Stygt språk på ni av ti ungdomsskoler

Først litt om undersøkelsen: «Spørsmål til Skole-Norge» er en undersøkelse gjennomført for Utdanningsdirektoratet av NIFU. 237 grunnskoler og 76 videregående skoler, i tillegg til en noen få kommuner og fylkeskommuner, gjennomførte undersøkelsen våren 2025.

Det var rektorene som svarte for barneskoler og ungdomsskoler.

Etterlyser hjelp til faget livsmestring og mediebruk

Mange av rektorene oppgir at de trenger støtte til arbeid med temaet folkehelse og livsmestring (side 26 i undersøkelsen). Eksempler på svar fra rektorene:

• «Skape robuste elever. Samarbeid mellom skole og hjem. Hva og hvordan?».
• «Psykisk helse og håndtering av følelser».
• «Arbeid med levekårsutfordringer i elevmassen».

Av alle som svarte på undersøkelsen, inklusiv de få kommunene, var dette fagene som de etterlyste mest hjelp til:

• Psykisk helse (80 prosent)
• Mediebruk (60 prosent)
• Rusmidler (41 prosent)
• Seksualitet og kjønn (33 prosent)
• Forbruk og person økonomi (31 prosent)
• Levevaner (29 prosent)
• Fysisk helse (16 prosent)

Undersøkelsen sier:

«Til området knytter det seg temaer som skal bidra til at barn og unge lærer å mestre livet på digitale flater – som hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av blant annet digital samhandling med andre (grunnskolen), eller reflektere over egne digitale spor og konsekvenser av disse (videregående).»

Skolene trenger mer støtte til å hjelpe elevene

Listen over gjelder undervisningen, i tillegg oppgir 36 prosent av respondentene at de har behov for støtte til skolens øvrige arbeid med psykisk helse. Flere ønsker blant at helsesykepleier kan være mer til stede på skolen (side 36).

Rapporten sier: «Respondentene gir uttrykk for at de ansatte ved skolene eller i skolesektor ikke innehar tilstrekkelig kompetanse til å håndtere elevenes ikke-faglige og psykososiale utfordringer. » (side 37)

Provoserende språkbruk kan hindre åpne klasseromsdiskusjoner

Åtte av ti mener det er god takhøyde for klasseromsdiskusjoner. Fire av ti mener meningsmangfold er avhengig av læreren:

Påstand: «Å tilrettelegge for meningsmangfold ved vår skole er i stor grad læreravhengig.»

• Helt uenig: 1 prosent
• Uenig: 29 prosent
• Verken enig eller uenig: 30 prosent
• Enig: 28 prosent
• Helt enig: 11 prosent

Påstand: «Ved vår skole fører utfordringer i skolemiljøet (f.eks. provoserende språkbruk) til at åpne klasseromsdiskusjoner ofte er vanskelig å gjennomføre».

• Helt uenig: 13 prosent
• Uenig: 42 prosent
• Verken enig eller uenig: 30 prosent
• Enig: 11 prosent
• Helt enig: 4 prosent

Med andre ord: Kun 15 prosent oppgir at provoserende språkbruk eller lignende er ødeleggende for klasseromsdiskusjoner.

Temaer som kan være vanskelige for klasseromsdiskusjon, er:

• Seksuell legning og kjønnsidentitet
• Religion og tro
• Pågående konflikter, blant annet krigen i Ukraina, og Israel-Palestina-konflikten (side 47).

18 prosent av skolelederne har erfart at det er temaer som unngås av de ansatte i diskusjoner med elevene.

Personangrep og rasistisk og seksualisert språkbruk

Selv om det står rimelig bra til med klasseromsdiskusjonene, rapporterer syv av ti skoleledere at de har utfordringer med elevenes språkbruk generelt.

Spørsmål: «Har dere noen utfordringer med hvordan elevene ytrer seg? (for eksempel personangrep, rasistisk eller seksualisert språkbruk).»

• Ja: 77 prosent (grunnskole)
• Nei: 23 prosent (grunnskole)

Ungdomsskoler svarer slik:

• Ja: 85 prosent
• Nei: 15 prosent

På nesten ni av ti ungdomsskoler er det altså problemer med stygt språk. Utfordringene er større ved store skoler.

Hva slags språkbruk er problematisk?

Skolelederne kunne selv skrive inn hva slags ytringer som er problematiske spå deres skole. Nedsettende språk knyttet til kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet, samt rasistiske og diskriminerende begreper og utsagn.

Les mer om stygt språk

Se mange flere svar om ulike teamer, i undersøkelsen.

Udirs pressemelding om undersøkelsen oppfordrer skolene til å ta i bruk Udirs støtteressurser og Dembras nettressurser.

Barnevakten skrev om stygt språk i forrige magasin som medlemmene får tilsendt på papir eller som PDF: