seg hvordan ungdommen egentlig har det. Jeg har aldri kommet over foreldre som er verken det ene eller det andre, men det finnes de som er på ulike grader av skalaen, sier Bache.

Å være omsorgsperson skal ikke vike for grensesetting, presiserer Bache. Det er viktig med klare og tydelige rammer. Samtidig kan man ikke forvente å ha samme grenser for tiåringen som en på 17 år. I tillegg må man som forelder innimellom være ydmyk og justere grenser etter behov og hva slags miljø barnet er i. Det finnes foreldre som glemmer å lytte til barna og situasjonen de er i.

– Og så har du barn som omtrent ikke har noen grenser som helst. Dette er barn som helst ikke bør måtte tømme oppvaskmaskinen en gang. Her legger mor og far stadig til rette. Jeg har aldri opplevd det så ekstremt at foreldre ikke stiller noen krav i det hele tatt, men det kan tippe i disse retningene, sier Bache.

En god relasjon starter med å lytte til barnet ditt

For å bygge et tillitsforhold med ungdommen, må man være god til å lytte, sier Bache. Og en viktig del av det å lytte, er å unngå å stadig komme med tanker og svar når ungdommen prater.

– Hvis barnet ditt sier at han eller hun er lei av skolen. Da hjelper det ikke å svare med å si at skole er viktig og det må du gå på. I stedet bør man stille gode spørsmål og heller finne ut hvorfor barnet ikke vil på skolen. Vær undrende og vær en god lytter. Da kan man nøste opp i det barna tenker på, og de opplever at deres tanker er viktige og betydningsfulle, sier Bache.

I tillegg bør man unngå å ty til å gi råd med en gang barna kommer til deg med en utfordring, sier Bache. Det er viktig å la dem selv finne løsninger når de synes ting er vanskelig. Da viser man tillitt til at barn selv klarer å løse problemene sine.

– Får man til en slik dialog, så er man langt på vei med at barna føler seg sett og verdsatt. Det handler om at de får tillit fra foreldrene sine. Noen ganger vet ikke barna hvordan de selv skal løse utfordringen sin. Da er det viktig å gi dem tid til å tenke. Hvis de fortsatt står uten løsning, så kan man spørre dem om de ønsker dine råd og tanker. Da er de mer åpne for innspill, sier Bache.

Brudd på linjen?

Men dersom relasjonen er vanskelig fra før, hvor starter man som forelder med å bygge opp tillitsforholdet igjen? Det viktigste er å invitere ungdommen inn i prosessen som likeverdig parter. Vær ydmyk, si at du ikke trives med situasjonen som den er, og at du trenger hjelp til å løse opp i den, sier Bache.

– Man kan begynne med å si noe om hvordan en selv opplever situasjonen, så kan man spørre barna om deres opplevelse. Da har man løftet ungdommen opp, og det er ikke lenger den store voksne og det lille barnet. Man er to om å løse problemet. Når man kommer i gang, kan det hende at ungdommen kommer med mange beskyldninger. Da må man være den modne i dialogen, og si at noen ting kan man gjøre noe med, andre ting ikke. Ta det punkt for punkt, og legg bort distraksjoner som mobiltelefoner og tv. Dette er støy som kan hindre en god samtale, sier Bache.

Balansen mellom omsorg og grensesetting

Det finnes også en grense mellom det å være tillitsperson og grensesetter i hjemmet, sier Bache. Og grenser er viktig fordi alle barn ønsker trygge og forutsigbare rammer.

– Det er foreldrene som bestemmer i huset. Har man bestemt at det ikke skal være mobil ved middagsbordet, så er det det som gjelder. Men da må man også være en god rollemodell, og dersom telefonen ringer, så skal man la den være med mindre det er noe alvorlig vedrørende sykdom og lignende. Alle regler må vurderes i forhold til barnas situasjon, og da må man være villig til å lytte og innimellom justere grensene hvis de ikke stemmer, sier Bache.

Hun påpeker at noen regler er ufravikelige, og dette må også barn lære. Samtidig finnes det en mulighet for å gi barn eierskap for regler selv om de ikke skal være diskuterbare.

– For å gi et eksempel, hvis en familie bestemmer seg for at de skal spise frokost sammen før alle går til hver sitt for dagen. Dette kan være en ufravikelig regel. Men mange omstendigheter kan barna være med på å bestemme allikevel. Når skal de dusje, når skal de stå opp slik at de er klar til frokost og så videre. Da er de med på å bestemme noe, selv om regelen står som ufravikelig, sier Bache.

Anette Forsén Bache er DNCF sertifisert coach ved CoachTeam. Hun har blant annet lang erfaring som leder i privat barnehage, og arbeider nå med en-til-en coaching samt arrrangerer foreldreskole og kurs for barnehager og skoler. Hun har også lang erfaring innen coaching av både barn og voksne i forhold til konflikter/utfordringer på hjemmebane og er opptatt av hvordan få til den gode dialogen.

Les mer om Anette her.