Schedule I

Fra Narcos til Breaking Bad så finnes det nok av TV-serier som dreier seg om produksjon og distribusjon av ulovlige rusmidler. Dataspill er intet unntak og i Schedule I skal man faktisk bygge opp og drifte sitt eget narkotikaimperium.

Til tross for enkel grafikk er tematikken i spillet ikke egnet for barn. Som spiller er man på feil side av loven og bygget opp en ulovlig geskjeft som ikke viser de store skadevirkningene som rusmidler fører til på enkeltpersoner.

Vi gjør obs på at spillet er i en tidlig utviklingsfase og at det kan komme store endringer og nytt innhold som denne anmeldelsen ikke omtaler.

Schedule I starter med en opplæring og introduksjon til mekanismene som spillet bygger på. Hovedpersonen bor med onkelen sin på en gård. I en campingbil dyrkes cannabis og innen de første spilleminuttene lærer man å høste cannabis som deretter pakkes klart til salg.

Via mobiltelefonen mottar man forespørsler om kjøp og deretter går turen til nærmeste småsted for å møte kjøperne.

I tillegg må man unngå politiet som også kan stoppe spilleren for å kroppsvisitere etter rusmidler. Man kan riktignok skjule en gjenstand om gangen og her gjelder det å ikke bli oppdaget. Så er det tilbake til campingvognen for å legge ned jord og så cannabisfrø i potter.

Spillet bærer også preg av å være simulator ved at man må så frø, vanne, lukke poser når man pakker «varene» før salg og sove mellom gjøremålene.

Det tar allikevel ikke lange tiden før politiet raider gården og man ender opp i byen. Her skal man starte fra enkle kår, tjene opp penger, erverve seg stadig flere typer rusmidler og dyrke det man allerede har.

Altså dreier spillet seg om å drifte et narkotikaimperium fra små til stadig større kår.

Og over tid kan man kjøpe større lokaler, hyre inn arbeidere og gjøre geskjeftigheten stadig mer kompleks. Selv om det også er stor risiko med kjøp som kan gå galt, politi som forsøker å fange deg og andre kriminelle som vil yppe til slåsskamp.

Det er mye manuelt arbeide i Schedule I. I starten må man løpe mellom butikker og handle inn hyller, potter, søppelsekker, jord, og poser til å pakke ferdigprodusert cannabis i. De repeterende oppgavene består av å legge ned jord, plante frø, vanne, høste, pakke og selge.

Uten mye hjelp i begynnelsen må man selv svare på forespørsler om kjøp, finne nye kunder, forhandle priser og så løpe tilbake til motellrommet for å dyrke nye varer.

Mekanismene er enkle og minner ironisk nok om tradisjonelle barnespill. Der man altså gjentar kjedsommelige oppgaver som på et eller annet vis blir underholdende i spillformat. Men i stedet for å selge kaker eller mat så er det rusmidler som gjelder.

Fra enkle cannabisplanter kan man eksperimentere med å blande råvarer med alt fra piller til brus. Dette for å skape nye typer rusmidler som er mer ettertraktet, dyrere i salgsspris og ikke minst – mer avhengighetsskapende.

Litt etter litt kan man hyre inn arbeidere som selger rusmidlene til angitte kunder. Andre vil hjelpe til med de praktiske oppgavene for å utvinne nye rusmidler.

Etter hvert er det ikke bare ulike varianter av cannabis som står på menyen. Kokain er i neste rekke, og ved å selge mest mulig produkter så  tjener man også penger til å kjøpe nye hjelpemidler, lønne arbeidere og ikke minst lokaler, kjøretøy og andre goder.

I spillet blir definitivt rusmidler glorifisert. De skadelige virkningene blir ikke synlige og det skapes en mestringssirkel på det å lage et mest mulig avhengighetsskapende produkt, som igjen gir størst mulig fortjeneste.

For eksempel ved at man spiller små «matspill» der man mikser og leker med rusmidler i kombinasjon med andre matvarer.

Den andre varianten av mestring foregår ved at man tjener mest mulig penger på salg og distribusjon av rusmidler. Det å stadig se inntektene øke uten å se for seg skadevirkningene på lokalmiljøet gir et skjevt bilde av rusmidler.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Schedule I slår så godt an. 97 prosent av de nær 32 000 anmeldelsene i Steam-butikken er vurdert som positive til spillet. Grafikken i spillet er enkel, mekanismene er repetitive, men interessante i form av underholdende minispill.

Og man kan sakte, men sikkert utvide og se geskjeftigheten vokse. Det gir både noe å jobbe med og mot i spillet og er en mekanisme som er interessant nok i seg selv.

Utviklerne har også klart til å få en balanse mellom et spill som er passe intuitivt å komme i gang med, samtidig som det er en del komplekse mekanismer å holde tak i. Det kan være å ha kontroll på arbeidere og dopselgere, inventar og praktiske behov og gjøremål.

Som eksempel at man kan forhandle på priser eller eksperimentere med ulike typer ingredienser, er alle mer avanserte mekanismer.

Spillet blir også stadig mer komplekst. Etter hvert må man transportere varer mellom ulike punkt i byen. Og både politi og rivaliserende organisasjoner vil øke motstand jo større narkotikavirksomheten blir.

Da må man blant annet hvitvaske penger og utvide og forsvare eget territorium. Eller forhandle med korrupte myndighetspersoner.

Et annet aspekt ved Schedule I er at man kan både spille alene og sammen med venner. Det planlegges også lansering på spillkonsoll og da må spillet merkes med en aldersgrense som følger PEGI-ordningen.

Alle foto: TVGS

Egnethet

Schedule I har ikke fått en anbefalt aldersgrense av PEGI. Ikke alle spill får dette, særlig gjelder dette en del spill som utgis til PC og på Steam-butikken.

Navnet «Schedule I» stammer fra klassifiseringen til det amerikanske narkotikapolitiet om rusmidler som ikke er ment til medisinsk bruk og som har høy sannsynlighet for avhengighet.

Utviklerne beskriver også innholdet i spillet som forenklet produksjon, distribusjon og salg av ulovlige rusmidler. Og at spillet inneholder ikke-realistisk vold i form av nærkamp, slagvåpen og med skytevåpen.

Hadde spillet vært under PEGI-ordningen så hadde nok spillet fått en aldersmerking på 18 år. Da med begrunnelsen «glamorisering av rusmidler og gambling».

I Schedule I kan man besøke casino og delta i pengespill for å vinne valuta i spillet. Ferdige cannabisplanter lyser også opp med stjerner når de er klare til høsting. Og alt i alt gir spillet en forenklet, og skadefri opplevelse av at narkotikahandel er enkle, lettjente penger.

Utviklerne skriver samtidig selv på sin egen nettside (vår oversettelse til norsk): Selv om Schedule I ikke glorifiserer narkotikahandel, gir det et usminket blikk på de komplekse realitetene i den kriminelle underverdenen, og utforsker temaer som økonomisk ulikhet, avhengighet, korrupsjon og de menneskelige kostnadene ved den illegale narkotikaindustrien.

De som har laget spillet skriver også at spillet ikke er egnet for barn. I deres egne ord er dette på grunn av rusmiddelbruk, vold, ufin språkbruk og kriminelle handlinger. Utviklerne mener derfor at spillet kun passer for de som er 17 år eller eldre.

Spillet egner seg ikke for barn.

Vanskelighetsgrad:

Schedule I er ikke veldig vanskelig å spille. Man får en opplæring i starten og kan hyppig lagre spillet ved behov. All tekst er på engelsk. Det er noe menyhåndtering, del økonomi og produksjon som blir stadig mer avansert. Men spillet er ikke veldig vanskelig av den grunn.

Spilltrailer (innhold som ikke passer for barn):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten