Vil hjelpe foreldre med å sette grenser for skjerm

Det er ikke nødvendigvis skjermen som er skadelig i seg selv, men alt barna kan gå glipp av når skjermen brukes, forteller overlege Margareth Bø Blindheim og psykologspesialist Anna Kvassheim Sannes ved BUP Haugesund.

– For de aller yngste barna så er blikkontakt og det sosiale samspillet med foreldrene noe av det viktigste for deres utvikling. Skjermbruk, enten det er småbarna eller foreldrenes, kan være med på å forstyrre denne kontakten forteller Blindheim.

Hun legger til: For eldre barn kan skjermbruk gå på bekostning av søvn og fysisk aktivitet. Konsekvensen av skjermen og alt det barna går glipp av kan påvirke negativt.

På poliklinikken dukker det opp barn og unge med ulike utfordringer. Og både Blindheim og Sannes opplever at skjermbruk er et tema som går igjen i samtaler med barn og foreldre.

– Samtidig merker jeg også et skifte. Stadig flere foreldre blir mer bevisste på dette med skjermtid. Men det er ikke rart at mange strever når skjermene er så lett tilgjengelig, særlig via håndholdte mobiltelefoner og nettbrett, sier Sannes.

Ett råd om gangen

Blindheim og Sannes har sammen med psykologspesialist John Eric Llera utviklet konkrete skjermråd for barn i alder 0 – 5 år, de over 5 år og til foreldrene selv. Rådene gis av Helse Fonna.

– Først og fremst så ønsker vi økt fokus på tematikken og håper at dette skal oppleves som nyttig for foresatte. Samtidig vet vi at regulering av skjermbruk er vanskelig, enten det er barnas eller foreldrenes egen skjermbruk. Det kan oppleves som overveldende å få en liste med råd som man skal iverksette. Men kanskje kan man starte med et eller to råd og så bygge videre på det, oppfordrer Blindheim.

Det er lettere for foreldre å ha noe konkret å forholde seg til

Flere av rådene er konkrete og omfatter blant annet ingen smarttelefon frem til ungdomsskolealder og at skjerm bør unngås på barnas soverom og før skole og barnehage.

– Vi opplever at det er lettere for foreldre å ha noe konkret å forholde seg til og ikke bare abstrakte råd. Særlig i tilfeller der foreldre strever så slipper de å måtte håndtere både det som er vanskelig og måtte tenke kreativt samtidig, sier Sannes.

Skeptisk til smarttelefonen

Som nevnt er et av rådene at foreldre bør unngå å innføre smarttelefon før ungdomsskolealder. Basert blant annet på anbefalinger fra land som Danmark og Frankrike.

– Her vil det jo være individuelle forskjeller og behov. Og våre råd er generelle og vil ikke være relevant for alle barn i alle situasjoner. Men generelt er det lettere å regulere noe som ikke er med barna hele tiden, slik som en smarttelefon gjerne er. Enten den blir med inn på soverommet eller på lekeplassen med venner. Dermed blir håndholdte skjermer en større utfordring sammenlignet med en TV eller en stasjonær spillkonsoll for eksempel, mener Sannes.

Blindheim stiller seg også spørrende til om barn i barneskolealder virkelig har et behov for en smarttelefon.

– Om de trenger å ringe eller sende meldinger så finnes det andre løsninger. Og om det er underholdning eller spill så er det kanskje bedre å gjøre dette på en større skjerm som en PC, nettbrett eller spillkonsoll i stedet, og som ikke ligger i lomma til barna hele tiden, sier Blindheim.

Begge er likevel tydelige på at for noen familier er vanskelig å overholde dette rådet. Blant annet fordi noen tillater smarttelefon tidligere enn andre, og barna som ikke får lov havner ofte utenfor. Ideelt sett kan foreldre, gjerne i tidlig skolealder, snakke sammen og vurdere i fellesskap å utsette smarttelefondebuten.

Barn trenger hjelp til å regulere egen skjermbruk

Blindheim er bekymret for barn og unge som har for høy skjermtid. Særlig blant de yngste kan det påvirke evne til følelsesregulering, blikkontakt og sosial fungering.

– Barn har ennå ikke utviklet funksjonene i hjernen som er nødvendige for selvregulering. Derfor er de helt avhengige av hjelp fra voksne til å sette gode grenser. Selv voksne strever med å legge bort mobilen iblant, og da kan man i hvert fall ikke forvente at dette er noe som barn skal ordne opp i selv, påpeker Sannes.

Høy skjermtid kan påvirke evne til følelsesregulering, blikkontakt og sosial fungering

Som eksempel regulerer foreldre også mange andre deler av barnas liv.

– Vi hjelper barna med å regulere søvn, mat, følelser og vennskap, så det er helt naturlig å sette rammer omkring skjermbruken til barna også. I tillegg har spill og apper en del mekanismer som er avhengighetsskapende i seg selv. Så det er vanskelig for barn å legge dem bort på egenhånd, sier Blindheim.

Mener foreldre gjør så godt de kan

Blindheim og Sannes vil ikke rekke pekefinger mot dagens foreldre. Tvert imot er de enige i at foreldre i dag gjør så godt de kan.

– Barn og unge har sterk motivasjon for å være på diverse spill og apper. I tillegg har det lenge vært en rådende samfunnsnorm at det er viktig at unge tar teknologien i bruk og å lære å mestre den. En del foreldre har vært bekymret for at barna skal gå glipp av noe dersom de ikke henger med. Samtidig kan nok en del familier med fordel holde igjen på skjermbruken noe, mener Sannes.

Ikke minst bør foreldrene være obs på egen skjermbruk. Og i rådene står det blant annet tips som at foreldre bør sette mobilen på lydløs iblant og heller se på TV sammen med barna enn å bruke håndholdt skjerm.

Les alle de gode rådene her (arbeidet med rådene ble startet før Helsedirektoratet lanserte sine skjermråd, våren 2025).

Les mer:

• • Nye skjermråd fra Helsedirektoratet
  • Hvorfor blir barn og unge så oppslukt av skjermen?
  • Gaming på timeplanen bedret holdninger til søvn, kosthold og fysisk aktivitet
  • Barna vil at foreldrene skal legge bort mobilen
  • Nok en skole strammer inn skjermbruken
  • Slakter nye skjermråd fra Helsedirektoratet

 

Foto: Shutterstock / fizkes

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.