Dagens foreldre: Nært forhold til barna, men vansker med å regulere skjermbruk

Over 9 av 10 opplever seg selv som en gode foreldre, ifølge en ny undersøkelse i regi av den ideelle medlemsorganisasjonen Voksne for barn. Nesten samme andel sier at barna deler sine gleder, sorger og bekymringer med dem. Noe som kan indikerer at det er god kommunikasjon mellom foreldre og barn.

– Selv om tidligere generasjoner hadde fedre i jobb og mødre som var hjemmeværende, bruker foreldre i dag mer tid sammen med barna sine. Mange opplever seg også som bedre foreldre enn det de selv hadde. Dette er subjektive påstander, men disse tallene støttes opp av Ungdata-undersøkelsen som viser at unge i dag opplever foreldrene som viktige støttespillere i sine liv, sier Signe Horn som er generalsekretær i Voksne for barn.

Over 1000 foreldre svarte på undersøkelsen høsten 2022. Undersøkelsen viser samtidig at ikke alle opplever mestring i foreldrerollen. Og noe av dette skyldes økonomi og aleneforeldre som strever, påpeker Horn.

– En hverdag med høye strømpriser, drivstoffutgifter og høyere lånerenter påvirker husstandene. Mange får dårligere råd og det påvirker også opplevelsen av å mestre foreldrerollen. Hvis man som forelder må bruke tiden på å bekymre seg for om man kan betale regningene, er det langt vanskeligere å finne kapasitet til å være den forelderen man ønsker å være. De med lav utdanning oppgir også i større grad at det er vanskelig å bidra til at barna oppnår gode resultater på skolen og på å gi barna god veiledning angående fremtiden, forteller Horn.

Vanskelig å grensesette nettbruk

Omtrent 4 av 10 foreldre sier at de ikke har god kontroll over hva barna foretar seg på nett, sier Horn. Mange synes også at det er vanskelig å sette grenser, særlig for de over 13 år.

• 43 prosent oppgir at barna bruker skjerm 2-3 timer i løpet av et døgn
• 29 prosent oppgir at barna bruker skjerm 4-5 timer i løpet av et døgn
• De med eldre barn rapporterer høyere tidsbruk enn de med yngre barn
• Foreldre med lavere utdanning rapportere også mer skjermtid for barna sammenlignet med de med høyest utdanning

7 av 10 foreldre mener at barna ser for mye på TV, serier og filmer. Og omtrent halvparten mener at barna tilbringer for mye tid på sosiale medier og gaming. Samtidig mener også en del foreldre at barna bruker for lite tid på gaming (20 prosent) og sosiale medier (15 prosent).

– Så er det jo gjerne slik at foreldre regulerer det de kan regulere. Og da går det gjerne på tidsbruken som er lettere å forholde seg til enn hva slags innhold barna møter på. Det er enkelt å si til barna at de får bruke nettbrett i to timer, men hva de to timene faktisk brukes til er ikke alltid så lett å vite, mener Horn.

Generalsekretæren har noen råd til foreldre for å engasjere seg i barnas nettbruk. Blant annet bør man lage rammer sammen med barna før konfliktene oppstår.

– Snakker man om utfordringer i tide kan man komme konfliktene i forkjøpet. I tillegg gjelder det å ta praten tidlig før barna blir eldre og ikke ønsker foreldres innblanding. Aldersgrenser er også satt av en årsak, og man bør reflektere over hvorfor disse finnes, sier Horn.

Hun oppfordrer også foreldre til å ha klarer regler for skjermbruken. Og her bør de voksne være gode forbilder for egen skjermbruk. Til kontrast: I undersøkelsen oppgir nesten halvparten av foreldrene at de ikke er så nøye på å begrense egen nettbruk når de er sammen med barna.

Mødre gjør mest husarbeid

Til tross for fokus på likestilling de siste årene, er det fortsatt noen forskjeller blant mødre og fedre. Kvinner jobber i større grad i deltidsstillinger.  I tillegg oppgir 95% av kvinner at de tar seg av halvparten eller mer av oppgavene knyttet til barneomsorg. 72% av menn oppgir det samme.

– Dette samsvarer med en del andre undersøkelser som viser at mødre i større grad tar seg av husarbeidet sammenlignet med fedre. Omtrent 1 av 4 mødre oppgir også at de er misfornøyde med omsorgsfordelingen i hjemmet. I de kvalitative dybdeintervjuene kommer det frem at dette kan bli en kilde til konflikt, påpeker Horn.

Vedrørende foreldrerollen bruker foreldre flere kilder for å innhente råd. Nær 7 av 10 spør venner om råd, og 6 av 10 har også benyttet seg av egne foreldre. 4 av 10 har også etterspurt råd fra skole og barnehage. 3 av 10 har innhentet råd fra offentlige tjenester.

Tidsklemme og ideaer

Mange foreldre har store idealer å leve opp til. Bare 12 prosent oppgir at det er uproblematisk å være den type forelder som de ønsker å være.

• Nesten halvparten opplever at tidspress gjør det vanskelig å leve opp til foreldrerollen
• 4 av 10 opplever kombinasjonen av jobb og familieliv som utfordrende (krysspress)
• Omtrent 1 av 5 opplever manglende tid til å prioritere seg selv og sine egne ønsker

– Særlig aleneforeldre kjenner på presset med tid, arbeid og omsorg. Dagens foreldregenerasjon preges av foreldre som kan bidra med kjøring til aktiviteter og annen innsats for at barna opplever fellesskap og vennskap. Aleneforeldre står med dette ansvaret på egenhånd og strekker ikke til, påpeker Horn.

Videre oppgir omtrent 6 av 10 i undersøkelsen et statusjag knyttet til det å ha barn, og at dette oppleves som problematisk.

– Dagens foreldregenerasjon er mer opplyst og reflektert omkring omsorgsrollen enn noen gang. Samtidig må vi sørge for at vi ikke blir slitne av andres vellykkethet. Eksempelvis andre foreldre som legger ut bilder av hvor flinke barna er på fritidsaktiviteter, på skolen og i andre sammenhenger, mener Horn.

Hun fortsetter: Det spørs om ikke en del foreldre bør kreve litt mindre av seg selv. Rammes vi av de stigende forventningenes misnøye? Vi trenger ikke alle å være den forelderen vi drømmer om å være, eller å leve opp til alle forventningene omkring oss. Som oftest holder det at vi gjør så godt vi kan. Og stemmene som er der for å fortelle oss noe annet, er ikke alltid de stemmene vi bør lytte mest til.

Foto øverst: Leszek Glasner / shutterstock