The Wandering Village

Det finnes gode doser med byggespill der man skal ta hånd om byer og samfunn. The Wandering Village bygger på noe velkjent samtidig som det er noe helt nytt og unikt i oppsettet. Fordi her skal man drifte et samfunn som befinner seg på et stort og majestetisk vesen.

Samfunnets behov må derfor veies opp mot dyrets. Og begge parter står i fare for å dø eller overleve om man ikke er forsiktig med avgjørelsene som tas.

Handlingen i spillet blir formidlet nokså kortfattet. Man blir introdusert til et lite folkeslag som er på vandring. Omgivelsene er forgiftet og livet på jorda er langt fra problemfritt. En gruppe reisende oppdager så et massivt beist.

Dyret kalles Onbu og har evnen til å vandre lange avstander.

På overflaten (ryggen) av dyret finner man et mikromiljø. Her er det gressletter, busker med bær, trær, stein, leire og andre typer råvarer som kan holde en bosetning i live. Og det er på denne begrensede plassen at man må drifte den lille bosetningen så godt som mulig.

De første stegene inn i spillets handling ligner på mange andre former for byggespill. Det dreier seg om å innhente råvarer som tre, stein, mat, vann og mer. Man har en liten håndfull innbyggere som står klare til å gjøre sitt.

Og jo høyere trivsel blant bosetningen, jo flere nye fjes dukker opp og trår til for å hjelpe.

Men arbeidskraft koster. Innbyggerne må ha mat for å overleve, de må ha ly slik at de slipper å sove under åpen himmel og de kan i ytterste konsekvens bli syke. Derfor må man hele tiden vekte balansen mellom samfunnets behov for å vokse og muligheten til å brødfø alle beboerne.

Fra et lite teltsamfunn vokser man til en stadig mer avansert sivilisasjon. Man kan hente ned vann fra lufta gjennom unike brønner, starte opp med landbruk, bygge «legekontor» og flere muligheter for å raffinere og utnytte råvarene.

I tillegg må man altså ta hånd om dyret som man bokstavelig talt bor på.

Det kan dreie seg om å brødfø det massive vesenet eller å ta hånd om dets helse. Onbu trenger søvn, mat og kan bli syk over tid. Man kan også utnytte dyret til det hardeste for at samfunnet skal klare seg best mulig.

Men igjen, i lengden er det neppe en god plan.

Her er det jo en miniatyrhistorie om vår egen klode og balansen mellom å utnytte ressurser og bærekraft. Kanskje blir denne fortellingen mer levende og håndgripelig når man bokstavelig talt er i symbiose med et levende vesen.

Man vil også foreta en rekke valg underveis i spillet. For eksempel så dukker det opp veikryss der man kan be Onbu om å dra i den ene eller den andre retningen. Avhengig av valgene man tar så kan man bli utsatt for giftige områder, dårlig vær og andre farer.

Motsatt kan belønningen være stor om man sender ut reisefølge for å hente ut ressurser fra forlatte leirsteder eller andre viktige punkt på kartet.

Dette er også en herlig vri der man ikke bare befinner seg på et statisk sted. Spillverdenen er bokstavelig talt i bevegelse og målet er å holde seg gående så lenge som mulig. Og det byr på unike forandringer i spillmekanikken.

Man vet aldri hva som kan dukke opp i horisonten.

Grafikken i spillet er stilig, enkel og samtidig vakker. Likeså er musikken selv om den tidvis er noe dramatisk. Man kan forstørre bildet og se arbeiderne på nært hold eller ta kameraperspektivet lengre unna og se det massive beistet bevege seg med tunge steg.

Det gir en stilig effekt der man får sett hvordan alt henger sammen og man samtidig kan fikle med de små detaljene.

Og selv om grafikken tilsynelatende er enkel så er det flotte detaljer i bruk enten det er natur og omgivelser eller arbeidsprosesser der ting bygges, råvarer fraktes, frø og annet plantes og samfunnet utvides.

The Wandering Village er et unikt spill. Man blir revet med og vil like gjerne ta hånd om innbyggerne som det massive, majestetiske dyret som man befinner seg på. Man bor ikke bare på en livløs flate, men bokstavelig talt på et levende vesen som gir muligheter, men også utfordringer.

Grafikken er enkel, men innbydende. Det er storslått at man kan se dyret bevege seg med tunge skritt, samtidig som man kan forstørre bildet og se den enkelte arbeider.

I tillegg kreves planlegging. Enten det er å sikre nok mat og vann eller byggverk som kan beskytte mot sykdom, vær og andre farer. Derfor må man også vekte avgjørelsene for hva man skal bygge og hva man skal forske på for å være godt nok forberedt.

Dette spillet vil treffe de som liker bybygging og planlegging. Og ikke minst de som liker ressurshåndtering med en orginal vri. Man kan utnytte eller ta vare på det massive beistet som man befinner seg på.

Og det er et budskap her om å ta vare på omgivelsene sine samtidig som man planlegger og forbereder seg på det uforutsette.

Alt i alt er dette et suverent spill som er originalt og nytenkende, men uten å være totalt umulig for nye spillere å sette seg inn i og forstå. I tillegg kan man veksle mellom ulike typer spillmodus som øker eller senker vanskelighetsgraden deretter.

Alle foto: Stray Fawn Studio

Egnethet

The Wandering Village har fått anbefalt aldersgrense fra PEGI angitt til 3 år.

Man kan foreta handlinger som påvirker dyrets helse og dermed utnytte det til egen vinning.

Men spillet er ikke noe grafisk er voldsomt utover de moralske valgene man tar.

Vanskelighetsgrad:

3-6 år: Spillet har en del menyer, funksjoner og tekst å navigere seg gjennom, og all tekst er på engelsk. Antageligvis vil spillet være vanskelig å mestre for denne aldersgruppen.

7-11 år: Spillet vil antageligvis være komplisert for de yngste i denne målgruppen.

12-15 år: Passer godt. De fleste vil mestre spillet selv og få glede av både utfordringer og læring. Man kan gjennomgå en opplæring i starten som lærer bort det grunnleggende.

16+ år: Spillet kan også underholde ungdom og voksne som er interessert i byggesjangeren.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser