Statsråd og mor: Når blir det for mye skjerm?

Mange foreldre gnir seg i hodet når det gjelder spørsmål om skjermtid. Det kan også bli en kilde til krangel i hjemmet. Hvor lenge er det greit at barna skal få holde på? Hvor mange timer? Mange ønsker klare retningslinjer fra det offentlige. Men statsråden sier at den enkelte families behov er så individuelle at det er vanskelig for regjeringen å gi ledende bestemmelser på dette. Derfor bør heller avgjørelsen ligge innenfor hjemmets fire vegger.

– Foreldre kjenner barna sine best, og vet derfor hvilke grenser som bør ligge til grunn når det gjelder spørsmålet om timetall. Men jeg er fullt klar over at dette er et utfordrende tema for mange. Det kan være lurt å ta det opp på foreldremøter i barnehage og skole. Hvilke løsninger har andre foreldre valgt? Dersom det er særlige utfordringer i nabolaget, kan man lage regler på tvers av hjemmene? Det kan også vært lurt å ha familieråd i hjemmet, der man avtaler ulike tidsrammer sammen med barna.

Horne sier at vi voksne også har forbedringspotensial når det gjelder egen skjermbruk. Og når det gjelder barna, har statsråden noen råd å gi til dem også.

– I dag er de jo på nettet mer enn før for å møte venner og snakke sammen. Vi voksne hadde kanskje en større del av barndommen der vi var sammen, fysisk tilstede. Nøkkelen ligger nok i det å finne en kombinasjon av begge former. Samtidig må vi ikke glemme at mange barn kan være ensomme, og at de kan utvikle vennskap nettopp på internett. På denne arenaen bør voksne ta forholdsregler med barna, slik at man er trygg på identiteten til dem de møter.

Sammen som familie

Når voksne opplever at barna sitter for mye foran en skjerm, da kan det være lurt å ta initiativ til å gjøre noe annet sammen, sier statsråden. Man kan gå på tur, lese, lage mat, eller gjøre noe annet hyggelig. Vi må samtidig huske at barn som har vært i aktivitet hele dagen i barnehage og skole, kan synes at det er avslappende å roe seg ned foran en skjerm.

Barne- og likestillingsministerens erfaringer bunner også ut i å ha oppdratt barn i en periode der mediebruken virkelig eksploderte. Nå er datteren blitt 19 år, og sønnen 25.

– Spør du barna mine, så vil de nok kalle meg «litt i overkant engasjert». I 2005 satt jeg i justiskomiteen og var med på å vedta «groomingparagrafen». Å se at slike utfordringer finnes på nett, har nok påvirket meg mye som mor. Det er mye positivt på nett, men også en del utfordringer. For oss har det vært viktig med åpenhet og tillit, samt gode rammer. Både jeg og barna mine vet hvor grensen går. Datteren min har for eksempel alltid sittet med pc-en i stua, noe som har vært veldig greit for begge parter.

Teknologiutviklingen har mye godt ved seg, påpeker Horne, og hun ønsker at foreldre skal ha dette som utgangspunkt. Barna bruker jo internett i alt fra å utvikle vennskap til å søke opp informasjon. Samtidig er det helt nødvendig at voksne er delaktige og stiller barna spørsmålet: «Hvordan har dagen din vært på internett?»

En spørrende holdning

Mange foreldre føler at de ligger langt bak i utviklingen, og at de ikke har nok kunnskap på mediefeltet til å holde tritt med barna. Her oppfordrer statsråden voksne til å ha en spørrende holdning, og la barna få lære bort litt av alt det de kan om mediebruk.

– Vær tilstede, og ikke vær redd for å spørre barna om det de holder på med på nett. Ha gjerne en utforskende holdning og opplev det de driver med som spennende. Noe av det viktigste er å ha tillit til barna, hvor man tør å undersøke og spørre, men uten å krenke privatlivets grenser.

Det er heller ikke noe mål å være redd for utviklingen, sier statsråden. Barn og unge lever i en mediehverdag med mange muligheter. Som foreldre må man allikevel være klar over utfordringene som finnes, og tydeliggjøre disse ovenfor barna.

Foreldre må ikke tro at ting løser seg av seg selv, de må være aktivt tilstede og støtte barna.

Når Barnevakten spør statsråden om hvilke utfordringer hun vil trekke frem, da nevnes nettmobbing som et særlig problem. Hun mener at det kan være mye enklere å mobbe på nett, ettersom man ikke ser den andres ansikt. I tillegg kan selve formen være mye grovere på nett enn ellers.

– Foreldre må derfor få barna til å forstå at det er like alvorlig å mobbe noen på nett som ellers i livet. Ikke minst finnes det en rekke handlinger som kan være direkte straffbare, og mange foreldre, barn og unge er ikke klar over eksisterende regelverk når det gjelder å dele bilder og hatefulle ytringer. Der har vi voksne et ansvar.