– Vis barna at livet er mer enn kropp og utseende

Selv om det er normalt at barn og unge utforsker egen kropp og identitet, så har det tatt litt overhånd i samfunnet vårt, ifølge Bergem. Synet på «idealkroppen» er blitt mer ensrettet med dagens mediebruk, og barn får hele tiden et press på utseende kastet mot seg.

– Dette kan være særlig ødeleggende for barn som har sin selvfølelse sterkt knyttet opp mot kropp og utseende. Løsningen handler ikke nødvendigvis om å være storfornøyd med kroppen sin. Men det handler om å ikke være så veldig oppslukt av den, og dette kan foreldre støtte opp om. En god selvfølelse kan knyttes opp mot andre ting i livet, som at barna har en hobby de brenner for, eller at de mestrer noe på skolen for eksempel. Det er viktig at foreldre viser ros og anerkjennelse for interesser og områder som er viktige for barna, slik at dette blir løftet opp og fokusert på, sier Bergem.

Ikke kritiser egen kropp

Noen voksne har også en uvane for å snakke negativt om egen kropp, som «at de ikke trener nok» foran barna sine, eller at «buksa begynner å bli trang», sier Bergem. At mor eller far står foran speilet og kritiserer seg selv, det får barna med seg. Men det er ikke verdens undergang å ha et par kilo ekstra på kroppen, og foreldre må ta til fornuften på akkurat det.

– Barna lærer av det vi gjør, og ikke av det vi sier. Så hvis vi har mindre fokus på egen kropp, så blir vi bedre rollemodeller for barna. Det samme kan sies om å unngå å kommentere barnas utseende. Blikk og kommentarer som «er du sikker på at du skal forsyne deg en gang til», er en uting. Også usagte kommentarer kan indusere skam knyttet opp mot matvaner. Man må unngå at man pådytter barna følelser som skam og skyld knyttet opp mot
spisevaner og kropp, sier Bergem.

Det samme gjelder om måten voksne snakker om andre på.

– Når foreldre skal beskrive andre, så kan man beskrive egenskaper i stedet for utseende. I stedet for å si «hun høye», eller «han lille runde», kan man si «hun som har så smittsom latter», eller «han som alltid stiller opp». Knytt beskrivelser til egenskaper og interesser fremfor utseende, er psykiaterens råd.

Press om å være vellykket

Funn fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA viser at det er særlig to områder ungdom kjenner press på, prestasjoner og utseende, sier Bergem.

– Før sosiale mediers inntog kunne man bare sammenligne seg med de man så på gata, og der fantes jo alle slags kropper og fasonger. På nett derimot, sammenligner man seg gjerne med de som fremstår som penere og mer vellykket. Man går ikke inn på sider der det står «normale», eller «lettovervektig.com», men sø-ker heller til filmstjerner, bloggere og modeller. Når man gjør denne sammenligningen mange ganger daglig, vil dette kunne gå utover selvfølelse, humør og livskvalitet, sier Bergem.

Det har blitt snakket mye om presset ungdom opplever om å være vellykket, sier Bergem. Vel så mye kan man snakke om foreldregenerasjonens forsøk på å overbevise barna om deres uendelige potensial.

– Jeg tøyser litt med å si at jeg er 1.64 meter, og har lenge prøvd å bli 1.80 meter høy. Derfor sitter jeg hver kveld og strekker meg og drar i håret, og bare jeg prøver hardt nok, så vokser jeg nok i høyden. Både ungdom og foreldre ler når de hører meg si dette, fordi det er jo helt absurd. Det er minst like absurd å tro at alle kan bli like tynne, pene, ha stram rumpe og six-pack for å leve opp til idealet på sosiale medier og ulike blogger, sier Bergem.

Hun mener at dette allikevel blir en kollektiv vrangforestilling som mange tror på.

– De som ikke klarer å få «idealkroppen» kan føle seg mismodig og mislykket. Selv det å bare være litt overvektig kan bli oppfattet som en slags moralsk svikt og at man mangler viljestyrke til å gjøre noe med det. Dette gjelder ikke bare ungdom, men også voksne. Så mitt råd til foreldre er å slutte å snakke så mye om kropp og utseende, og unngå å kommenter hvordan andre ser ut. Og så må vi gjøre barna oppmerksomme på hvordan en kropp reelt sett kan se ut i virkeligheten, sier Bergem.

Lær barna å være kritiske

Når man ser et bilde av en brun six-pack, eller en tynn, lang kropp i blogger og reklame, så er det ikke sikkert at det ser slik ut i virkeligheten. På samme måte som vi lærer barna å være kritiske til andre ting i livet, må vi også lære dem å være kritiske til bilder de ser på nett.

– Det finnes noe som heter retusjering og redigering av bilder, og det handler om å gjøre barna bevisst på hva avsenderen prøver å oppnå. Hva er det underliggende motivet bak bildet? Er det for å få deg til å kjøpe et produkt eller påvirke deg på en måte? Slike ting vil barna møte på, og derfor må man forberede dem. Ta gjerne en tur til svømmehallen sammen med barna for å få en realitetsorientering om hvordan kropper ser ut i virkeligheten, sier Bergem.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com